Dette slagordet brukte Unge Venstre i min ungdom. Jeg syntes det var kjempestilig. Det satte ord på uvelheten jeg hadde mht mote, reklame og annen kjøpsforførelse.
Nylig hørte jeg et annet slagord: ”Hvis vi vil bevare innholdet, må vi forandre innpakning”. Jeg tror det er laget med tanke på å få tradisjonsbundne menigheter ut i virkelighet og fritt land – og inn i vår tid. Og særlig det der med ”inn i vår tid”. Gjøre menighetene moderne. Slik at folk kan kjenne seg hjemme der.
Språk er et typisk innpakningspapir. Farge på kirkeveggene og musikkstilen som brukes, er også innpakningpapir og rammer. Lydnivået også.
Når det gjelder med hvilket språk en fortelling fortelles – fortellingen om Jesus - er det åpenbart at man må bruke det språket folket snakker, for at folket skal forstå den. Og språk forandres over tid – derfor trengs det stadig nye bibeloversettelser.
Når det gjelder med hvilket språk en fortelling fortelles – fortellingen om Jesus - er det åpenbart at man må bruke det språket folket snakker, for at folket skal forstå den. Og språk forandres over tid – derfor trengs det stadig nye bibeloversettelser.
Språket skal være vår gode hjelper for å få fram en mening.
Og en ramme skal være vår gode hjelper til å henge opp et bilde. Til å stille ut et budskap.
Men jeg tror at med svære, dominerende rammer og innpakning – uansett om disse er gammeldagse eller nymoderne - så kveles innholdet og budskapet. For noen liker de gamle brune rammene best, mange flere liker dem i sølv og grått eller svart eller hvitt, og atter andre liker dem riktig fargesprakende - men de fleste typer rammer er i stand til å overskygge selve motivet, hvis de er gedigne nok.
Det går fint an å møblere et hus med bare rammer! Det vil ikke virke tomt engang, bare rammene er fancy og fengende nok. Eller dominerende nok. Men litt kjedelig i lengden, ja….og faktisk tomt etterhvert.
Men hvis – unnskyld, viss, ny skrivemåte nå – altså viss det er selve bildet som opptar en – så vil en gjerne at rammen skal være nokså nøytral. Den skal ikke være påtrengende. Den skal være funksjonell, men ikke være så mye ”i seg selv”. Det er bildet som skal fram.
Likevel – den smale kanten rundt bildet er viktig. Jeg liker best dem med moderne, enkel design. Men ikke plast. Grøsj og gru. Det skal helst være høy kvalitet rent fysisk.
En enkel og god og ja – moderne ramme. Der inni skal bildet mitt få henge.
Forresten – hva med rammeløshet? Når rammene bare blir et innvendig stativ, noe som holder bildet opp og utspent uten å vises selv – ja, sannelig, det var en god løsning!
--
Jeg tror det særlig er ungdommen man ønsker skal kjenne seg hjemme i kristen sammenheng (de gamle gjør det jo allerede - det er de gamles kirker). De unge eier nesten bare nye ting, lytter nesten bare til ny musikk – så menigheten bør se nyoppusset ut for at de skal trives der. Og musikken må også være ny - i alle fall verken 30- eller 70-talls. Tror vi i alle fall. Også jeg tror det – til en viss grad.
Men mon tro om det ikke er noe i dagens samfunn de unge trenger – og til dels ønsker selv - å befries fra – materialismen f.eks? Og hvordan skal de befries fra dette hvis menigheten skulle bli så materialistisk, at vi alltid må ha det dyreste og flotteste og mest moderne? Særlig innen lys og lyd og musikkutstyr virker materialismen temmelig påtrengende noen steder. Jeg hørte nylig om en Misjonskirke med lydutstyr til 600.000 kr. Det er mye kollekt, det!
Jeg er ikke imot verken lyd eller lysanlegg jeg altså!
Men jeg tror en enkel liten lampe og en spot, og et par stearinlys kanskje – kan være mer enn nok i de fleste sammenhenger. Fargesprakende lysshow vil fungere som en svært påtrengende ramme i enhver konsert.
Hva er det vi vil tilskuerne (uff, det er da deltakere vi vil ha…) skal huske? Tekstene, ordene, ånden - eller stemningen og showet? Ånd og stemning er to ulike ting! Om de enn lett kan forveksles.
Den som mangler innhold, trenger mye form og innpakning for å holde på interessen.
Ja, det er, når jeg tenker meg om, faktisk en ren fattigdomserklæring å satse tungt på form og innpakning.
Og det vil jo en med dybde forstå rent intuitivt – og holde seg unna.
Så jeg fristes til å si JA til de med dyp jord – vi gidder ikke holde på med alt det der ytre, det som de overfladiske er opptatt av – men det ytre som tross alt må være der, synes jeg absolutt bør være fra vår egen tid ja. Og av bra kvalitet. Så folk kan kjenne seg igjen og forstå at evangeliet er for normale folk.
