Soldater - gode, flinke og dårlige - Behring Breivik

En kommentar til 22/7 - saken.


Jeg fikk meg fortalt i helgen at hedersmannen Erik Bye var med i motstandskrigen mot Tyskland 1940-45. Han hadde fienden – tyskeren – i geværsiktet, og kunne fyrt av. Da tok den tyske soldaten hjelmen av og tørket svetten i redsel – og dermed fikk Bye se ansiktet hans. Menneskeligheten hans. Du-et hans.

Da lot han være å skyte.
Fienden fikk leve.

Så Bye var en dårlig soldat.

Men åpenbart et godt menneske.

Mens Behring Breivik av mange blir anklaget for å mangle et DU. Altså at han ikke ser at det er (med)mennesker han drepte. Han ser bare seg selv, JEG,  og sin egen sak. SAKEN.
Han ser ikke noen andre, eller de andres personlige DU.

Soldatene våre i Afghanistan har visst vært flinkere i møte med fienden enn Erik Bye. De har drept ved behov. Hvor mange, eller om de har drept utenom behov også, eller latt være å drepe når de burde drept, vet jeg ikke. De har i alle fall drept fiender. For det har virket nødvendig, i selvforsvar, og de har vært trenet til det. De  har dessuten gjort det etter ordre. De er selv på et vis uansvarlige, og får trolig trøst, støtte og heder etter endt handling. Ordren deres kommer fra deres militære ledere – men dypest sett fra Stortinget som har sendt dem dit.

Jeg for min del har vært skeptisk til denne ordren i alle år. Jeg synes ikke vi har særlig mye i andre land å gjøre, særlig land vi ikke har noen avtaler med.
Historien viser jo at slik innblanding som oftest ikke fører noe godt med seg, annet enn i aller første fase av innblandingen, da voldsnivået pleier synke.

----

Anders Behring Breivik tok medisiner og trente og psyket seg opp i flere år for å unngå å gjøre samme feilen som Bye. Han ville være en bedre soldat i sin egen krig. En som ikke vek når det gjaldt. Og han har vært meget dyktig. Saklig vurdert. Selv om det virker fryktelig kaldt å si det.

Saklighet vurderes som kulde i våre dager.

Jeg finner Breiviks valg – nei, erkjennelse - av fiende temmelig logisk og målrettet, til og med trolig ikke-hatsk (han skjøt ikke muslimene) - gitt hva han er redd for og uenig med.

Det er temmelig drøyt å påstå at han ikke ser eller har sans for andre mennesker, selv om han har drept noen av dem. Fortell våre Afghanistan-soldater dét!

Men Anders Behring Breiviks ordre kommer ikke ovenifra.
Han gir selv sine ordrer – til seg selv.
Og dét er hans synd: Hans overlegenhet, hans stormannsgalskap, hans ignoranse for demokrati, folkets valg og Storting.
Han setter seg selv til Gud over rett og galt, til Herre over andres død og liv.

Og sånt gjør vi sannelig rett i å straffe - det vil si, vi straffer disse holdningers handlinger, deres utslag i praksis. De var sannelig onde. Selve holdningene, verdiene og meningene får vi overlate til Gud å straffe, det er han som kjenner hjertene.

Ellers ble det visst temmelig mange andre vi også burde sende rett i fengsel.

Bibelen er forresten svært klar på at hovmod og stolthet er alvorlige synder.

Jak. 4,6:
"Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir han stor nåde"

Ordsp 16,18:      
"Stolthet fører til undergang, og hovmod står for fall"

Jer. 48, 25-31:
 "Moabs horn er hogd av,
        hans arm er brukket, sier Herren.
        Gjør Moab drukken,
        for han har hovmodet seg mot Herren.
        Så kan han ligge der og spy
        og bli til spott, han også.
....
Vi har hørt om moabittenes stolthet,
        hvor selvgode de er,
        om deres overmot, stolthet og hovmod,
        hvor overlegne de er i sjel og sinn.
        Jeg vet hvor frekke de er, sier Herren,
        jeg kjenner deres tomme skryt.
        Uredelige er de i alt de gjør.
        Derfor jamrer jeg over Moab,
        skriker for hele Moabs skyld
        og sukker over mennene fra Kir-Heres."

