Homofili og kristne

Jeg hadde unnet alle å høre min venn Egils vitnemål i går.
Om hvordan han ble en (ekte) kristen, inkludert hvordan hans syn på homofile forandret seg.

Jeg tok ikke notater, men han fortalte omtrent dette:
Han ble kristen som 28-åring etter en skikkelig fyllafest. Ble lei det livet.
Han trodde på Gud før festen også, kalte seg til og med kristen, men han hadde ikke gitt livet sitt til Gud.
Men egentlig ønsket han ikke være en halvveis kristen. Skikkelige saker, hvis det først skulle være noe - ville han. For han var redd for å gi seg delvis til Gud, og så siden miste troen igjen, vende seg bort igjen.

Han sa derfor til Gud før et bestemt møte at hvis han fikk høre noe han virkelig trengte den dagen, så ville han ta imot Jesus. 
Talen handlet om tvil, og om å våge å kaste seg ut i det.
Da tok han imot.

Og sluttet straks automatisk å banne. Før bannet han mye når det var noe på jobben han ikke fikk til. Arbeidskameraten skjønte noe var skjedd da Egil mandagen etter tabbet seg ut, men var like lugn.

Og så begynte han bli glad i homofile!
Før fordro ham dem ikke, og tok det som et tegn på at den delen av kristendommen i alle fall var på plass (homofili er jo synd, iflg bibelen).
Da vår venn fortalte dette, humret forsamlingen. Vi vet jo at dette er en vanlig misforståelse ute i verden - at vi kristne ikke fordrar homofile. 
Men da vi lo, sa Egil:
"Oi, dette kom visst galt ut! Dette er ikke noen ut-av-skapet-tale, altså!"
Da humret forsamlingen enda mer. I all vennlighet. Overhodet ingen råfliring. Vi skjønte at dette var en mann som virkelig hadde skjønt hva kristentroen handler om. Han var så full av kjærlighet der han sto, både til Gud og medmennesker og sannhet. Og til homofile. 

Det er jo slik at Gud hater synd, men elsker syndere. Og denne mannen visste at vi alle er syndere, både heterofile og homofile. Det er mangslags synd og urenhet.

Og Gud kan frelse oss fra dem alle.
Enkelte ting faller straks av- banning er vel den mest vanlige tingen som forsvinner straks, når man blir en ekte gjenfødt kristen. Andre ting kan det være vanskeligere å få bukt med.
Gud pleier å kalle oss til samarbeid om å bli kvitt synd og urenhet i ens liv. Dvs vi må selv jobbe litt med saken, sammen med Gud. Kanskje særlig i erkjennelsesfasen? Og i arbeidet med viljen vår til å leve rent? Fristelser frister - vi er kalt til å forsake dem - inntil de ikke lenger frister. Men rett som det er bare faller lysten til synd av oss helt automatisk. Slikt skjer når vi kommer helt nær Gud, når vi har mye personlig kontakt med ham - gjennom bønn, lesing - særlig bibellesing - lydighet, lytting, tanke, tilbedelse, stillhet -

Det var en synd av Egil at han før ikke fordro homofile. At han ikke elsket.
Heldigvis falt den synden av temmelig automatisk.
Forresten kan vi aldri elske nok - der er "alltid" noen vi strever litt med å elske helt ubetinget, elske til tross for deres dårlige holdninger eller urenheter eller irriterende karaktertrekk eller onde handlinger. Eller vi orker ikke deres strålende skjønnhet. Vi klarer ikke elske. Så vi har bestandig litt - eller mye - igjen før vi er blitt lik Gud. Og ham skal vi jo ha til forbilde. Dvs til mal for vårt eget liv.


Relevante bibelvers:

Rom. 13, 8-10:

Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre. Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.  9 For budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, Du skal ikke slå i hjel, Du skal ikke stjele, Du skal ikke begjære, eller hvilket bud det kan være, de sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv. 10 Den som har kjærlighet, gjør ikke noe ondt mot sin neste. Derfor er kjærligheten oppfyllelsen av loven.

Ef. 2, 1-5:
Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder.  2 Dere levde på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i luftens rike, den ånd som nå er virksom i de ulydige.  3 Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre.
     4 Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet,  5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder. Av nåde er dere frelst. 

1. Kor. 6, 9-11:
Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, 10 verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. 11 Slik var noen av dere en gang. Men nå er dere blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja, rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.

Salme 119, 130:

Summen av dine ord er sannhet, evig er all din rettferdige dom.

En rolig alminnelig dag

November 2016:
Innlegget under ble skrevet for to år siden, da jeg enda trodde det skulle bli nordlending av meg. Men det har ikke vært publisert før - når jeg i dag bestemte meg for å legge ut dette minnet nordfra, fra det som en liten periode var mitt hjem, kom det plutselig øverst i bunken.

November 2014:
"Jeg er med dere alle dager...." (Matt. 28,20)

Det er lørdag, ingenting spesielt har hendt. Jeg tenkte jeg ville skrive om denne dagen likevel, og se om Gud har vært her i dag også, i hverdagslivet. Og ja - det har han jo. Dette er i dag:

Sov bra, våknet klokka ni, sto opp og svelget en kraftig jerntablett med litt solbærsaft, har vært så slapp siste halvåret, hatt lite jern i blodet; ta jern med C-vitamin attåt, sa de på apoteket. Kun jern har jeg tatt lenge. Det er vel c-vitaminer i solbær? Måtte vente en drøy time før jeg spiste noe mer, ellers ville det bli magetrøbbel. En skal høre både på andres gode råd og sin egen erfaring, det er bibelsk.

Så jeg satte meg ved pianoet for å spille lovsanger så lenge, men det var ikke velsignet. Helt stengt, faktisk. Da kom jeg på at jeg nesten ikke har spilt gitar siste året, og at jeg burde holde det vedlike. Hadde visse problemer med gitaren under konserten i sommer - så jeg satte meg meg ned med den. Da kom sangene, da kom tonene og ånden. Gud velsignet at jeg øvde på gitaren! Etter en stund skiftet jeg likevel over til pianoet - men det ble en litt blandet opplevelse.

For ånden var fortsatt der. Men det er noe galt med pianoet. Det er nytt og dyrt og elektrisk, men rett som det er, smeller lyden i en tangent iltert til, mye kvassere og kraftigere enn mitt anslag skulle tilsi. Dessuten er der en markert bakgrunnslyd når instrumentet står påslått. Så jeg har ikke spilt mye piano heller, siden jeg fikk det. Det hjelper ikke (på bakgrunnsduringa) å bruke en annen stikkontakt i huset heller, ekspeditøren rådet meg til å prøve det da jeg var innom og klaget min nød i forrige uke.

Men jeg klarte glede meg likevel, fant blant annet en sang som heter "Lead me" og lærte meg den. Oversatte den til norsk også. Led meg, Gud. Da kjente jeg plutselig på driv til å klage på pianoet. Jeg som ikke har orket ta i verken sak eller piano på dagesvis. Jeg satte meg derfor til kjøkkenbordet og prøvde ringe musikkforretningen (Ringkjøb), men de hadde lørdagsstengt. Da skrev jeg e-post i stedet. Jobben forekom meg ikke tung. Så deilig!

Etterpå spiste jeg to bananer. Stein Arild slanket seg over 12-13 kg for et par år siden med å bare spise bananer før klokka 12 om formiddagen. Fritt inntak av mat etterpå. Nå trenger jeg å slanke meg, så jeg prøver det der har jeg bestemt, har akkurat begynt. I går og i forgårs ble jeg temmelig sulten (til tross for matinntak) og slapp langt utover dagen, men i dag passet jeg på å spise 2-3 skiver med masse leverpostei nokså snart etter klokka 12. Så det har gått bedre i dag. Gode greier med leverpostei, tror jeg.

Så fant jeg fram verktøyet og fikk montert persienne foran terrassedøra og hengt opp et bilde over kjøleskapet samt sikret kjøkkenbokhyllen med en skrue mot velting og rugging. Stadig litt mer som kommer på plass. Min mor ringte, jeg fortalte henne om alle problemstillingene mht bodbygginga, som jeg ennå ikke har kommet igang med. Bakken under boden er nemlig full av rør og ledninger, der kan nok ikke graves. Boden må settes oppå bakken, uten forankring, uten grunnmur eller påler. TIA har gitt meg pris på en tung og solid bod, både bygging og montering - kr 66.000. En lett bod uten vindu fra Coop bare bittelitt mindre koster 14.000 pluss frakt og montering - men hvem har tid til jobben? Når? Ikke svart, så flyktningen over veien uten arbeidstillatelse er uaktuell. Forferdelig dumt, hadde sikkert vært fint for ham å jobbe. Dessuten kommer boden til å blåse overende uten skikkelig forankring. Er jeg redd. Bodplassen er et skikkelig vindhol. Og så vil den rimelige ferdigproduserte boden ikke være så lett å lage et lite soverom i.

Jeg kunne nemlig trengt et gjesterom. Mitt soverom er stappfullt av klær og kontor og ting. Har jo lurt på om jeg burde kjøpe meg en større leilighet. Hadde en gjest her for to uker siden, én natt med en dame i stua gikk bra, men mer enn det...?? Gud, led meg!

Like før klokka to tok jeg trillebagen med meg på jakt etter panelovn til soverommet, den må passe under skrivebordet. På veien til butikken stakk jeg innom museet der bondekvinnelaget hadde utsalg av håndarbeid og møsbrømlefse. Jeg har jo lurt på hvilke gode krefter som finnes her i kommunen. Noe som holder jordbruk og bygdeliv oppe? Noe livskraftig? Jeg vet ikke helt - de var visst bare godt voksne damer, og med nokså tradisjonelt arbeid. Jeg kjøpte likevel noe artig og forhåpentligvis nyttig strikk å gi bort til jul, og en lefse med ost og rømme. Den lefsen er den beste møsbrømlefsa jeg har smakt, mye bedre enn Jernbanekafeen sin. Og de kommer til å kalle meg inn til neste medlemsmøte i desember. Vet ikke helt om jeg passer inn, men - vi får se!

De hadde ikke noen passe ovn i Elektromarkedet i sentrum, og selv om jeg pekte på en riktig størrelse i en brosjyre, ristet ekspeditrisen på hodet - hun fant den ikke på dataen, kunne ikke bestille den. Så jeg gikk videre til Handelsparken 2-3 km unna. På veien dit ble jeg nokså dårlig. Slapphet og susete bråkete hjerteslag i hodet. Dagens krefter syntes være oppbrukt. Da ble jeg minnet på en bønn, eller var det en sang - som jeg ba ut. Jeg kom meg litt, gikk videre, fikk bestilt en passe stor ovn av en ekspeditør som var sikker på han kom til å finne den, og kjøpte meg litt å drikke. Kafeen var dessverre stengt. Men jeg kviknet til, kikket på noen plakater og gikk hjem uten problem.

