En mandags-dagbok: Kirketing og hukommelsesproblemer.

Denne dagen har vært full av statskirkeaktiviteter.

Eller ikke: For i dag ble den grunnlovsparagrafen fjernet som slo fast at Norge er et evangelisk-luthersk kongerike - altså et land med statskirke.
Nå er staten og kirken skilt.

Men det var det overhodet ingen som snakket om.

Ikke da jeg var på hobbykafeen i menighetsuset i formiddag. Der var vi 13 damer og 1 mann.
Ikke da jeg var på kirkegårdsdugnad i ettermiddag heller. Der var vi 30 frivillige, både kvinner og menn, unge og eldre.
Og ikke da jeg var på kirke-misjonsforening i menighetshuset rett etterpå. Der var vi 5 damer; den harde kjerne som til og med driver misjon. I alle fall driver vi innsamling til et vannprosjekt i Bolivia.

Skjønt jeg tror det var en som mumlet en setning om at hun ikke likte det da jeg såvidt luftet stat-kirke-saken i formiddag.

Og det var dét.
Folket oppfører seg som om alt er som før. Byens store kirke er det fremdeles normalt å tilhøre.

Jeg vant en engel på utlodningen! Laget av en HIV-positiv dame i Bolivia, med 3 barn og ingen mann.

---

Jeg husker ikke godt. Jeg strever særlig med å huske navn og ansikter. Det har jeg visst alltid gjort, men nå er det ekstremt. Hjernen min jobber tungt. Jeg hadde f.eks ikke kjent igjen damene fra hobbykafeen på 17. mai, eller ikke sett dem, enda flere av dem hadde sett meg og prøvd hilse på meg, fortalte de. Og i sted kom jeg ikke på hva de forskjellige het, som jeg skulle sende bilde til fra dugnaden. Enda jeg har hørt navna deres mange ganger, og lest dem også, på facebook.

Så da jeg så et TV-program om demens i sted, lurte jeg på om det var min egen nære framtid jeg fikk innsikt i. Eller om det var min manns, som ble vellykket hjerneoperert for et par år siden, men klager over hvilken sosemikkel han er blitt - eller om det var vår begges framtid - så vi kan passe sammen - jeg kjente meg ikke særlig lykkelig der jeg satt.

Da hørte jeg i mitt indre med ett noen strofer fra en sang: "...He can restore, what is taken away..."

Ok.
Der er håp.
Ingen grunn til å fortvile. Den der påminnelsen kom fra himmelen. Hold fast på den.

Og det har jo vært en flott dag.
Positive mennesker rundt meg på alle arrangementene.
Hjemtur med "hun der skribenten" - jeg tok bildet under til artikkelen hun skal skrive. En annen hjemtur med en annen dame, inkludert bygdeomvisning på Vestmyra. I tillegg til alle de andre småsamtalene. Jeg leste dessuten noen dikt jeg har skrevet, på hobbykafeen.

Det er sosialt å være engasjert i kirkelige aktiviteter!

§2 i Grunnloven (om kristendommen) skal endres

- og en del kristne har reagert kraftig. Det er satt igang underskriftaksjon mot lovendringen, jeg har selv vært på 4 kristne samlinger der folk har prøvd overtale forsamlingen til å skrive under. Mye stoff på fb også.

Men begrunnelsen deres har vært svært mangelfull. Flere av dem hadde ikke engang selv lest lovteksten som skal endres. Aksjonistene påstår at "Nå vil de fjerne Jesus fra Grunnloven". Dét har vært hovedslagordet deres.


Men jeg tror mange ikke ville sagt dette eller skrevet under hadde de visst mer om saken.