Om å lyde myndighetene, og myndighetenes oppgave:
1. Pet. 1, 13-14:
Dere skal for Herrens skyld underordne dere under enhver myndighet blant menneskene, enten det er keiseren, den øverste, eller landshøvdingene som han har utsendt; de skal straffe dem som gjør det onde, og påskjønne dem som gjør det gode. 


Paulus om samme sak:
Rom. 13, 1-5:
Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud.  2 Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot det Gud har bestemt, og de som gjør det, skal få sin dom.  3 For de som styrer, skal ikke skape frykt hos den som gjør det gode, men hos den som gjør det onde. Vil du slippe å frykte myndighetene, så gjør det gode, og du skal få ros.  4 Styresmakten er en Guds tjener, til beste for deg. Men gjør du det onde, har du grunn til å være redd. For styresmakten bærer ikke sverd uten grunn, men er Guds tjener som skal fullbyrde hans straff over den som gjør det onde.  5 Derfor er det nødvendig å være lydig, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld.

Men enda mer enn myndighetene, skal en lyde Gud, dersom der er motstrid:
Ap. gj. 5, 29:
Men Peter og de andre apostlene svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.

Til slutt et vers om innvandrere:
3. Mos. 19, 33-34:
"Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud."
Her står det vel å merke ikke at man har plikt til å åpne opp for enhver som banker på døra, det står bare om å elske dem som allerede bor i landet.


PS
Breiviks narsissisme er jo muligens der som en tilleggsfaktor. Jeg kan vanskelig dømme om det. Narsissist må uansett vel de fleste bli som har så lite kontakt med verden som Breivik har hatt de siste årene, enten man var slik på forhånd eller ikke.

Men man fratar ikke folk deres menneskelighet selv om de er dyktige soldater, og selv om de har en Sak de brenner for - og ikke engang om de selv har ofret sin medmenneskelighet.
Den trenger jo ikke være ofret på alle områder. Breivik oppfører seg vennlig i retten.
Og den kan ligge der og slumre - til den kanskje en gang våkner i et voldsomt mareritt - og trøste Breivik da.

USA-bilder

Jeg var i Pittsburgh i påsken, i Pennsylania. Staten ligger i midten til høyre på USA-kartet.
Her er noen av de fineste bildene mine derfra:

 Zoo. Akvarieavdelingen.

Isbjørn, sett innenfra en annen glasstunnell:

 

Knust egg, fra kirkelig eggjakt for barnefamilier:

 

 Vår mellom skyskraperne

Se byen min!

Det er forresten et tog med 113 vogner (de talte dem) som ruller forbi i bakgrunnen.

Gjerdet i bakgrunnen ble malt om mange ganger på den uken vi var der.

Fuglehagen; papegøyemating for 3 dollar juicebegeret:

Det var disse jeg var sammen med i fuglehagen. 

Hvit og svart under The American Eagle:

Hvert år laget studentene i en bestemt kunstklasse på Carnegie Mellon University et slikt kunstverk med selvforevigelse:

Vårpyntet by:

 

"Cathedral of Learning" i bakgrunnen. Vi fikk ikke komme inn pga bombetrussel. University of Pittsburg hadde fått 18 bombetrusler mot seg hittil i år. Noen studenter hadde dradd hjem i angst.

 Sjokoladetre i Phipps Conservatorium:

Den kinesiske hagen, også i Phipps Conservatorium. Der var nok mer imponerende hager enn denne, men her smiler min venninne så fint i fremgrunnen:

På besøk hos venner i West Virginia:

Fra Pittsburg Sentrum. Kirker overalt!

 Bildet under er fra den første dagen, 29. mars. Vi kom midt i den mest intense blomstringen. Men den var i år en måned for tidlig.

Nydelig!