Og ellers? Så er det så stille å gå langs veiene i skumringen i tretida, og i det mye mørkere mørket i femtida. Fullmåne og fredelig. Men i totida var det lyst, da traff jeg en kjenning i nabolaget som ga meg adressen sin, jeg vil gjerne stikke nedom henne en tur ved høve, slik blir man bedre kjent. "De e bærre å kom!"

Halloween

Å BLI et monster for en liten stund,  å pynte seg med døden, skape mørke og uhygge, å omfavne det gyselige – er ikke bra.

For noen ligger det sikkert  et slags mestringsforsøk i det - man forteller seg selv og andre at slike ekle ting – det er bare lek og gøy. Ikke noe virkelig. Men er det sant?

I USA for 28 år siden da jeg bodde der, var Halloween bare gøy for meg også. Morsomme dødningeben som stakk opp av hagejorda, koselige gresskar med lys og maisfjon ved ytterdøra – og festlige hvitmalte nabobarn med spisse hatter på hodet.

Men i Norge nå, med så mange dødssymboler og skrekkfilmer i omløp, og skikkelig stygge masker til halloween, noe helt annet enn USA-virkeligheten den gang - og fordi jeg nå vet at Satan virkelig finnes, at vonde ånder finnes – og at døden er en virkelighet - så er  feiringen bare tragisk. Og dertil bedragerisk - det er ikke sant at monstre bare er ufarlige fantasifostre.

Omfavnelse av mørket er forferdelig, og det er alle dødningehodene rundt oss ogaå – på T-skjorter, reflekser, sjal – you name it.

Det er døden folk tror de tuller bort.

Døden er jo virkelig.

Men der er altså én som har overvunnet døden – Jesus - derfor er ikke jeg personlig redd for monstre eller dødsmakter, for jeg er kristen og har Jesu ånd i meg, og han er sterkere enn allverdens døde eller levende monstre. Blir jeg redd, roper jeg på Jesus.

Men jeg gråter for barna våre, som ikke får lære om Han som er sterkere enn alt det der fæle – og som gir fred. Hvor er deres tilflukt når de møter monstre i virkeligheten? Eller enda verre – når de tar eksempel av underholdningsindustriens skrekkfilmer og andre skrekkelige leker, og selv blir et gyselig individ???


Aktuelle bibelvers:

Joh. 11,25 (Den troende trenger ikke frykte døden):
Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør.

Judas brev 1, 6-10  (Judas forklarer om ulike usynlige åndsmakter) :
Og de engler som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig, dem holder han (Herren Gud) bundet i mørke med evige lenker til dommen på den store dag.  7 Et annet eksempel er Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, hvor folk levde i hor likesom disse englene, og i unaturlige lyster. Nå ligger de der som et eksempel på straffen i en evig ild.
     8 Likevel gjør disse menneskene det samme. Drevet av sine syner tilsøler de sitt legeme, forakter den myndighet som er over dem, og spotter englemakter.  9 Overengelen Mikael våget ikke å håne djevelen den gang han lå i strid med ham om det døde legemet til Moses; han dømte ham bare og sa: «Måtte Herren straffe deg!» 10 Disse (menneskene) derimot spotter det de ikke kjenner, og det de begriper med sine sanser, likesom dyr uten fornuft, tjener bare til å ødelegge dem selv.

Luk. 11, 14-19  (Jesus trodde på, kjente, men hadde makt over onde ånder):
14 En gang drev han ut en ond ånd av en som var stum; og da den var fart ut, talte den stumme. Folk undret seg, 15 men noen av dem sa: «Det er med hjelp fra Beelsebul, høvdingen over de onde ånder, han driver de onde ånder ut.» 16 Andre ville sette ham på prøve og bad ham om et tegn fra himmelen. 17 Men han visste hva de tenkte, og sa til dem:
        Et rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus etter hus styrter sammen. 18 Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde ånder. 19 Men er det med Beelsebuls hjelp jeg gjør det, hvem får da deres egne tilhengere hjelpen fra når de driver ut ånder? Derfor skal dere bli dømt av deres egne. 20 Men er det ved Guds finger jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere

Apgj. 19,11 (Farlig for ikke-troende å befatte seg med vonde ånder):
11 Gud lot helt uvanlige under skje ved Paulus’ hender. 12 Det hendte til og med at folk tok tørklær og arbeidstøy som han hadde brukt, og la på de syke. Da slapp sykdommen taket, og de onde ånder fór ut av dem. 13 Noen jøder som reiste rundt som åndemanere, forsøkte også å nevne Herren Jesu navn over dem som var besatt av onde ånder, og sa: «Jeg besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner.» 14 Sju sønner av den jødiske øversteprest Skevas drev på med dette. 15 Men den onde ånd svarte dem: «Jesus kjenner jeg, og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er dere?» 16 Mannen som var besatt av den onde ånden, fór løs på dem, overmannet dem alle og mishandlet dem, så de rømte nakne og forslåtte ut av huset. 17 Dette ble kjent blant alle som bodde i Efesos, både jødene og grekerne, så det kom frykt over alle, og Herren Jesu navn ble prist. 18 Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. 19 Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunster, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. 

Jer. 42, 18 (Gud vil ikke at folket skal dra til Egypt, og sier at de i tilfelle vil komme ut for svartekunster m.m som vil ødelegge dem):
Ja, så seier Herren, allhærs Gud, Israels Gud: Liksom min vreide og harme vart utrent over Jerusalem-buane, såleis skal min harme verte utrend over dykk om de kjem til Egypt. De skal kome ut for svartekunstar og skræmsle, forbanning og spott, og de skal aldri få sjå denne staden att....De set då livet på spel...de kjem til å døy for sverd, av svolt og i pest....

