For Kristus gav seg sjølv for oss. Han ville fria oss ut frå all urettferd og reinsa oss, så vi kan vera hans eige folk som med ihuge gjer gode gjerningar. Titus 2,14

lørdag 4. august 2012

For sikkerhets skyld - fuglemord og eplenetting

Sjelen min stivnet i dag. Det skjedde da jeg oppdaget to døde fugler i hagen, og jeg skjønte at jeg selv var ansvarlig for dødsfallene. Og så skjønte jeg dessuten at drapene var helt unødvendige. Vel, sannsynligvis unødvendige, da.

Fuglene hang i nettet som dekker det ene epletreet vårt. Her er den ene fuglen (den henger nede til høyre på bildet over også):

Det er jeg som har lagt nettet over epletreet. Jeg gjorde det i fjor for å beskytte mot hjort.
Hjorten hadde nemlig spist opp frukten i flere år på rad; i forfjor kom den allerede under blomstringen.
Men i fjor bestemte jeg meg altså for å gjøre noe med saken:
Beskytt treet mot udyrene! Ikke bare grem meg! Gå til aksjon!

Så i fjor fikk jeg faktisk en del epler. I år ser det enda bedre ut - masse fine epler henger røde og lovende på grenene:
Men se! Det henger frukt både innenfor og utenfor nettet. Jeg fjernet nemlig i min latskap ikke nettet i fjor, men lot det henge på over vinteren. I år har det vokst nye grener gjennom nettet - og det vokser epler på både de nye og de gamle greinene.

Men verken eplene innenfor eller de utenfor er oppspist av hjorten!

Da er jo nettet unødvendig, og to fine småfugler har lidd en grusom død. Sikkert ungene deres også, et sted i nærheten.
Ikke rart sjelen inntok forsteiningsmodus så jeg ikke klarte gjøre mer hagearbeid, nei.


Men jeg kunne jo ikke vite at hjorten skulle holde seg borte i år!
Ja, den kan jo ennå komme, men -

Bare i etterpåklokskapens lys og erfaring forstår en at de to fuglene døde unødvendig.
Det er ikke alt en kan vite på forhånd -
- og likevel - - minst to unødvendig døde. Men i fjor døde ingen fugler!!! Hvordan kunne jeg tippe at i år???

Jeg klarte som sagt ikke gjøre mer i hagen. Med sammensnørt bryst ga jeg meg til å tenke over hendelsen - hva minnet den om? Jo, om de strenge reglene man hadde for kristne "i gamle dager": Forbud mot dans, forbudt med kortspill, forbudt med jente-gutte-besøk hos hverandre
- for sikkerthets skyld. For det var så ofte synd og urenhet innblandet i slike sammenhenger.

Alle forbudsreglene var som et stengende nett over epletreet - 

Etterhvert skjønte man jo at man tok knekken på veldig mye liv og glede og sunn livsutfoldelse med slike firkantede regler. Mange glade småfugler døde rett og slett på grunn av dem. Døde inni seg, mener jeg. Åndelig eller sjelelig.

Men nettet - reglene - var egentlig godt ment. Til beskyttelse!

Og de beskyttet sikkert også. De drepte nok ikke bare.

Nå er nettet, reglene, borte fra mange sammenhenger. Og hjorten, fienden, har fritt leide inn til treet, inn til frukten, inn til de kristne - og kanskje kommer hjorten, og kanskje kommer den ikke, hvem vet?


Hvem vet:
Den som har åndelige ører å høre med, og altså kontakt med Herren Gud, kan nok ofte høre en advarsel mot fiender han ikke selv kan se enda - og kan derfor leve nettløst til vanlig, men kan springe og gjemme seg akkurat når det trengs. Hvis han altså både er lydig og lydhør -

Her er den andre døde fuglen, drept av det dumme, unødvendige nettet:
 Og her er noen flere flotte epler, snart modne:
Like fine med og uten nettbeskyttelse! Eller, de er faktisk finest, de som vokser fritt.

Men HVIS hjorten skulle komme, er det de innenfor, de med strenge regler - som har størst sjanse til å overleve -

- inntil jeg kommer og høster dem alle inn:)

Alle eplene som ikke er spist av hjorten, av fienden, de skal jeg høste. Slik Jesus en gang skal hente alle sine, de som altså ikke er slukt av Fienden, eller lokket av Verden - enten han finner dem innenfor eller utenfor et nett av strenge regler.

En annen tanke:
Dersom fienden (hjorten) holdes unna på en annen måte - at den ikke har kommet til stedet enda, eller at noen har skutt den, eller at hele hagen er inngjerdet, eller at en hjortejeger står vakt - så trenger man ikke noe nett over epletrærne.

En bør saktens tenke over på hvilket nivå beskyttelse mot fiender og ondskap skal settes inn.

Tenk på rusmisbruk for eksempel.
Noen har aldri prøvd verken stoff eller alkohol, og er beskyttet av sine gode vaner, eller strenge eller kloke oppdragelse, eller av sitt miljøs ikke-aksept av rusbruk.
Noen har lært måtehold og har selvkontroll og har dessuten andre interessante ting å foreta seg.
Noen kristne finner sin styrke og beskyttelse hos Gud mer direkte.
Mens andre trenger være i fengsel eller på institusjon for å klare motstå fristelsen. De trenger et trangt hjortenett over treet sitt.
Begrenset tilgang; øl- og vinmonopoler, stoff-forbud, stengetider, høye priser osv er en administrativ måte å prøve hjelpe til i beskyttelsen.

For beskyttelse trenger vi alle, av og til.

----------

Bibelvers om å "akte på Herrens verk" - f.eks å legge merke til ting i naturen - det er nemlig en rett og god ting å bruke tid på:

Riv meg ikke bort med de gudløse,
        sammen med dem som gjør urett.

        De taler vennlig med sin neste,
        men deres hjerte er fullt av ondskap.
    Gi dem igjen for det de har gjort,
        for deres onde framferd!
        Gjengjeld dem deres udåd,
        la dem få igjen for sin gjerning!
     De akter jo ikke på Herrens verk,
        på det han gjør med sine hender.

(Salme 28, 3-5 (Davids bønn - der han ber Gud ta seg av straffen av dem som gjør urett - og også ramser opp en del urett oppførsel))




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar