Brev til ungdommen - om Jesus

Kjære ungdom,

Jeg er fortvilet over tanken på at så få av dere har fått muligheten til å velge Jesus. Dere har fått høre så lite om ham. Og så lite om Gud, fra noen som kjenner ham.

Jeg ønsker at barn og unge her i landet kunne få ha Jesus i hjertet. Ha ham der, og hans gaver og verdier som er: Trygghet, fred, sannhet, glede, meningsfullhet, renhet, hjelp i rette tid, rettferdighet, mot, integritet og mange andre fine ting. Frihet, håp. Arbeidslyst, medfølelse. Styrke. Ekthet. Kjærlighet. Framtidstro. Ydmykhet, vennlighet, overbærenhet. Utholdenhet, styrke til å tåle.

Det er slike ting Jesus fyller sine folk med.

Jo nærmere man lever Jesus, jo mer slikt blir man fylt med. «Åndens frukter», kalles disse egenskapene. Åndens gaver, åndens frukter. Jesu Ånd i vårt indre skaper slike ting i oss.

Folk med slike frukter har det bra inni seg. De er gode for andre å være sammen med også.

Forutsetningen for å få det slik, er at man har tatt imot Jesus i hjertet. Og vil ha Jesus til lærer, herre, hjelper, frelser og venn. Og at man er lydig til det man skjønner at Gud vil vi skal gjøre.

Hvem er Jesus?

Levde for 2000 år siden i Israel. Født av Maria, men ingen jordisk far. Dvs Guds sønn, helt bokstavelig.

Eldst i en stor søskenflokk (minst 5 barn), de andre hadde Marias mann Josef som far. Bodde i byen Nasaret som barn, flyttet siden til Kapernaum, der han samlet rundt seg en stor flokk disipler. De fulgte med ham rundt i Israel, der han forkynte om «Guds rike» - om hvor verdifulle menneskene er for Gud, om hvordan Gud tenker – om hva som virkelig har verdi. Om overlegenhet og sjølgodhet, om barmhjertighet og ydmykhet.

Han helbredet syke og gjorde hjelpsomme og medfølende under overalt hvor han kom. Blant annet skaffet han mat til enorme menneskemengder, gjorde vann til vin under et bryllup, kastet ut vonde ånder (dvs helbredet gale mennesker), fikk døde til å bli levende igjen (bibelen forteller om 3 slike oppståtte døde), gikk på vannet og fikk naturen til å lyde seg (stanset vind og bølger, drepte et tre med sine ord).

Jesus bemerket seg også med at han holdt lag med de små i samfunnet; også tollere (sett på som landssvikere) og syndere. Men han besøkte også folk i høye stillinger.

Han sa ofte «dine synder er deg tilgitt» til de han helbredet. Han sa han hadde makt til å tilgi. Altså slik at menneskene ble rene i Guds øyne, uten synd, når Jesus sa det. Han «bar verdens synd», sa døperen Johannes om ham. Alle i Israel på den tida visste at Gud ikke tålte synd, og at man måtte være tilgitt eller syndfri for å få være nær Gud. Jesus satte altså mennesker i en slik syndfri stilling i forhold til Gud.

Han ble svært populær blant folk flest, men store deler av landets elite var redde og rasende på ham. Han gav uttrykk for at han hadde et svært nært forhold til Gud, og kalte Gud for sin far. Jesus kom «utenfra», ikke fra de vanlige presteskolene, og satte det vanlige presteskapet helt i skyggen. Han kritiserte dem kraftig for hykleri og urenhet.

Ingen andre har noen gang gjort slike undre som ham, og levd slik som ham. Ikke så mange, og kanskje ikke så store undre. Men rett som det er, hører vi om kristne, dvs slike som tror på Jesus, som også har fått diverse undre til å skje. Dette skjer oftere i land med lavt utdanningsnivå, der folk ikke har lært kritisk/vantro tenkning i sin kultur. Det kreves tro for å ta imot et under.

Jesus ble drept på et kors. Misunnelige prester og skriftlærde sto bak.

Men etter tre dager sto han opp igjen fra de døde – «døden kunne ikke holde på ham». Han viste seg for over 500 mennesker til sammen, i løpet av en 40-dagers periode. De tolv disiplene fikk treffe ham flere ganger. Og så ble han fysisk, levende, løftet oppover mot himmelen. Og forsvant. Men siden er det mange, mange som har vitnet om at de også har hatt korte, uforklarlige besøk av Jesus. I 2000 år har det vært slik.