En venn av meg hadde f.eks denne statusoppdateringen på fb i går:

I DAG HAR DEI FJERNA KONGEN! SÅ TRUR DEI AT DEI KAN FJERNA JESUS 21.MAI....Lik dette .  . Ikkje følg

            Meg Nei, min ven. Studer lovtekstene, både noverande og forslag til ny §2, så ser du at det der slagordet med å fjerne Jesus ikkje har dekning i verkelegheita. Eg er svært skuffa over Ludvig Nessa og co som set igang slike usaklege rykte og aksjonar.

            Min ven ka står det i forslag til ny grunnlov?      

           

           Meg Du finn truleg ikkje så lett lovtekstene eingong, for aksjonsleiarane har behendig utelate dei i oppropa sine - alle dei eg eg har sett, i alle fall, (...og så kjefta eg litt, det har eg stroke ut her i attgjevinga)

           

            Meg  Eg sette lovtekstene inn under YouTube-talen til Ludvig Nessa....

           

            Meg Forslag til ny §2: ”Verdigrundlaget forbliver vaar kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettigheder”.    

           

            Meg Noverande §2: Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.         

           

            

Min ven reknar med du veit forskjell "arv" og "evangelium"...

           

            Meg Mange trur at ny lovtekst meiner "human-etisk arv", men humanisme betyr berre menneskelegheit, som omsorg for svake og fattige osv

           

            Min ven fri religionsutøvelse vil i praksis kunna tillata bønnerop til Muhammed og Allah frå minaretar i alle tettstader...(det er det mangen som ikkje vil).   

           

           Meg ‎"kristen arv" er eit vel så bra uttrykk som "evangelisk-luthersk religion". Då er min praksis og teologi som frikyrkjemedlem like mykje verdsett som arven frå berre lutheranerane. Heilt urimeleg om grunnlova skal gje seg til å seie kva som er riktigst av pinserørsla og lutherdomen!

           

         Meg Det nye forslaget seier faktisk at vi verdset kristendomen, (- i motsetnad til islamsk, buddhistisk eller annan framandreligiøs arv som måtte vere i strid med humanisme/vanleg menneskelegheit). Les teksten skikkeleg!

          Meg Det er gjeldande §2 , den du vil behalde, som slår eksplisitt fast "fri religionsutøving"!!!!!!    

           

            Min ven Evangelium tyder glad bodskap, og frihet til å forkynne denne. Eg har skrive til kongen om at han legg ned veto. Ellers må dette verta opp til kvar og ein. Som lærar i offentleg skule har eg ialle fall ingen støtte til å forkynna evangeliet lenger, og kongen må sikkert føla seg passe dum etter dette.    

           

           Meg Det er ikkje det nye lovforslaget som har teke frå deg støtten....eg er lei for at du ikkje har han, altså.          

           

           Min ven den som lever får sjå. Gud er på tronen og Jesus kjem snart! Ha ei god natt ;-)·       

           Meg God natt:)

------

Når det gjelder uttrykket "Den humanistiske arv", er jeg litt lettvint i dialogen over, selv om jeg absolutt er inne på noe.

Humanismen gir mennesket egenverd, uansett dyktighet eller slektskap eller hva - og er derfor en god ting sammenlignet med en nytteverditenkning eller krav om vellykkethet for at det skal tilgodesees.

Wikipedia sier:

"Humanisme er en bred og vanskelig avgrensbar betegnelse som spenner over en rekke og ofte innbyrdes motstridende tankesystemer. Blant fellestrekkene er som regel en etisk filosofisk tilnærming som vil hegne om menneskeslektens iboende verdighet, og som legger stor vekt på de kvaliteter som kjennetegner mennesket som har en verdi i seg selv, og med evnen til fornuftig tenkning.

Humanisme inngår som en komponent i en rekke filosofiske systemer og er integrert i flere religiøse livsanskuelser."

Wikipedia sier også at humanismen ofte knyttes til human-etikere som deres livsanskuelse (i motsetning til en religiøs livsanskuelse). Men at historisk sett har humanisme og kristendom vært svært nært knyttet til hverandre. 

