Graslengde, KrF og respekt

"KrF-velgere har det lengste gresset", leste jeg et sted. De steller altså minst med hagene sine.

Virkelig? Det var leitt. De er jo mine. Sprer vi mindre skjønnhet enn andre? Hvorfor?

- Fordi KrF har flest gamle, skrøpelige, velgere som ikke orker mer i livet?
- Fordi velgerne deres og kristne generelt legger mer vekt på det indre - vennlighet, bønn, lovsang og slikt - enn på det ytre?
- Fordi kristne er blitt så vant til å lene seg på nåden at de ikke gidder anstrenge seg med noe som helst??? Huff, for et fælt forslag.
- Fordi de ikke ser at en stelt plen er vakkert? Er de blinde for skjønnhet? Dét tror jeg i alle fall ikke...
- Fordi de ikke bryr seg med ytre statussymboler og sitt gode rykte? Det er bare pga slikt at andre holder plenene sine...?
- Fordi KrF-ere ikke bryr seg med å glede naboene, i alle fall ikke på den måten? De tror kanskje at det sosiale betyr alt?
- Fordi KrF-ere har dårligere tid enn andre, kanskje pga alt frivillig arbeid utenfor heimen?
- Fordi søndagsarbeid er forbudt for dem, og det er den dagen de kunne hatt tid til plenklipp, etter kirken selvsagt?

Eller er det bare en ondsinnet løgn, dette at KrF-graset er så langt? Hørte en komiker på TV i går si at egentlig var de ikke så mye ute etter FrPere som dummet seg ut - det hadde vært mye mer stas med en KrF-er som horekunde -

Vel, sannsynligvis er det med graslengden sant.
Hvorfor - vet jeg ikke. Jeg heller mest til alderdomsforklaringen.

Men graslengden kan ellers stemme godt med mitt inntrykk av at kristne ikke lenger legger særlig vekt på forvalteransvar mht natur og skaperverk. Du finner dem stort sett heller ikke i miljø- og naturvernorganisasjoner, i alle fall er det min erfaring. Det er "kjærlighet" som er ordet for dem. Og "Respekt for liv" betyr først og fremst nei til abort, og å være snill med sine barn og kjæledyr. Men jeg må si jeg blir rørt når jeg treffer en kristen hage- eller naturelsker som ærer skaperen med et vakkert rosebed eller en fint stelt gård. Men da er vedkommende vanligvis godt oppe i årene, dessverre.

Herr Dencker  på over 80 i Florvågbakken er en slik person. Hvor mange ganger har jeg ikke gledet meg over hagen hans når jeg har gått forbi! Og kjent på takknemlighet for strevet hans?

Jeg spurte en kar i Åfjord nylig, om hvem jeg skulle gå til når jeg ville forhøre meg om bedehus og kristenliv i bygda hans. Jeg hadde nemlig sett et tilsynelatende forlatt bedehus og blitt nysgjerrig. Han svarte med et navn på en person som han omtalte som "en veldig stødig og solid dame". Da jeg kom til gården hun bodde, var der flere leiligheter og dører der. Da valgte jeg ut den ryddigste inngangen med de fineste blomstene utenfor, der graset var vakrest klippet - like kort helt ute i kantene også. Siden han der mannen hadde slik en respekt for henne, var det her hun måtte bo.

Og dét var det. Her bodde den kjekke, eldre, reflekterte og imøtekommende kristne damen. Jeg fikk hjemmelaget saft og en god prat på terrassen med henne.
Hun tilhørte forresten et annet bedehus - en slik person lar nemlig ikke gudshuset sitt stå tomt og nakent. Hun fyller det med liv og skikkelighet - akkurat slik hun gjør med hagen sin:)

Hvis hun da ikke er helt alene om alt - da kan det meste bli for tungt for selv den beste av oss.


Er det forresten derfor landets hager ikke blir holdt som før? Vi er blitt så enslige?? Men ikke kristne mer enn andre, vel -