Bakgrunn for artikkelen:
Akkurat nå er det full krig mellom Israel og arabiske Hamas på Gaza. Jeg har fundert på roten til uvennskapet, og skrev derfor det følgende på fb i dag:
Jeg tenker på Isak
(Israels stamfar) og Ismael (arabernes stamfar).
Begge var Abrahams
sønner, men den ene, Isak, ble født som et under (mora Sara var over 90 og var
ikke lenger fruktbar) - mens den andre, Ismael, ble født på vanlig jordisk måte
(- og etter utålmodighet/misforståelse/ulydighet/hor - ettersom faren Abraham
fikk ham med en ung slave som ikke var kona hans).
Dermed var det bare
overnaturlig fødte Isak som passet som forbilde på en kristen, som forbilde på
et Guds barn. Guds barn er nemlig mer eller mindre overnaturlige. Ekte kristne
er det.
Mens Ismael jo var helt
alminnelig født.
Jesus Kristus, Guds sønn,
var den første kristne, kan vi vel si - hans fødsel var minst like overnaturlig
som Isaks fødsel, med en jordisk mor og en himmelsk far. Mens vi andre kristne
- Jesu lillebrødre og lillesøstre - også er født overnaturlig, "født på
ny" - da vi fikk Guds Ånd på innsiden. Vi er ikke utrustet med den ånden
fra naturlig fødsel av! Og ikke fikk vi den i småbarnsdåpen heller - tror jeg da
- men vi fikk den da vi tok imot Jesus i hjertet og trodde på ham.
Så derfor er det ikke
rart at Gud presenterte seg som "Abrahams, Isaks og Jakobs Gud" når
han skulle si hvem han var/er. For det er gjennom denne "unaturlige
familien" fra Bibelen at han presenterer seg for jordens befolkning første
gang.
Neste gang Gud ville vise
seg (tydeligere) for verden, var det gjennom Jesus (inkludert bibelen, som jo
Jesus viste til hele tiden).
Og nå er det gjennom
kristne (inkludert Jesus, inkludert bibelen, v.hj.a DHÅ) at Han ønsker vise
hvem han er. Trøste meg - klarer vi det, da.... vise hvem Gud er....
Men uansett - det jeg
tenker på, er hvor sårende og provoserende det sikkert er for muslimene at
deres stamfar, Ismael, tilsynelatende blir vraket i bibelen.
For han blir jo visselig
vraket som stamfar til Guds eget demonstrasjonsfolk. Det var det nemlig
under-gutten Isak som ble - han ble stamfar til Israel.
Ismael fikk
"bare" bli stamfar til et stort, rent jordisk folk - araberne. Som
ikke fikk noen spesiell oppgave med å vise hvem Gud er. Akkurat som oss
nordmenn.
Den oppgaven Isaks folk,
jødene, fikk - å vise hvem Gud er, og vise hvilken hjelp og nåde Guds folk får
dersom de lyder Ham - og hvilken straff (bortjagelse fra sitt land) man får om
man ikke følger Gud - og ikke minst oppgaven å føde fram Jesus - har nok vært
ærerike oppgaver, men også vanvittig vanskelig.
Bestandig fristet, hatet,
misunt og forfulgt - men også elsket og respektert - av noen.
Se bare på Israel nå!
Same old story.
Det er ikke så lett,
alltid, å være gitt mye. Slik jødene ble gitt Guds spesielle nærvær og fokus og
Guds Ord. For da ventes det mye også.
Kanskje araberne - og
Muhammed i særdeleshet - skulle vært fornøyde med å være helt alminnelige,
kjødelige etterkommere av Abraham. Men Muhammed var ikke fornøyd. Han diktet
opp - evt tok imot en satanisk oppdikting - om en annen historie. Om at det er
muslimene som eier sannheten om Gud, inneholdt i Koranen.
Og så kan vi sukke over
Abraham og Sara. Kunne de ikke holdt ut og ventet på løftessønnen til han kom!
Men neida, de tok saken i egne hender. Skapte et eget barn på egen hånd, ved
hjelp av ulovlige metoder.
Og den misunnelsen som
den historien resulterte i - ser vi resultatet av enda. Der nede i Gaza - de
som ikke vil la Israel ha sitt eget land - de vet å la sine følelser og
meninger få praktiske konsekvenser.
Arvesynd er tragiske greier.