Bli som et barn - om de stores problemer med å tro

"Jeg bringes til ro

ved enkelt å tro
at Han døde på korset for meg"

(Eldre bedehussang fra vestlandet)

Jeg skrev en gang en sang om å finne gleden, finne Jesus.
Her er sangen, innspilt i Brooklyn NY 2016: Det finnes en glede

Den er vel fin! Det er jeg som både spiller og synger.

Men sangen er også sår, fordi den sier noe om at Gleden, den med stor G, ikke er like lett å finne for alle.

Bibelen sier det, og all erfaring sier det.

De rike, de smarte, de populære og store og kloke i denne verden – finner ikke Gud lett.

Mark. 10.15 – Jesus sa:

Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det.

Matt 19, 23-26:

Jesus sa til disiplene: «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket. Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og spurte: «Hvem kan da bli frelst?» Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»

2. Kong. 5,1-14 (Om en stor mann som syntes det var for pinlig enkelt å få hjelp av Gud):
Na’aman, arameerkongens hærfører, hadde mye å si hos sin herre og var høyt aktet; for ved hans hjelp hadde Herren gitt arameerne seier. Han var en stor kriger, men han hadde en hudsykdom som gjorde ham uren.
     2 På et herjetokt hadde arameerne en gang tatt med seg en liten pike fra Israel som fange. Nå tjente hun hos Na’amans kone.  3 En dag sa piken til sin matmor: «Bare husbonden min kunne komme til profeten som bor i Samaria, skulle han nok befri ham for hudsykdommen.»  4 Na’aman gikk til sin herre og fortalte ham hva piken fra Israel hadde sagt.  5 Da sa arameerkongen: «Bare dra dit! Jeg skal sende med deg et brev til kongen i Israel.» Så drog han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti festdrakter.
     6 Na’aman leverte brevet til kongen i Israel, og der stod det: «Når du mottar dette brevet, vil du se at jeg har sendt min tjener Na’aman til deg for at du skal befri ham for den sykdommen han lider av.»  7 Da Israels konge hadde lest brevet, flerret han sine klær og sa: «Er jeg Gud, så jeg rår for liv og død, siden han sender bud til meg og vil at jeg skal befri en mann for hans hudsykdom? Nå kan dere tydelig se at han vil yppe strid mot meg.»  8 Men da gudsmannen Elisja fikk høre at kongen hadde flerret sine klær, sendte han bud til ham og sa: «Hvorfor har du flerret klærne dine? La mannen komme til meg, så skal han få sanne at det er en profet i Israel.»
     9 Så kom da Na’aman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.10 Elisja sendte et bud ut til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Så skal kroppen din bli frisk og du bli ren.» 11 Da ble Na’aman sint og drog bort. Han sa: «Jeg trodde da at han ville komme ut til meg, stå fram og påkalle Herren sin Gud og føre hånden fram og tilbake over det syke sted, så jeg ble befridd for sykdommen. 12 Er ikke elvene ved Damaskus, Abana og Parpar, like gode som alle vassdrag i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» Så snudde han om og drog bort i fullt sinne.
    13 Men Na’amans tjenere kom til ham og sa: «Kjære husbond, hadde profeten pålagt deg noe vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer nå når han bare sier til deg at du skal vaske deg og bli ren!» 14 Så drog Na’aman ned til Jordan og dukket seg sju ganger i elven, slik gudsmannen hadde sagt. Da ble kroppen hans frisk igjen som kroppen til en liten gutt, og han ble ren.

1.Kor 1, 17-31 - Paulus sa:

Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med talekunst og visdom, for at ikke Kristi kors skal miste sin kraft. ¹⁸ For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. ¹⁹ For det står skrevet:

        Jeg vil ødelegge de vises visdom,

        og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet.

    ²⁰ Hva da med den som er vis eller skriftlærd eller er en forsker i denne verden? Har ikke Gud vist at verdens visdom er uforstand? ²¹ For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud gjennom Guds visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap vi forkynner. ²² For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, ²³ men vi forkynner en korsfestet Kristus. For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand, ²⁴ men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. ²⁵ For Guds uforstand er forstandigere enn menneskers visdom, og Guds svakhet er sterkere enn menneskers styrke.

    ²⁶ Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornem ætt. ²⁷ Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. ²⁸ Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, ²⁹ for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud. ³⁰ Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, ³¹ for at den som roser seg, skal rose seg av Herren, slik det står skrevet.

1.Kor 3, 18-21  -  Paulus sa:

Ingen må bedra seg selv! Hvis noen regner seg for å være vis i denne verden, la ham da bli uforstandig, for at han kan bli virkelig vis. ¹⁹ For denne verdens visdom er uforstand i Guds øyne. For det står skrevet:

        Han fanger de vise i deres egen list,

        og:

    ²⁰ Herren kjenner de vises tanker

        og vet at de er intet verd.

    ²¹ Derfor må ingen rose seg av å være tilhenger av noe menneske.

Likevel priser bibelen andre steder i høye ordelag det å søke visdom, og det å utføre sitt arbeid med innsikt og dyktighet.

Det er stolthet Gud vil til livs. Hovmod.

Er man høy på seg selv, blir man ikke lett frelst.

Vil man være populær og venn med verden, blir man Guds fiende.

Jak. 4, 4-7  - Jakob sier:

Dere troløse! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.  ⁵ Eller tror dere det er tomme ord når Skriften sier: Med hellig iver krever Gud den ånd han har latt bo i oss.  ⁶ Men større er den nåde han gir; derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.  ⁷ Bøy dere da for Gud!

