Hagens opplyste skalle sees nede til høyre.
Ungdommene ville at enhver med behov for øyeblikkelig helsehjelp, skulle ha grunnlovsfestet rett til sådan. Dvs underforstått og i sin konsekvens at nødhjelpstrengende (inkl rusmisbrukere som trenger avvenning) skal prioriteres foran alle andre helsebehov.
"Ja, skal en 95-åring med øyeblikkelig behov for hjertetransplantasjon, ha grunnlovsfestet rett til det!?!" spurte Hagen, nærmest oppbragt. Han angrep forslaget på flere andre måter også, og viste sinna (!) hvor lite gjennomtenkt det var.
Stakkars ungdommer - de ble svar skyldige. Men svarte godt for seg likevel: "Det har vi ikke tenkt på - det er dere som er voksne!"
Og jeg tenkte, at her møter Carl I Hagen både seg selv og virkeligheten og sine egne krevende velgere i døra. Han har selv i årevis kommet med urimelige krav og enkle løsninger på all verdens problemer, særlig helsekøer og slikt - akkurat slik ungdommene på mandag gjorde - men så har han tydeligvis forstått noe. Og får et voldsomt behov for å legitimere sine egne (nye?) ikke-banale løsninger eller mangel på løsninger.
Han oppførte seg som en svært presset mann.
Men ære være ham - i den situasjonen gjorde han det han kunne for at forstanden skulle vinne. For å hjelpe folket til innsikt.
Jeg ble selv mektig imponert over ungdommen som øyeblikkelig forstod at her trengtes det mer tenkning. De erkjente uferdigheten i forslaget sitt. Det var modent erkjent! Og viktig diskutert.
Dessuten synes jeg de hadde friske tanker om hvem som er de øyeblikkelig hjelpetrengende. Selv har jeg, som Hagen, lite sans for at rettighetsoppramsinger/kriger fra ulike hjelpetrengende grupper skal inn i grunnloven. Skal f.eks enhver med behov for bolig, uansett egeninnsats, med grunnloven i hånd kunne kreve en av staten?
Sånt blir fort urimelig!
Jeg har alltid skuttet meg forferdet ved tanken på FrP. For de har alltid valgt de enkle løsningene - de altfor banale svarene. Slik barn gjør, som skjønner noe, men ikke mer enn én side av saken - sin egen - og handler uklokt og egoistisk og ensidig deretter. Men det er ok, for de er barn. Men når et politisk parti som tar mål av seg til å styre landet, også tenker som et barn - og får en masse stemmer - da gremmes og forferdes jeg. Slikt er demokrati på sitt farligste.
Men nå er jeg spent. Er det flere i FrP som har sett lyset? Nå når nå de skal inn i regjernig? Man kan være vettskremt av mindre enn tanken på dét. Å bli styrt av umodne småbarn. Men hvis disse ivrige rett-fram-snakkende folkene som så gjerne vil at alt skal være bra, har lært noe i alle de kommunestyrer og råd de etterhvert har deltatt i - og blitt modne - så blir de kanskje ikke så farlige å ha med i regjering likevel. Rent ut nyttige og til velsignelse kan de bli, siden mange av dem har en vilje til ærlighet jeg ikke finner så mange andre steder. Maskespill er ikke deres måte, tror jeg.
"The times, they are a-changing", sang Erik Minde og kompisen under grunnlovseminaret:
Min bestemor var uutdannet og udannet. Men svært klok. For hun skjønte selv at hun manglet innsikt. Hun omtalte mange av de rike byfruene som kom på hyttetur på landet (til Ask, bergensernes sommerparadis) slik: "Men det var en virkelig FIN dame, altså" - og derfor vel verd å høre på, underforstått. En slik holdning skulle jeg ønske vi alle kunne ha, overfor folk som forstår viktige ting - selv om de skulle være i en helt annen og høyere klasse enn en selv.
I Jes 3, 11-12 står det noe om å ha barnslige ledere - det er tydeligvis en straff for ugudelighet:
11 Ve den ugudelige! Ham går det ille;
han får igjen for det han har gjort.
12 Mitt folk har barn til herskere,
og kvinner rår over det.
Mitt folk, dine ledere fører deg vill,
gjør veien du går på, til villsti.
Her blir det jo påpekt at ikke bare barnslig, men også kvinnelig lederskap er en straff for et folk. Kanskje tar de for ofte for mange myke hensyn, og våger ikke være tøffe nok? Men da må jeg få nevne at andre steder i bibelen står det om kvinner som måtte til da alle mennene sviktet (- og var blitt redde som kvinner og småbarn).
Jeg synes i alle fall godt vi kan ta bibelverset som en advarsel mot å la flere kvinner enn dem som er særlig utrustet til det, få være ledere. Nei til kjønnskvotert lederskap, med andre ord. Vi kan ikke ta tåpelige likestillings"rettferdighetshensyn"" i en så viktig sak som å styre landet.
Alvorlig talt.
Men velsignet være Erna. Velsigne henne med visdom og innsikt, gode medarbeidere, fasthet og godhet.
Og Siv også - om enn den velsignelsen er blandet med skrekk.
