Kontakt med døde

- et leserinnlegg i "avisa nordland".

 Skrevet etter at vi sang "Jeg vil stå opp for deg" i menigheten - og jeg skjønte at dét burde jeg gjøre:

For noen uker siden hadde avisen her et stort oppslag om en dame som kan snakke med de døde. Hun hadde visst samlet stappfullt hus i Bodø.

Jeg er kristen, og en av de viktigste tingene jeg har forstått, er at jeg må ta bibelen på alvor. Bibelen bekrefter at det går an å ha kontakt med døde mennesker – den forteller bl.a om kong Saul som fikk en dame til å mane fram hans gamle rådgiver, profeten Samuel. Og den døde Samuel kom, og et par sanne og skremmende ting sa han også, men det var galt av Saul å gjøre dette. Les 1. Samuel kap 28.

For det er ikke alt som går an, som er rett og godt!

Jeg vet ikke hvorfor slik gjenferds- og åndemaning er galt – annet enn at det intuitivt er noe redselsfullt ved det, og det naturlige og intuitive skal man ikke kimse av - men Gud gir altså i tillegg i bibelen tydelig beskjed om at slikt skal vi ikke gjøre.

Det er nok best for oss å ta Gud på ordet her. Ha ikke kontakt med døde mennesker. Og oppsøk ikke, og del ikke erfaringen til andre som gjør det heller. Heleren er like god som stjeleren. Les  f.eks 3. Mos 19,31 og 20, 16. Man blir ”uren” av slikt, står det.

Men har du allerede gjort det i din nysgjerrighet eller i din fortvilelse eller hva – så kan du be Gud om tilgivelse og hjelp. Jesu blod både renser oss for våre synder, og kan lege våre sjelers skader. Dét sier bibelen også – les Jesajas kap 53.

Og husk at Jesus er sterkere enn døden – han har stått opp fra den og blitt helt og levende menneske igjen. Han både kan og skulle vi ha kontakt med – i ånden. Dét både sier bibelen, og jeg har selv erfart hvor fint det er. Han var jo på jorden i bare seks uker etter at han ble levende igjen, og så dro han til himmelen, så kontakten må foreløpig være åndelig. Det er slik kontakt vi har fått ånden vår til. Til kontakt med levendeJ. Og til kontakt med Gud, som jo er den Virkelig Levende Livgiveren.