Syerens eksempel

Jeg lot meg imponere av en kjolesyer på NRK hin dagen. Hun og de hun jobbet sammen med, hadde til mål å få spredd sine kjoler ut i verden.

Det var for det første designeren, sjefen, som hadde ideene og laget tegningene til kjolene, og som organiserte og adminstrerte for å få dem virkeliggjort.

Designeren var veldig fornøyd med å ha fått tak i slik en dyktig syer.  Hun skrøt av henne: Det er ikke mange slike igjen. Her er det kvalietet i alle detaljer!

Syeren virket som en alminnelig 50-60-åring, men med stor arbeidsglede. Tilfredshet og rolig kraft lyste av henne. Hun syntes det var så morsomt å få til å sy en fin kjole. ”Og hvis det er en fin modell, så blir det jo FINT!”

Ikke noe sjalusi eller misunnelse eller depresjon der i gården – hun bare gledet seg over hvor fint arbeidet hennes ble presentert av folk som var så mye vakrere enn henne selv.

Designeren sa noe lignende: ”Å se sine egne klær på sånne høye flotte jenter – kjempebra!”

Modellene ble ikke fremhevet i reportasjen, men vanligvis er det jo de som får de anerkjennende blikkene, nesten uten innsats. Mon tro om de er takknemlig til designeren som kler dem så fint, og som lar dem vandre i rampelyset? Og er de muligens også glad for syerens innsats? Enn for Skaperen som har skapt dem?

Svaret er sikkert ulikt fra jente til jente – noen synes kanskje det er helt selvsagt at de er midtpunktet i verden, og det har de sannelig fortjent! Mens andre gleder seg begeistret over å få være med på eventyret, og passer på å behandle syeren med respekt, om enn hun er gammel og fyldig. Dét husker jeg forresten ikke noe om, hvor liten eller stor sydamen var.

Jeg husker bare hvordan hun gledet seg over å få gjøre et godt arbeid, å få til fine ting, og hvor glad hun var for å ha pene medarbeidere. Underforstått tror jeg hun var glad for å ha en dyktig sjef også.

Ja, begge de to voksne forstod at det er teamet som er viktig – at alle der er viktige, at alle gjør jobben sin skikkelig  – og de anerkjente også seg selv; at de selv også gjorde en god jobb - men de skjønte altså at alene hadde de ikke kommet langt.

Jeg ble helt oppløftet der jeg satt. Hvor fint det er med programmer som løfter oss og gir gode forbilder! En skal sannelig være glad for dyktige medarbeidere. Lete dem opp, lære dem opp.

Men hvis en arbeider er for lik sin sjef – hva da? Hvis syeren ikke bare er dyktig til å sy, men også til å tegne kjoler og til å administrere? Og kanskje til og med er bråvakker og langbent og ung i tillegg?

Det er da sjefen blir satt på den store prøven:

Slippe til jyplingen? Eller aldri, aldri la henne få prøve seg, og passe på å la være å skryte hvis jyplingen likevel setter i gang på egen hånd? Tie henne i hjel! Kritisere bak ryggen på henne, la være å gi gode råd? Gi henne sparken?!

Det er ikke alltid det er plass til mer enn én av hver sort i kurven, nei –

Og skam til den som stryker på denne testen.

Men – og dét er håpet: at sjefen innrømmer sin egen litenhet og bestemmer seg for å gjøre noe med det – så hun står neste gang, og både hjelper og slipper den fremadstormende til. Hvis en selv har opplevd et par suksesser i livet, har man muligens råd til sliktJ

Jeg vet dog ikke hvor vanlig eller sannsynlig det er at et menneske skal skifte holdning og væremåte i slike saker. Noe sånt har jeg sjelden sett.

Men min syer – jeg er sikker på - ja, nesten sikker, da - at om hun hadde fått ansvar for noen sylærlinger, så hadde hun stolt gledet seg de dagene de fikk både fagbrev og mestertittel og startet sitt eget suksessrike firma og vant den aller  gjeveste kjoleprisen.

For slik er det virkelig store mennesket.
Og så ville hun ha vært takknemlig over at hun selv hadde fått bidra slik til prisen. For en god lærer og mester er gull verd for den som siden skal vinne laurbærkransen.

Aktuelle bibelvers:

Om arbeidsdeling (rett nok i Guds rike, men):

Rom. 12, 4-5:
Vi har ett legeme, men mange lemmer, og alle lemmene har forskjellige oppgaver.  På samme måte er vi alle ett legeme i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.

Joh. 4, 35-36:
Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen. Her er det et sant ord at én sår, og en annen høster. Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i deres arbeid.»

Matt- 25,15:

En gav han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til.


Om selvhevdelse:

Rom. 12, 10:
Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.

Fil. 2, 2-5:
Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn.  Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres. Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!

Gal- 5, 19-21:
Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.

Om å ofre seg selv:

Matt 16, 24-26:
Deretter sa Jesus til disiplene: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?
(Og det vi har gjort mot en av Jesus minste, har vi jo gjort mot ham. Matt. 25, 31-46)