2. Kor 5, 15-21  - Paulus sa:
...han (Jesus Kristus) døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og stod opp for dem..... 17 Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til. 18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv... 19 Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger....20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud! 21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.
   

Sex - ikke noe å ta på vei for?

Lenken under handler om tre menn som ble frikjent for å ha gjengvoldtatt en ruset 18 år gammel jente - enda de faktisk hadde gjort det. Det var de som hadde ruset henne også.
Hun var sannsynligvis ikke i stand til å protestere eller å ha noen mening om saka, da de utførte gjerningene.
http://www.miafrogner.no/dette-gjor-meg-forbanna/

Men legdommerne - ikke juristene, men den vanlige respekterte mann/kvinne i gata - ville ikke dømme mannfolkgjengen.
Disse dommerne syntes ikke mennene hadde utført noe galt nok, til å dømme dem skyldig, eller til å straffe dem. De kunne i alle fall ikke være helt sikre på det. Kanskje, kanskje var det hele frivillig. Eller kanskje var ikke saka noe å ta på vei for.

Jeg har ikke lest dommen, bare sett overskrifter og lest bloggen over.

Hva hadde jenta gjort?
- Blitt med dem
- Tatt imot rusmidler

Hva hadde skjedd med jenta?
- Gjennomgått - blitt utsatt for - svært mye sex (- også grov sex) i svært ruset tilstand
- Blitt psykisk skadet av det. Trolig langtidsskadet - for livet.

Mente mennene å skade henne?
Trolig ikke i utgangspunktet - de har ønsket sex med henne, og har gjort det de antok trengtes for å få sine ønsker oppfylt alle mann - dvs bare fulgt sine lyster. Og hun har blitt med på opplegget deres inntil hun ikke lenger var i stand til å ha noen vilje. Da tok mennenes vilje over.

Burde de forstått at hun kunne bli skadet av det de gjorde mot henne?
Vel - verdien av sex er blitt kraftig devaluert de senere år.
Sex vises, reklameres for, omtales, vitses med, undervises i, snakkes åpent om, vises åpent fram, skrytes av - overalt. Gruppesex også. Alminnelige medier omtaler gruppesex som en normal variant av sex. Analsex er også blitt det.
Sex er på et vis blitt av-privatisert.
"Alle" jenter går halvnakne rundt omkring, eller med svært tettsittende klær - og viser - mer enn antyder - dermed fram det meste, til alle.
Men det er jo bare det private man selv har eiendomsrett over.
Dessuten er det kollossalt mye seksuelle ytringer nå - overalt.
Hvordan kan noen sette verdien av det høyt, da? Viktigheten av det? Slike uvesentlige ting, en engangshendelse,  som bare er en del av et overdådig massekonsum - kan jo ikke bety så mye? For henne heller, hun var jo nesten ikke bevisst, engang!

Men jeg mener mennene burde forstått at dette måtte være skadelig uansett om de selv var temmelig dopet, de også. Kollossalt nedverdigende. Til tross for samfunnets, eller medias, vanvittige lærer og normer mht sex.
Visse ting bare vet man.

Burde hun ha forstått at hun selv kunne komme til å bli skadet av å bli med de fremmede guttene til hytta?

Vel - nå har hun i alle fall fått erfare det.

At lyster og sex ikke er til å spøke med.

For tretti  år siden kunne man kanskje unnskylde en 18-åring med at hun var naiv og uerfarien og godtroende - ja, tillitsfull, og det er jo positivt - som ble med en gjeng fremmede menn på denne måten.
I dag - tror jeg nok at de fleste faktisk vet bedre. Dette er farlig oppførsel.
Bare hun selv kan vel svare for sin egen skyld i saka. Om hun husker den. Om hun makter å være ærlig.

Det jeg legger merke til, er diskusjonen omkring hennes skader.
Man antar at skadene ville vært mindre om samleiene hadde foregått bevisst og frivillig fra hennes side.
Man bruker skadeomfang som argument på at sexen MÅ ha vært ufrivillig.
I dag lærer jo samfunnet at det bare er den ufrivillige sex som er farlig/uønsket. Eventuelt også den angrede sex.

Og det er her man trår feil.
Som om folks lyster er hellig - gjør ikke vold mot folks lyst eller ulyst! Vilje eller uvilje! Lærer verden oss.
Og dessuten tror jeg mange antar noe bortimot at folks lyster også er deres vilje så lenge man er singel.
I alle fall kan disse tre mennene godt ha trodd noe slikt. Hun ble jo med på leken så lenge! Hun har hatt visse lyster!

Men all sex er farlig - dvs kan få store alvorlige konsekvenser - for sjelene.

Det vet jo alle.  Egentlig.

En journalist i lokalavisa har skrevet om saka her:
http://hallingdolen.no/article/20160802/ARTIKKLER/160809992/1001

Bibelen - Gud - bibeltro kristendom - setter svært strenge regler for sex. Sex skal kal kun nytes innenfor ekteskapet, av én kvinne og én mann.
Det er fordi sex gjør noe med folk - særlig med kvinner, har jeg mistanke om - på dypet av sjelen. Men med menn også. Sex gjør deg til ett med den du har sex med. Også i ettertid.
Slik lærer bibelen.

Ikke sikkert man er seg helt bevisst at det er slik - at man er ett med den man har hatt omgang med, og siden gått fra - men der er et ubehag, noe feil...et sted inne i en... og noen merker det mer enn andre.
Tenk å være ett med noen som til de grader mangler respekt for deg. Som har trampet på deg på det groveste. Slik disse guttene gjorde. Trampet på - knust -  en helt hjelpeløs jente. Forferdelig.