"Kristen" og "humanistisk" arv er altså ikke begreper som står i motstrid mot hverandre, men de heller utfyller og forklarer hverandre.

Noen innvender at "kristen arv" er et svakt og ullent begrep. Men hvis man arver en gullring, er jo ringen den samme som da den var ny, den trenger bare litt polering og oppussing, så skinner den like vakkert -


Kristendom framfor andre religioner


Det er åpenbart at det nye lovforslaget verdsetter kristendom høyt, og gir kristen tenkning og praksis forrang framfor andre religioner. Vil vi ønske å positivt diskriminere f.eks kristne leirer og ungdomsklubber m.h.t tildeling av penger, framfor muslimske leirer, finner man støtte for dette her.
Såpass tøffe håper jeg at politikere tør være. Vi SKAL ta vare på vår arv - ved f.eks tildeling av økonomisk støtte. Vi ødelegger jo ikke andres (muslimske f.eks) arv ved en slik handling, vi tar bare vare på vår egen. Og dét er det på høy tid at vi våger å gjøre - til tross for "urettferdighet". 
Ja, politikk er - bør være - å være "urettferdig" - politikk er å si at noe er mer verdifullt enn annet: Demokrati er mer verdifullt enn "Den sterkestes rett". Å ikke røyke er bedre enn røyking. Kristen arv er mer verdifull enn muslimsk tankegods. 

,

Å tilhøre. To belong.

«The question is not as for Hamlet to be or not to be, but to belong or not to belong» (Marcel Proust)

Ulike slags tilhørighet:

En kan tilhøre et fellesskap i kortere eller lengre tid, og innerst i fellesskaps-kjernen eller lenger ute i periferien.

Jeg tror at lang tids tilhørighet i kjernen av et fellesskap er en stor rikdom for folk - som mange trolig ikke er seg så bevisst, fordi tilhørigheten tas som en selvfølge - men det gjør en til et stabilt og trygt menneske.

Det beste en kan gi et menneske etter mat og klær, er derfor mennesker å høre sammen med: Søsken, naboer, seg selv, interessepartnere - og dernest å oppføre seg slik at fellesskapet i gruppa blir noenlunde trivelig. Og sist, men ikke minst: Se til at vedkommende får bidra med noe gruppen trenger. Det gir mening og verdighet til tilværelsen.

Svært lang tids "belonging"  - altså tilhørighet - fåes i:

Familien. Bygda. Landet. Menigheten - ofte.

Langtids-belonging:

Supporterklubben. Arbeidsplassen (de trofaste arbeiderne i de solide bedriftene). Ekteskapet, som regel. Politisk parti.

Mellomtids-belonging:

Skolen. Koret. Fotballaget. Arbeidsplassen (karrierefolk, folk i utsatte bransjer). Dataspill-deltakere. Samboerskapet, ofte. Menigheten.

Korttids-belonging:

Charterturgruppa. Kveldens tilskuere til samme forestilling. Leirdeltakere. One-night-stands.

Hvordan bli akseptert I et fellesskap?

Man kan betale seg til plass – særlig i kortids-fellesskap.

Mellomtids-tilhørighet kan man ofte gjøre seg fortjent til, være flink nok til. En er god nok til håndballlaget, kvalifisert nok til å få en jobb. Hyggelig eller tilpasset nok til å få være en del av gjengen.

Man kan ha populære venner som brøyter vei for en, i en hvilken som helst sammenheng.

Man kan også ved sitt trofaste frammøte vinne seg en plass i mange langtidsfellesskap. Man tilhører den klassen man går i. Som regel. Og man er en del av inventaret i sin stamkafé, eller i sin menighet.

Man kan dessuten ha meninger, engasjement og sympatier som kvalifiserer en inn i en gruppe.

Og enkelte fellesskap er man født inn i, helt ufortjent, helt uten prestasjon. Det gjelder familien, bygda – til man flytter - og landet sitt. Og også en menighet, i mange tilfeller.