Og at vi verdsetter det solide og skikkelige.
Men av og til, en sjelden gang, da slår vi på stortromma og fyrer opp med raketter og lys og lyd og en masse festlige effekter. For da skal det virkelig feires.
Og til dét kan vi leie Grieghallen…
Jeg mener, vi trenger ikke gjøre hvert eneste lille Gudshus om til en storslagen konsertsal, og slett ikke hvert møte!
Her er et bilde fra en konsert jeg nylig var på. Hyggelig, enkelt og omtenksomt pyntet lokale. Jeg tror folkene her har hatt evner, men ikke særlig mye penger å rutte med:
Dette lokalet tilhører "verden". Men såpass må vi da kunne få til i alle våre egne kirker også, uansett hvor små de skulle være. Det finnes mye å lære der ute! Både jeg og "verden" koste oss på dette enkle stedet. Skjønt jeg vet ikke hva mikrofonene der kostet - men er det NOE de burde bruke penger på akkurat der, så var det akkurat dét. Gode mikrofoner & sånn. Målrettet (og om nødvendig kostbar) innsats på det som virkelig teller, er en bra ting.
Men for å bruke begrepene fra starten av dette stykket: Faren i kristen-Norge er vel at vi bruker mye mer innpakningspapir enn nødvendig. Det kan være både dyrt for giverne, virke dominerende over budskapet - og være skikkelig egoistisk, hvis pengene ville gjort bedre nytte et annet sted.
Relevante bibelvers:
Luk. 16, 19-25:
Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21 Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.
Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. ‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine.(...)
Luk. 6, 21-25:
Salige er dere som nå sulter,
dere skal mettes.
Salige er dere som nå gråter,
dere skal le.
(......)
Men ve dere rike,
dere har alt fått deres trøst.
Ve dere som nå er mette,
dere skal sulte.
Ve dere som nå ler,
dere skal sørge og gråte. (Jeg: Nei til for mye underholdning her???)
2. Kor. 4,2:
Vi har tatt avstand fra all fordekt og skammelig ferd, vi bruker ikke knep, og vi forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt anbefaler vi oss selv idet vi vender oss til hvert menneskes samvittighet. (Paulus)
1. Kor. 2, 1-3:
Da jeg kom til dere, brødre, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds vitnesbyrd. For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet. Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere.
Jeg la ikke fram mitt ord og mitt budskap med overtalende argumenter og visdomslære, men med Ånd og kraft som bevis. For jeg ville ikke at deres tro skulle bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. (Paulus) (Jeg: Han brukte sikkert ikke spotlights eller andre effekter heller - eller hva som kunne være in i den tiden (trolig talekunst))
Det finnes også et flott bibelvers om at Herren vil ha både gammel og ny mat i sitt hus. Altså både tradisjonelt stoff og nye sanger vil han ha i menigheten. Jeg har ikke funnet verset enda, hjelp meg noen?
Men for å bruke begrepene fra starten av dette stykket: Faren i kristen-Norge er vel at vi bruker mye mer innpakningspapir enn nødvendig. Det kan være både dyrt for giverne, virke dominerende over budskapet - og være skikkelig egoistisk, hvis pengene ville gjort bedre nytte et annet sted.
Relevante bibelvers:
Luk. 16, 19-25:
Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21 Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.
Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. ‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine.(...)
Luk. 6, 21-25:
Salige er dere som nå sulter,
dere skal mettes.
Salige er dere som nå gråter,
dere skal le.
(......)
Men ve dere rike,
dere har alt fått deres trøst.
Ve dere som nå er mette,
dere skal sulte.
Ve dere som nå ler,
dere skal sørge og gråte. (Jeg: Nei til for mye underholdning her???)
2. Kor. 4,2:
Vi har tatt avstand fra all fordekt og skammelig ferd, vi bruker ikke knep, og vi forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt anbefaler vi oss selv idet vi vender oss til hvert menneskes samvittighet. (Paulus)
1. Kor. 2, 1-3:
Da jeg kom til dere, brødre, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds vitnesbyrd. For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet. Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere.
Jeg la ikke fram mitt ord og mitt budskap med overtalende argumenter og visdomslære, men med Ånd og kraft som bevis. For jeg ville ikke at deres tro skulle bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. (Paulus) (Jeg: Han brukte sikkert ikke spotlights eller andre effekter heller - eller hva som kunne være in i den tiden (trolig talekunst))
Det finnes også et flott bibelvers om at Herren vil ha både gammel og ny mat i sitt hus. Altså både tradisjonelt stoff og nye sanger vil han ha i menigheten. Jeg har ikke funnet verset enda, hjelp meg noen?