Hvis sex ikke gjør noe med deg, utover stundens nytelse eller evt ubehag, da er du et forherdet menneske.
Men det er ikke alle som er forherdet. I alle fall ikke gjennom-forherdet. Kanskje disse tre mennene fra Oslo faktisk ikke forsto dette.

Og hvorfor forsto de det ikke, i tilfelle?
Hele samfunnet er jo så overmåte sex-bejaende - ut over alle grenser - at slike misforståelser faktisk lett kan oppstå ut fra antatt alminnelig konsensus: At sex er ikke noe å ta på vei for.  Det handler bare om nytelse her og nå. Så slutt å klage, og join heller the fun of it. Er du ruset, vet du jo nesten ikke om det, engang - da er det vel ihvertfall ikke farlig!
Man kan sikkert nesten fullstendig klare overbevise seg selv om at slik er det.
Meddommernes manglende domfellelse viser at det faktisk er slik. det MÅ være slik - at verdien og viktigheten og konsekvensene av sex nå er svært redusert i landet vårt.
Nå kan vi gjøre med vår egen seksualitet som vi vil.
Og nesten med andre sin også - så lenge man ikke har fått et svært, svært tydelig nei.
Tenk - at det har disse tre dommerne ment - at det kreves et helt tydelig nei for at du ikke skal ha lov å gå løs på folk. Er folk uklare, utydelige, tvilende - er det visst bare å kjøre på!
Jamfør denne dommen.
Disse dommerne prøvde sikkert bare følge norsk lov, som krever svært sterke beviser for at noen kan dømmes skyldig for noe.
Hadde dommerne fulgt bibelens lover - så hadde de dømt dem svært skyldige, særlig mennene men også jenta.

Et annet moment gjelder innvandrede gutter.
De bærer ikke norske familiers og tradisjoners holdninger i seg mht sex. De ser bare reklamens og medias og kunstens nymoderne framstillinger av saken. De kan tro at alminnelige folks holdninger til sex samsvarer med medias, og blir sikkert ekstra frimodig pga dette. Her i landet er det fri sex. Punktum.
Jeg vet ikke om disse voldtektsmennene var norske eller ikke.

Men i alle fall - både guttenes og dommernes (dvs i alle fall de norske lover/rettsvesenets)  oppførsel i denne saka ligger langt utenfor det bibelen anbefaler.
De har alle satt Skaperens bud og visdom helt til side.

Han som sier: Du skal ikke drive hor.

Hvilket er utlagt: Du skal ikke ha sex utenfor ekteskapet, med noen annen enn den du frivillig har bundet deg til også sjelelig, åndelig, økonomisk og familiært med. Den du virkelig mener å være ett med.
For sex binder deg til din sexpartner for livet.

Slike ting kan man ikke bestemme selv.
Altså hvilke konsekvenser sex skal ha.
For slik har nemlig Skaperen skapt oss - at sex har dype virkninger - til hjelp for å holde par sammen, til hjelp for barna som trenger både far og mor tilstede i livet sitt, hele livet. Til hjelp for å bygge et stødig samfunn med familien til viktigste byggestein.

Men jentas oppførsel er faktisk også ubibelsk - det er et bibelsk prinsipp å ha forsvaret på plass og ikke LA seg bruke til gale ting. Og heller ikke føre andre i fristelse.

Ikke rart Norge synes å rase sammen.
Vi som består av så mange enslige løsrevne norske småsteiner med så mange sår.
Jeg hører jo at det særlig er mange unge som strever med livene sine. De som ikke har fått noen kirkes bremser lagt inn i sjela i forbindelse med seksualitet.
De har bare fått lære at hvis du har lyst, har du lov.
Og du trenger å være tiltrekkende. Seksuelt tiltrekkende.
Det er et must.
Hele tiden.
Meningen med livet er å være attraktiv.
Lærer verden.

Den gode nyheten er at Gud både kan bryte lenker og forbinde sår og gjør folk gode igjen som måtte være blitt skadet av misbrukt seksualitet.
Men da er vi altså inne på overnaturlig område.

Et samleie varer lenge. Både de frivillige og de ufrivillige.
Ikke rart mange angrer.
Og kanskje prøver legge urett skyld på partneren. Det må jo være noen sin skyld, når det gjør så vondt!

Og ikke rart vi må være forsiktige.

Men husk at Gud er god mot de som roper på ham.
Rop: "Jesus!!!!".


Hør på denne trøstesangen min:
Det finnes en glede

Ekteskapet. Eller: hvorfor ble Eva skapt?

Fordi Gud så at det ikke var godt for mannen å være alene.

Adam hadde nemlig fått en jobb, et oppdrag: Å passe en hage, dyrke jorda. Få ting til å spire og gro, gjøre det fint. Siden delt arbeid er halvt arbeid, og delt glede er dobbel glede, så  ville det være fint å ha en medarbeider!!! Eva ble hans medarbeider. Hans hjelper.

De var selvsagt medarbeidere mht barneoppdragelse og familiebygging også. Det var deres andre gudgitte jobb: Å formere seg og bli mange. Å fylle jorda. De skulle dessuten råde over jorda.
Og slike krevende oppgaver løses best i fellesskap. Det var godt han fikk en kone.

Adam var også skapt med språk, og med kreativitet. Han fikk lov å bestemme navn på de ulike dyreartene. Men han hadde ingen å diskutere det med. Ingen å kose seg med over de flotte lydsammensetningene han fant på. Ingen å motta innspill fra. Ingen å vokse med gjennom språklig utvikling. Jo, med Gud selvsagt. Men ikke med noen som var hans like, ikke med noen på sitt eget nivå. Det er så godt å ha en likeverdig og tilstedeværende samtalepartner! En å oppleve gleder og sorger og seire med.

