I dag la ”jeg” ut en meget stramt kledd rumpe på
fb-sida mi. Det var ikke meningen.
Jeg hadde sett den i flere dager. Først var det Stein Erik
som hadde likt stykket om en
17-åring som hadde gjort noe oppsiktsvekkende, illustrert med en dongerikledd
bakende. Jeg lot meg advare av den sexy illustrasjonen og klikket ikke etter
hva det kunne være. Men ettersom flere og flere av mine solide venner la ut det
samme stykket og til og med likte det, ble jeg nysgjerrig etter hvert. Hva
kunne dette være for et interessant stykke? Det kunne umulig være så grovt
siden så mange flotte mennesker anbefalte det.
Så jeg klikket – og fikk opp noe tullball jeg øyeblikkelig
prøvde manøvrere meg bort fra. Men da fikk jeg opp en reklame - pluss at stykket ble publisert av meg også. Jeg "likte" det, påstod fb.
Nå så det altså ut som om jeg også anbefalte stykket.
Jeg gremmet meg.
Jeg synes nemlig ikke det er greitt å legge ut sexy bilder. Eksemplets makt og ansvar hviler da
såpass tungt på meg. Jeg ønsker ikke å "renvaske" sexy bilder eller bidra til at folk tenner på uvedkommende, sånt sier bibelen nei til, bl.a i de 10 bud.
De menneskene som har laget posten, eller scammen eller trojaneren eller hva det nå kalles, har
nok også vurdert jentestumpen som pirrende. De har jo brukt bildet som
fristende agn for sine vonde hensikter.
Hva dataskurkene nå har fått kontroll over av mine datasaker, vet
jeg ikke. Kanskje ingen ting?
I tilfelle koker hele saken ned til en oppvisning av eksemplets makt, eller misbruk av denne makten, samt en
bekreftelse på at strammme bukser er pirrende for svært mange og dermed uanstendig å gå
kledd i.
Verden har talt.
Og jeg blir stadig mer skeptisk til facebook.