Da Jesus døde på korset, var det å regne som et offer for alle menneskers synder. Jesus bar våre synder på seg, opp på korset. Jesus gjorde seg til ett med våre synder. Gud syntes det var et grusomt syn, og straffet ham med døden – straffet med å forlate Jesus. Men han sto altså opp igjen – han smakte døden for oss, men ble ikke værende.

Hva trodde Jesus på?

Jesus trodde på Det Gamle Testamente, dvs trodde på de gamle jødiske skriftene – og altså på den Gud vi finner der. Det samme som de fleste andre i Israel også trodde på. Men han forsto skriftene mye bedre enn alle andre. Han tok dem svært på alvor. Men han satte seg også over det som sto der. Han forlangte enda mer renhet og moral enn bibelens skrifter. Men samtidig var han mye mer nådig. F.eks. står der at en som blir grepet i hor, skal steines. Men Jesus lot være å dømme en slik kvinne en gang, og sa i stedet at hun ikke skulle synde mer.

Jesus vandret helt tett med Gud, sin far, og var helt lydig mot ham. Men til gjengjeld kunne han administrere, kunne bruke fritt av - Guds makt.

Han var full av nåde og sannhet.

Han var slik som Gud.

Jesus har fått all makt i himmel og på jord, fortalte han sine disipler like før han dro til himmelen, 40 dager etter at han var stått opp fra de døde.

Jesus ønsker at alle mennesker skal bli disipler – dvs elever – av ham selv, og lære å bli slik som Jesus, gjøre slik som Jesus.

Jesus ville – og vil - at hans disipler skal gjøre alle verdens mennesker til disipler av Jesus. Han vil at vi skal føre våre medmennesker til ham, og lære dem å holde alt han har sagt. Jesu bud kan sammenfattes i dette: at vi skal elske Gud og hverandre.

Utover i evangeliene blir det stadig klarere at Jesus ser seg som helt ett med Gud - han tar bl.a imot tilbedelse. Selv om det er strengt forbudt å tilbe noen andre enn Gud, i følge de 10 bud i GT. Jesus bruker også uttrykket "Jeg er" noen ganger, på en slik måte at folk falt til bakken. "Jeg er" er navnet Gud ga seg selv i Det Gamle Testamentet. Så kristendommen skiller ikke så skarpt mellom Gud og Jesus.  Jesus er Gud på jorda. 
Det var særlig dette som provoserte jødene - at Jesus gjorde seg lik Gud.

Nå er Jesus i himmelen, han sitter ved Guds høyre hånd og ber for oss. Sin ånd har han sendt til alle oss som tror på ham, for at vi fremdeles skal kunne ha kontakt, selv om Jesus er borte fra jorda.
Jesus skal komme igjen til jorda - for å hente de som tror på ham, for å styre jorda i tusenårsriket, og for å dømme levende og døde. Disse hendelsene kan ligge langt fra hverandre i tid, men mange kristne tror det må være kort tid til Jesus kommer for å hente de som tror på ham.

Samme tekst, større skrift:

Kjære ungdom,
jeg er fortvilet over tanken på at så få av dere har fått muligheten til å velge Jesus. Dere har fått høre så lite om ham. Og så lite om Gud, fra noen som kjenner ham.

Jeg ønsker at barn og unge her i landet kunne få ha Jesus i hjertet. Ha ham, og hans gaver og verdier som er: Trygghet, fred, sannhet, glede, meningsfullhet, renhet, hjelp i rette tid, rettferdighet, mot, integritet og mange andre fine ting. Frihet, håp. Arbeidslyst, medfølelse. Styrke. Ekthet. Kjærlighet. Framtidstro. Ydmykhet, vennlighet, overbærenhet. Utholdenhet, styrke til å tåle.

Det er slike ting Jesus fyller sine folk med.

Jo nærmere man lever Jesus, jo mer slikt blir man fylt med. «Åndens frukter», kalles disse egenskapene. Åndens gaver, åndens frukter. Jesu Ånd i vårt indre skaper slike ting i oss.

Folk med slike frukter har det bra inni seg. De er gode for andre å være sammen med også.

Forutsetningen for å få det slik, er at man har tatt imot Jesus i hjertet. Og vil ha Jesus til lærer, herre, hjelper, frelser og venn. Og at man er lydig til det man skjønner at Gud vil vi skal gjøre.

Hvem er Jesus?

Levde for 2000 år siden i Israel. Født av Maria, men ingen jordisk far. Dvs Guds sønn, helt bokstavelig.