For Gud inntok tilskuerrollen: Han ville SE hva mannen ville kalle dyra, står det i bibelen.

Og ikke var Han der i hagen hele tida, heller. Han kom der på tur, rett som det var – og så til sin fremste skapning. Godt derfor at Eva kom og ble værende der!

Dernest var Adam skapt med forplantningsoppdrag, forplantningsevne og lyst. Det sier seg selv at han trengte noen å forplante seg sammen med – slik er engang mennesket skapt. Når man er to om forplantningen - det er da det blir spennende: Hvilken nese får barnet? Hvilket lynne? Fra meg eller deg, min eller din slekt?

Tenk så kjedelig om Adam bare kunne få tro kopier av seg selv!

Den etthet de 2 har, fører til 1 nytt menneske (-ett om gangen, vanligvis). Kjempespennende.

Man trenger en forplantningspartner.

Dessuten er den nærheten et annet menneske gir, gull verd. Ingen gir deg slik en nærhet som en ektefelle – når det funker. Alle trenger vi noen å være nær.

Dernest er det Gudsforholdet.

Jeg vet ikke helt hvordan dette artet seg i starten, mens de enda var i Paradis, men nå er det i alle fall slik at det følger en ekstra velsignelse med når to eller tre er samlet i Guds navn. Da er Gud midt IBLANT oss, ikke bare inni oss. Det samspillet Gud lar oss få oppleve når vi er flere, kan være fantastisk. Den ene får himmelske råd eller himmelske åpenbaringer han kan få gi til den andre. Eller den andre får himmelske øyne så hun ser hva som skjer med partneren, og får hva han trenger. For eksempek himmelsk utholdenhet å trøste med. Det står jo også et 1 slår tusen, mens 2 slår ti tusen. Man er altså mye sterkere i kamper når man er to, enn når man er alene. Mye mer enn dobbelt så sterk. Riktignok kan disse to godt være ”bare venner”. Men har du en ektefelle, er denne toer-personen gjerne mye mer tilgjengelig og informert og med felles interesser – når ting er som det burde være.

Å få legge fram saker for Gud sammen med en ektefelle, er en stor velsignelse.

Bibelen skryter selv av hvor sterk en tre-tvunnet tråd er. Dvs hvor sterk en mann+en kvinne+Gud er, når alle tre drar i samme retning. Man kan nok være en person +en person til+Gud også, og være sterk sammen. Men så ett, så tvunnet, som man kan bli med sin ektefelle, blir man jo ikke med en venn.

I alle fall, det er godt å ha en medvandrer og stridspartner og bønnepartner. Enten ektefelle eller venn.

Ja, det er godt å være to.

Godt å ha en som kan hjelpe seg i livets strid, når en faller og er svak. Og en som trøster.

Godt å selv ha noen å hjelpe og bry seg om. Noen å elske.

Det er godt å være to.

Når disse to virkelig er ett på de fleste felt. Og ikke bare kroppslig.

Når de to drar i samme retning.

Når de har samme mål, og samme standarder i livet.

På den annen side: Tenk så fælt hvis den ene elsker å dra på tur, og den andre hater det. Eller den ene ønsker mange barn og hus på landet, mens den andre trives i storbyen og bare vil ha ett barn - om ti år, kanskje. Ikke mye ett -

Eller tenk så fælt hvis den ene følger ett sett regler, og den andre et helt annet sett – hva skal de da gjøre, når de gjør noe sammen? Bruke mine regler eller dine regler? Bruke Bibelen eller egne lyster, for eksempel? Eller egne filosofiske regler? Hvem skal bestemme? Her blir det vanskelig!!

Men det er ikke alltid bra å være ett. Eva fulgte Satan mht eplespisingen. Adam lot seg overtale av  henne, og fulgte dermed også Satan. Begge ble kastet ut av Guds nærhet. Ut av hagen.

Det er ikke lett å ta avstand fra den man lever sammen med. Det er nok dessverre lett å bli ett i sine fall, slik Adam og Eva syndet sammen i GT, og slik Ananias og Saffira begge løy i NT (Ap.gj 5,1-11). Begge parene måtte betale høyt for sin syndige enhet.

Jeg ønsker ikke å være ett med en som lett faller for fristelser! For da faller sannsynligvis jeg også.

Og ellers har jeg sett at det å ha ulike helter virkelig er det som skiller mennesker – kanskje mer enn noe annet.

Det er for eksempel uaktuelt for meg å være kjæreste med en som ikke tror på, eller ikke kjenner, Jesus.

Det er også vanskelig for meg å respektere et menneske som f.eks setter Donald Trump høyt. Vedkommende må jo like vulgaritetene hans! De kollossalt fiendtlige og ensporete generaliseringene! Eller være fullstendig blind for dem. Eller bagatellisere dem. En slik person blir vanskelig for meg å beundre. På samme vis som jeg ikke beundrer Trump.

Jeg setter dessuten Bibelen høyt. Hvis min eventuelle ektefelle ikke gjør det, kommer vi til å få store problemer. Jeg kommer ikke til å stole på hans vurderinger, for de er jo ikke bibelsk fundert. Da kan jeg ikke overlate meg, eller hengi meg, til ham heller. Han kan jo ikke passe på meg! Trygghet er nok en hovedting vi mennesker søker hos hverandre.