Den som er uten penger, dyktighet, helse, engasjement eller meningsfeller – har bare de automatiske, medfødte fellesskapene igjen.

Ved skilsmisse, er man enebarn el.l, ved svært dårlig oppførsel – kan likevel familien forsvinne.

Og hvis alle naboene flytter, bøndene legger ned gårdsdriften, eller hjørnestensbedriften flagges ut – kan bygda di forsvinne også.

Og hvis troen dør, eller menigheten din dør – mister du også dét fellesskapet.

Den aller siste bautaen i livet – ditt land, din identitet som nordmann – er muligens også truet. Ved massiv ikke-assimilert innvandring, åpne grenser, raske forandringer i språk og snakkemåter og i hvordan ting organiseres og hva som verdsettes – forsvinner sannelig landet ditt også. Føles det som.

Når man ikke lenger har noe eller noen å tilhøre og være stolt av, blir man bunn ulykkelig.

Mer om tilhørighet og identitet

Den som tenker på skilsmisse, bør tenke vel gjennom om barna har nok andre steder å tilhøre. Er barnas – eller din egen eller partnerens - sosiale eller arbeidsmessige tilpasningsdyktighet lav, er familien ekstra viktig. Husk at skolen slutter snart! Da forsvinner mange av vennene også. Og jobben må alle slutte i, med tiden. Hva har man da - hvem har man da – hvem ER man da?

Men et ødeleggende fellesskap kan det være vel verd å bryte ut av – eller ødelegge - hvis det er mange og viktige ting som ødelegges der.

Vi blir jo alle preget av de fellesskap vi tilhører:

Jeg ER nordmann.

Jeg ER misjonsforbunder, jeg var, i alle fall.

Jeg ER mor, datter, søster –

Jeg ER korist

Jeg ER gammelt idrettslags-medlem

Jeg ER gammel nei-til-EUer

Jeg ER det jeg tilhører, eller har tilhørt – og tilhører der jeg hører til.

Men jeg er også, og aller mest, Guds barn. 

Og himlen er mitt hjem. For Gud har akseptert meg som sin, fordi jeg har akseptert Jesus. Jeg tilhører dermed "Kristi kropp", Guds menighet på jorden - enten de andre på samme kropp anerkjenner meg eller ikke. Eller jeg dem -

“Hver den som tok imot ham (Jesus, altså), dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på navnet hans” – sier Bibelen.

Og dét har jeg sannelig erfart at jeg er – jeg er Guds datter - elsket og hjulpet på tusen måter, gjennom alt.

Det er min største glede å kunne gå rett inn i ethvert levende kristent fellesskap og uten videre kjenne meg godtatt, velkommen og vel der – fordi vi deler samme ånd.

Det kan riktignok av og til være nødvendig å til en viss grad skjule sine andre egenskaper og interesser, om lykken skal vare, men - jo nærmere man er Gud, jo mer tåler man av ulikheter på andre områder, f.eks politisk. Dessuten vil slike Gudsnære mennesker leve under Guds justering og innflytelse, så de vil etterhvert nærme seg hverandre i vurderingen av mange ulike ting - ettersom Guds standard blir vevd inn i dem.

I religiøse fellesskap der de ikke har, eller har lite av, Jesu ånd, vil jeg ofte ikke kjenne meg hjemme. Ikke tilhøre.

Men jeg kan kjenne meg hjemme i ikke-kristne fellesskap der det er andre felles ting enn ånd som binder oss sammen.

----

Alle fellesskap er viktige!

Trives gjør den som er akseptert  i et fellesskap eller ti - og aller helst av dem aller innerst, eller aller øverst - og får være nær dem.

Dersom lederen skyr et medlem, vil også resten av gruppen sky ham – nesten alltid.

Er man i tillegg også likt av sitt fellesskap, kan man være rent lykkelig, og elske igjen.