Eldst i en stor søskenflokk (minst 5 barn), de andre hadde Marias mann Josef som far. Bodde i byen Nasaret som barn, flyttet siden til Kapernaum, der han samlet rundt seg en stor flokk disipler. De fulgte med ham rundt i Israel, der han forkynte om «Guds rike» - om hvor verdifulle menneskene er for Gud, om hvordan Gud tenker – om hva som virkelig har verdi. Om overlegenhet og sjølgodhet, om barmhjertighet og ydmykhet.

Han helbredet syke og gjorde hjelpsomme og medfølende under overalt hvor han kom. Blant annet skaffet han mat til enorme menneskemengder, gjorde vann til vin under et bryllup, kastet ut vonde ånder (dvs helbredet gale mennesker), fikk døde til å bli levende igjen (bibelen forteller om 3 slike oppståtte døde), gikk på vannet og fikk naturen til å lyde seg (stanset vind og bølger, drepte et tre med sine ord).

Jesus bemerket seg også med at han holdt lag med de små i samfunnet; også tollere (sett på som landssvikere) og syndere. Men han besøkte også folk i høye stillinger.

Han sa ofte «dine synder er deg tilgitt» til de han helbredet. Han sa han hadde makt til å tilgi. Altså slik at menneskene ble rene i Guds øyne, uten synd, når Jesus sa det. Han «bar verdens synd», sa døperen Johannes om ham. Alle i Israel på den tida visste at Gud ikke tålte synd, og at man måtte være tilgitt eller syndfri for å få være nær Gud. Jesus satte altså mennesker i en slik syndfri stilling i forhold til Gud.

Han ble svært populær blant folk flest, men store deler av landets elite var redde og rasende på ham. Han gav uttrykk for at han hadde et svært nært forhold til Gud, og kalte Gud for sin far. Jesus kom «utenfra», ikke fra de vanlige presteskolene, og satte det vanlige presteskapet helt i skyggen. Han kritiserte dem kraftig for hykleri og urenhet.

Ingen andre har noen gang gjort slike undre som ham, og levd slik som ham. Ikke så mange, og kanskje ikke så store undre. Men rett som det er, hører vi om kristne, dvs slike som tror på Jesus, som også har fått diverse undre til å skje. Dette skjer oftere i land med lavt utdanningsnivå, der folk ikke har lært kritisk/vantro tenkning i sin kultur. Det kreves tro for å ta imot et under.

Jesus ble drept på et kors. Misunnelige prester og skriftlærde sto bak.

Men etter tre dager sto han opp igjen fra de døde – «døden kunne ikke holde på ham». Han viste seg for over 500 mennesker til sammen, i løpet av en 40-dagers periode. De tolv disiplene fikk treffe ham flere ganger. Og så ble han fysisk, levende, løftet oppover mot himmelen. Og forsvant. Men siden er det mange, mange som har vitnet om at de også har hatt korte, uforklarlige besøk av Jesus. I 2000 år har det vært slik.

Da Jesus døde på korset, var det å regne som et offer for alle menneskers synder. Jesus bar våre synder på seg, opp på korset. Jesus gjorde seg til ett med våre synder. Gud syntes det var et grusomt syn, og straffet ham med døden – straffet med å forlate Jesus. Men han sto altså opp igjen – han smakte døden for oss, men ble ikke værende.

Hva trodde Jesus på?

Jesus trodde på Det Gamle Testamente, dvs trodde på de gamle jødiske skriftene – og altså på den Gud vi finner der. Det samme som de fleste andre i Israel også trodde på. Men han forsto skriftene mye bedre enn alle andre. Han tok dem svært på alvor. Men han satte seg også over det som sto der. Han forlangte enda mer renhet og moral enn bibelens skrifter. Men samtidig var han mye mer nådig. F.eks. står der at en som blir grepet i hor, skal steines. Men Jesus lot være å dømme en slik kvinne en gang, og sa i stedet at hun ikke skulle synde mer.

Jesus vandret helt tett med Gud, sin far, og var helt lydig mot ham. Men til gjengjeld kunne han administrere, kunne bruke fritt av - Guds makt.

Han var full av nåde og sannhet.

Han var slik som Gud.

Jesus har fått all makt i himmel og på jord, fortalte han sine disipler like før han dro til himmelen, 40 dager etter at han var stått opp fra de døde.

Jesus ønsker at alle mennesker skal bli disipler – dvs elever – av ham selv, og lære å bli slik som Jesus, gjøre slik som Jesus.

Jesus ville – og vil - at hans disipler skal gjøre alle verdens mennesker til disipler av Jesus. Han vil at vi skal føre våre medmennesker til ham, og lære dem å holde alt han har sagt. Jesu bud kan sammenfattes i dette: at vi skal elske Gud og hverandre