For Kristus gav seg sjølv for oss. Han ville fria oss ut frå all urettferd og reinsa oss, så vi kan vera hans eige folk som med ihuge gjer gode gjerningar. Titus 2,14

tirsdag 12. oktober 2010

Kunstkurs i Huset

Jeg var sulten etter dagens bytur, og ville prøve restauranten i Huset på Florvåg. Men der var det bare ungdommer og aktiviteter og malinglukt, til tross for kafé-skiltet utenfor.
Det ble heldigvis ingen bomtur likevel, for jeg fikk lov å gå rundt å se - høstferieuken arrangeres det mange kurs her. Bli med rundt i huset!

Denne veggen med søppel skal bli grå og stilig:


En engelsk kunstner er hyret inn for å gi Askøyungdommen kulturelle opplevelser i høstferien.  I tillegg jobber der tre faste på deltid, og jeg snakket også med en frivillig hjelper. Men altså: Veggen skal sprøytes med grått og gull. Nei SØLV og gull. Ikke alltid like lett å se forskjellen mellom gråhet og sølvskimmer, nei. Den er djup, altså.

En av jentene på kurset vil ikke gå med maledress, man ser pølsete ut i dem. Ikke ett eneste sekund skal man vel noen gang se pølsete ut! -enda jeg ikke så noen gutter der.…?? De var i lydmekkerommet, så jeg:)

Om noen dager er publikum velkommen, det skal bli utstilling av det som skjer i i Ungdommens Kulturhus på Florvåg denne uken.

Jeg for min del syns det er fin utstilling å bare rusle rundt midt i all aktiviteten. Da blir det utstilling av ungdommelig leving, og det er minst like stor stas: Noen rigget til diverse tekniske anlegg. Noen filmet. En klunket på piano. Men de som drev med scenesminke fikk jeg ikke sett i aksjon.

Ett sted ble musikkinstrimenter malt selvlysende:


Men jentas gitar var altfor fin til slikt, hun sang og spilte i stedet så skjønt for oss som sto rundt, med kjøpelakken intakt. Tusen takk! Var det selvkomponert? Hun er omtrent nærmeste nabo til det første huset vi bygget på Ask, men hun ble nok født etter at vi flyttet derfra. Likevel: Kjekt å bo på en øy der man stadig treffer folk med felles referanser. Rikt, er det!

I samme Hus-rom traff jeg en kollega. Altså hokjønn med fotoapparat. Hyggelig! Jeg manglet for en gangs skyld kamera selv, forresten, disse bildene er tatt med mobilen. Men jeg er stolt eier av en selvinnkjøpt overføringskabel mellom mobil og pc, så det ble bloggbilde likevel. Stein Arild blir alltid begeistret over meg når jeg gjør noe teknisk selv.

Snakket litt med en leder også. Han fortalte om ”jordskip” , det må jeg finne ut mer om, og om forskjellen på kulturarbeider- og miljøarbeider-roller. Hva er man egentlig, hva man være, i et Hus fylt av en mangslungen gruppe ungdom, der ikke alle er like lykkelige? - men han og alle andre der er tilsatt som kulturarbeidere. Kommunen vil helst at det bare er dét behovet som skal finnes blant ungdommen her. Ikke noe trøste- og bære-behov.



Men jeg gripes av sårhet.  Kunst og underholdning gjøres til livets hovedinnhold også her (ja, sjølsagt, det er jo et kulturhus). Et annet hovedinnholdet de unge har, er kommunikasjon på nett. Og jeg er sjøl i begge de bransjene.
For det er kjekt å ta bilder. Kjekt å synge, kjekt å skrive!
Og velsigne Huset for alt det kjekke de lar ungdommen oppleve.

Men oppfyllelsen av basisbehovene våre: Mat, klær, varme – får ingen oppmerksomhet i vanlig ungdomskultur – annet enn designen av det. Produksjonen, arbeidet med det, er liksom ikke tilstede for norsk ungdom. Tror det gjør dem ekstremt fremmede for mening. Meningen er jo å overleve!

Og i videste forstand: å leve evig - sammen med Gud.

Ungdommenes sjelelige trøste- og veiledningsbehov er som sagt heller ikke offisielt prioritert i Huset. Men venner finner de vel, jeg fant i alle fall mye bra stemning rundt omkring. Og lederne går sikkert utenfor arbeidinstruksen sin når det behøves....det er bra!

For ikke snakke om ungdommenes åndelige behov - kan aldri tenke meg at de får særlig rom her? Men det spurte jeg ikke om.

-

Jeg er heldig. Det viktigste i mitt liv er Gud – Jesus - å være sammen med, å følge Jesus, han som virkelig redder folk – inkludert å bry meg om min neste. Bry meg om meg selv. Og om skaperverket rundt meg, og om matproduksjonen og samfunnet jeg er en del av. Og til og med om kunsten og leken – krydderet i tilværelsen. Alt dette vil Gud at vi skal ha omsorg for.

Og dette gir virkelig livet mening. Å bry seg! Glede seg, gråte, forstå, delta. Og å få himmelsk samvær og hjelp med alt bryderiet :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar