Det verste sviket - om trygghet, PRIDE, samfunn, samvittighet

Pride feires voldsomt for tida. Jeg tror dette er fryktelig skadelig på lang sikt, særlig for barna - og har derfor skrevet følgende refleksjon:

Vi mennesker trenger trygghet:

Hvor har jeg rett til å være, sove og gå på do. Hvor finner jeg mat og varme. Hvem er mine folk, min gruppe. Hvordan oppfører man seg.

Dette trenger vi å vite, å være trygge på.

Mht å oppføre seg, så har vi visse hjelpemidler til å navigere: De andres oppførsel, dvs deres eksempel – ens eget driv; egne lyster og følelser - og ens egen samvittighet – og dessuten ordrer, formaninger, regler, ideer, korreksjoner og straffer gitt av andre.

I starten av livet er foreldrene ment å tilveiebringe alle disse trygghets-tingene for sine barn. Et sted – et hjem - mat, varme, beskyttelse, følelsesmessig varme/nærhet – og et godt eksempel. Regler å navigere etter, og korreksjon når man navigerer feil. Rom for å utvikle trygghet på seg selv – at barnet får lov å prøve seg, og får ros når det klarer ting, og at det blir akseptert og elsket - sett, oppmuntret, trøstet, regnet med - likevel, når barnet ikke klarer ting.

Alt dette skulle foreldre gi.

Og senere – skulle hele samfunnet gi slike ting til hverandre. Skole, media, politi, nav og nabolag skulle gi oss trygghet. Og mht Gud - den kristne Gud - trygghet er jo noe av det aller viktigste den troende får av Ham.

Mht samvittighet og dømmekraft – så er dette noe som er nedlagt i oss fra Skaperens side: Det er galt å sutre, slå, lyve, stjele, bedra, være utro, være hovmodig, være misunnelig osv. Mens det er bra å klare ting selv, det er fint å synge, holde orden, hjelpe, undersøke, være vennlig. Disse lovene er nemlig lagt ned i våre hjerter helt uten foreldres eller samfunnets hjelp.

Men foreldre og samfunn kommer etter hvert med mange tillegg og utdypinger til den loven vi selv har i oss. For eksempel: Det er venstre side av veien man går på – eller på fortau.  Og: det er likevel lov å slå i selvforsvar. Eller gi en liten dask i oppdragelsesøyemed. Eller eventuelt: det er aldri lov å slå uansett.

Problemene oppstår når lyst og moral kolliderer – eller når ytre og indre lover kolliderer. Hvis f.eks  egen samvittighet – egen lov - kolliderer med samfunnets lover. Eller hvis samvittigheten sier en ting, mens lystene sier noe annet: Den tusenlappen jeg fant i den gjenglemte vesken er ikke min – men jeg har lyst på den.  Da er det åpenbart mer høyverdig å høre på sin samvittighet enn på sine lyster, og levere vesken til politiet med pengene på plass.

Det er også dypt problematisk hvis vennene tvinger deg til å prøve rusmidler – direkte eller indirekte - det er nemlig det som er gjengs i gruppen din - mens du selv egentlig ikke ønsker det. Kanskje du har alkoholiserte, narkomane foreldre og naboer og vet hva rus kan føre til. Så du ønsker helst å følge din innsikt, samvittighet og smertelige erfaring, heller enn lettvinte moro-regler i gjengen.

Eller om samfunnet tvinger en bestemt opplæring, et bestemt verdisett, på dine barn, som du selv mener er umoralsk. Sånt er vanskelig! For eksempel lærer bevegelsen FRI/Pride, NRK og nå etter hvert skolen også - at all type sex er ok hvis man selv har lyst, mens du selv kan mene at sex er forbeholdt faste forhold og sammen med 1 av motsatt kjønn – der lystene skal underordnes bestemte regler for et godt samfunn. Bibelen sier f.eks noe om hvordan sexlyster skal takles, for at samfunnet skal bli bra. Og den menneskelige erfaring peker i samme retning: Fri sex fører til mye smerte; aborter, enslige foreldre, identitetsproblemer, foreldreløse barn, kjønnssykdom, sjalusi, skam, bindinger osv. Mens sex i trofaste forhold er bra. 

For mye frihet fører til ufrihet.

Et hovedspørsmål blir: Hvem skal bestemme hva dine barn skal lære, og delta på? Innen oppførsels- og moralfeltet, altså. 

Det er ille at samfunnet lærer oss at lystene har forrang framfor samvittighet, forrang over langsiktig vett, over bibel og tro, over foreldrenes og de gamles innsikt - som veileder i våre livsvalg.

Enda verre er det om samfunnet sier at noe er godt og fint – som vår samvittighet – og barnas samvittighet - sier er forferdelig eller galt. Og at samfunnet stadig viser fram slike påstått gode ting, og straffer oss hvis vi gir uttrykk for vår samvittighets mening om at dette er ubehagelig eller galt. Det er svært ille – at om vi gir uttrykk for vår indre, gudgitte lovs mening -  så blir vi utfrosset, straffet eller stemplet som onde.

Selv om vi gir uttrykk for det på en stille, høflig måte.

Dette gjelder særlig på områder som kjønn, ekteskap og sex. Vår samvittighet og indre domsstol sier til svært mange av oss – jeg antar til ALLE barn, hvis de får modnes i fred - at det er motbydelig når en ung kvinne på en filmsnutt blir utrustet med en typisk mannsrøst. Mammaer er ikke slik! Dette er feil!!!! Vi synes også det er motbydelig at menn med penis og mannskropp sminker seg og kler seg i sexy kvinneklær. Vår samvittighet sier det. Hyler det ut i smerte: Dette er feil – det er grusomt . Og det er SÅ, så feil med ekteskap og sex mellom samme kjønn. Jeg orker ikke se det.

Men kjærlighet mellom skeive kan være riktig fint å være vitne til. Kjærlighet er kjærlighet.

Kjærlighet og sex er ulike ting. Sex/lyst er privat. Skjul det. Både heterofil og homofil sex. Finslige mennesker eksponerer ikke sex. Men vulgære mennesker bretter ut sitt kjønn og sin seksualitet. Vær ikke vulgær.  Det er sant, samfunnsbevarende og en god indre rettledning at homofil sex vanligvis oppfattes støtende, som en nei-ting - og selvsagt som privat. For dermed vet vi veien vi bør gå.

Det er ikke rart at FRI går løs på barnehagene for å korrigere barnas medfødte samvittighet og indre lov. Det er jo ikke hyggelig for noen at andre går rundt og føler avsky for dem. Medfødt avsky.

Så alt det der medfødte – dvs gudgitte - vil FRI og samfunnet fjerne. Skole og barnehage vil fjerne det.

De går løs på barnas naturlighet, deres medfødte indere lover og dømmekraft – og sier til alle barn: DERE HAR NOE FEIL INNI DERE. DU KAN IKKE STOLE PÅ DEG SELV, på din egen medfødte samvittighet og dømmekraft. DU ER FEIL. Ja, slem og ond. Hvis du føler denne naturlige avsky for transing eller homofili, er du feil. Og hvis du gir uttrykk for det, er du ond.

På denne måten ødelegger PRIDE-bevegelsen våre barn. De sier at ALLE barn er feil. Feil sjelelig, alt i deres indre er feil. Mens sannheten er at i et normalt samfunn er det kun noen svært få enkeltpersoner som har medfødte problemer med egen seksualitet og kjønnsidentitet: Men nå tvinges alle til å lure på hva de er, hvilket kjønn, hvilken legning - har du egentlig. Som om ikke det er opplagt. Biologisk bestemt. For de aller, aller fleste. 

For et tjuveri! Å skape usikkerhet om dette! Å gjøre dette til livets store prosjekt: å finne sin seksuelle eller kjønnslige identitet. I stedet for å dyrke jorda, i stedet for å bygge familie, i stedet for å arbeide og  bygge samfunn. Enda identiteten egentlig er opplagt og biologisk gitt. For de aller fleste, når de ikke blir proppet full av usikkerhet og endringsmuligheter fra omverdenen.

Men de få medfødt skjeve - om de finnes, det kan godt hende - har vi medfølelse med. Raushet med. Kjærlighet til. Det skulle vi ha, i alle fall. De er jo først og fremst våre medmennesker. Det er ikke deres eventuelle skjeve seksualitet som er viktig for oss. Seksualitet er da noe privat, som vi ikke burde trenge å forholde oss til, verken til fest eller hverdags. Aller helst skulle vi ha kraft, vi kristne, til å hjelpe dem å bli streite, heterofile, de som vil. Noen få av oss har nok en viss slik kraft, også. Kraft og visdom. Gitt oss av Herren Jesus for å hjelpe homofile som ønsker bli heterofile, og for å hjelpe folk å falle til ro i medfødt kjønn. 

Nå etterhvert som det blir så mange flere skeive, men ikke bare medfødt skeive, så har vi medfølelse med dem også. Respekt for dem som mennesker. De har jo bare enten valgt feil, misforstått, eller blitt skadet av sitt miljø eller oppvekst eller av en pil fra Den Onde. 

Og dette er pride-bevegelsens andre synd: De sier (indirekte?) at identiteten til mennesket først og fremst handler om kjønn, sexlyster og den slags. De ønsker framvise og understreke all slags seksualitet, og særlig den skjeve. I EN HEL MÅNED understreker de dette. Og samfunnet jatter og jubler med. Eller de får som meg - større og større problemer med hele den skeive hæren og læren.

Fordi de ødelegger alle våre barn, de seksualiserer og demoraliserer hele samfunnet og gjør endatil de skjeve blant oss en stor bjørnetjeneste. Pridefeiring øker jo hatet mot dem – i en del grupper som enten nekter eller ikke makter - la seg diktere av meningene som Pridebevegelsen og alle «de kortsiktig snille, politisk korrekte» prøver dytte på oss, ja, tvinge på oss - eller "bare" godtar. 

Snakk om moralpoliti!