Bare en troende og en lydig sådan, vil kunne ta vare på meg slik jeg ønsker og trenger det. Det står jo i bibelen at mannen er kvinnens hode – men da må han altså selv ha et hode, en tenkemåte, som jeg kan stole på. Har han heller ikke et hjerte jeg stoler på – så blir det et lite fristende parti. Han må ha både verdier og vurderinger og logikk som jeg stort sett er enig i. Ellers kommer jeg til å bli full av mistillit og selv begynne agere hode – eller vi trenger diskutere svært mye - og det tror jeg blir et ulykkelig liv.

Eva og Adam var hverandres like. Gud skapte dem ”like”, står det. Bare like mennesker kan være lykkelige sammen – like mht de viktigste tingene – så kan ulikhetene få utfolde seg fritt og fargerikt på mindre grunnleggende områder.

Spørsmålet blir: Hva er de viktige tingene. Hvor trenger man være lik.

I hjertet, i språket - jeg tror man trenger ha samme tro, samme språk, muligens samme bakgrunn - for å være lykkelig. For man trenger forstå hva den andre snakker om.

Aktuelle bibelvers:

2. Mos 2, 15-22:

Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. Og Herren Gud gav mannen dette påbud: «Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.»

   Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.» 19 Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha. Så satte mannen navn på alt feet, alle fuglene under himmelen og alle ville dyr i marken. Men for seg selv fant mannen ingen hjelper som var hans like.

   Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham.

1. Mos. 2, 24:
Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.

1.Mos 1,28:

Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!»

1. Tess. 4, 3-5:
For dette er Guds vilje – deres helliggjørelse: Dere skal holde dere borte fra hor;  4 enhver skal vite å vinne seg sin egen hustru i hellighet og ære,  ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud.

Matt. 18, 19-20:

Alt det to av dere her på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.

1. Pet. 3,7:

Og nå, dere ektemenn: Vis forståelse i samlivet med hustruen, som er den svakere part; og vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke bønnene deres blir hindret.

Fork. 4, 9-12:

Det er bedre å være to enn én; de får god lønn for sitt strev. For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp.

Men stakkars den som er alene! Når han faller, har han ingen til å reise seg opp.

Når to ligger sammen, blir de varme, men hvordan kan den enslige bli varm?

Om noen vinner over den som er alene, vil to kunne stå seg mot ham.

En tretvinnet tråd kan ikke så lett slites av.

Så finnes der andre bibelvers som advarer mot ulykkelige forhold.

En kranglete person er visst det verste man kan komme borti.

Og i nødstid synes ikke Paulus det er lurt å gifte seg:

Ordsp. 21,9:

Det er bedre å bo i en krok på taket enn å være i hus med en trettekjær kvinne.

Ordsp. 21,19:

Det er bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.

1.Kor 7, 26:

På grunn av den nødstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske at det fortsetter å være ugift. Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet, så finn deg ingen kone. Om du likevel gifter deg, gjør du ingen synd, og om en ung pike gifter seg, synder hun ikke. Men de gifte vil få vanskeligheter som livet fører med seg, og dette vil jeg gjerne spare dere for.

Det slåes også fast at ikke alle er egnet til ekteskap – og noen har selv ofret ekteskapelig liv for himmelrikets skyld:

Matt. 19,12:

For det finnes noen som lever ugift fordi de er født uskikket til ekteskap, andre fordi mennesker har gjort dem uskikket til det; men det er også noen som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets skyld. Den som kan, la ham ta det til seg (Jesus).

Postludium:

Dette stykket ble skrevet som en kommentar til taleren hos "Kvinner i Nettverk"s konferanse i Oslo våren 2016.
Hun talte varmt for singellivet, og mente at Gud ikke innstiftet ekteskapet for å bøte på ensomhet (den som har Gud, er ikke ensom), men fordi det er greitt med et arbeidsfellesskap. Menneskets kall er først og fremst å arbeide med skaperverket.
Og så kalles man enten til å være singel eller å gifte seg.
Sa hun visstnok, jfr et referat jeg leste. Selv hørte jeg henne i en annen tale til ledere samme dag, om å tåle klagende og løgnaktige undersåtter, men måtte gå før denne siste talen ble holdt.

Jeg syntes det hun sa er viktig, men noe fordreid og for enkelt.
Selvsagt kan man være ensom selv om man har Gud.
Vi mennesker har dessuten et generelt kall til å finne oss en ektemake. Men det er jo likevel en frivillig sak, og noen av oss kan sikkert få et spesielt kall til å leve ugift, dvs singel. Ikke som samboer, altså. Vi er jo kalt til å være så ett som det går an, hvis man først tar seksualiteten i bruk. 

Men kallet til ekteskap er på grunn av mange andre ting enn for bare å arbeide sammen.
Det er likevel verd å merke seg at samarbeidsdimensjonen i bibelen er sterk. Eva ble kalt til å være Adams hjelper og like. Ikke først og fremst hans elsker - det er noe som følger naturlig med, men det kommer ikke først (""Egg ikke kjærligheten før kjærligheten selv vil det").
Så finn mye å samarbeide om! Mange barn, hus, hage, gård.... menighetsarbeid, idrettslagsarbeid, kor; få et felles liv, der en hjelper hverandre.
Da er ekteskapet slik det var ment å være.

Åjo, det er nok fint å være litt alene også. Jeg er alene.
Men i sted fikk jeg øye på gamle passordet mitt til Skype.
Ja!!! tenkte jeg opplivet. Jeg vil ringe Stein Arild!! Vi pleide ofte skype sammen når vi var borte fra hverandre. Det er godt å ha noen å skype med. 

Gleden varte i bare et sekund eller to. 
Så kom sorgen.