Hverdagskristendom, miljø og de unge

Gutten og bokhylla.

Hin dagen kjøpte vi en svær bokhylle på FINN, altså på det digitale bruktmarkedet. Vi kjørte 6 mil og betalte 300 kroner for å få tak i den.

Mens mannen min og selgeren bar hylla til tilhengeren, fikk jeg et godt lite øyeblikk sammen med husets sønn på 7-8 år. Han ga meg så fint et smil der han sto i døra, og jeg smilte også. Jeg var takknemlig for hylla og sa til ham at jeg trodde den ville passe svært godt hos oss. Han nikket. Så la jeg til at det er bra med gjenbruk. «Ja, det er det», svarte han seriøst. Så var samtalen over.

Hvis altså gutten virkelig var sønn i huset, så har han sikkert levd med den hylla i gangen i hele sitt liv. Så det var ingen liten ting at den forsvant. Han har sikkert hatt noen fine bøker der, og en kasse med leker. Kanskje har vottene hans lagt der mange ganger, og nistepakka før den ble lagt i ranselen?

Tro om han gleder seg til ny innredning i gangen? Det er ikke sikkert, det!

Det var sikkert godt for ham at noen overtok hylla, at den ikke bare ble kastet eller brent. Han kom ut for å se hvem den ble solgt til, og ble glad da han skjønte at vi verdsatte den. Hylla hadde lagt ute til salgs på FINN i et par uker, men familien hadde ventet tålmodig på en kjøper, og på neste skritt i fornyelsen av hjemmet.

Så fint å kunne gi den unge dette salget! Dermed verdsatte vi også hans hverdag opp til nå. Og vi var med å rydde plass til det nye som skulle komme, med et fint farvel til det gamle. Tenk hvilken velsignelse vi fikk være for den fine gutten og hans familie!

I tillegg hadde den unge mann sikkert lært både på skolen og hjemme at gjenbruk er bra. Og denne lærdommen kunne jeg forsterke med både ord og handling. Så fint! It takes a village to raise a child. Nå vet han enda dypere at gjenbruk er bra – på grunn av vårt fine lille møte. Og jeg er også mye rikere. Et barn med tillitsfullt blikk og åpent hjerte er en stor skatt.

Men så kom jeg på noen erfaringer fra menigheter og kristne når det gjelder miljøspørsmål. 
Jeg har ikke pleid å flagge særlig høyt at jeg setter pris på økologisk dyrket mat, resirkulering og annen hverdagsomtanke for kloden. Men det har jeg altså gjort siden jeg selv var på guttens alder.

Problemet har nemlig vært at når andre kristne har oppdaget det, så har mange rett og slett snudd ryggen til meg, blitt provosert og sint – bare av å se en kartong økologisk melk - og i hvert fall har de ignorert ethvert forslag til å evt gjøre noe i sakens anledning. For jeg har nemlig gått i frimenigheter, og der har holdningen ofte vært slik. Anti-miljø. Så den respekt-for-natur-og-ressurs-fanen har jeg holdt lavt, ja.

Hvor takknemlig har jeg ikke vært for de medkristne jeg likevel har møtt, som selv har hatt kompostbinge i hagen og kildesorterer søppelet sitt, og ikke bare higer etter nytt, nytt, stilig og mer. Og hvor forferdelig det ville vært for en ungdom som har lært at godhet blant annet handler om måtehold, gjenbruk og slike ting, å skulle møte en slik holdning av respektløs uforstand – hvis han noen gang skulle våge seg inn i en frimenighet av oss eldre.

Jeg grøsser.

Om noen søker Gud, så søker de gjerne godhet og sannhet også. Hvis de møter samme uforstand mht miljøspørsmål som jeg, så vil mange snu ryggen til vår Gud. Fordi vi representerer Gud på en skrekkelig måte.

Skaperen, Gud, elsker sitt skaperverk. Hvis ikke vi kristne også gjør det, representerer vi Gud feil.
Hvis noen elsker naturen så burde de altså kunne komme til oss kristne og finne noen å dele sin kjærlighet med.

På samme måte:
Gud er klok, god og barmhjertig. Gud er sannhet. Gud tilgir. Gud er fred. Og makt og trygghet – det finnes også hos Gud. Hos Jesus. Og forhåpentligvis: hos oss. Til oss kristne skulle folk kunne komme og finne disse gode egenskapene.

Hvis noen leter etter syndeutslettelse og et nytt liv, så er svaret Jesus. Og å begynne være sammen med andre kristne.

Hvis noen leter etter sannhet og ekthet, så er svaret Jesus. Det burde i tillegg være å være sammen med kristne.

Den som søker fred og beskyttelse og hvile, burde komme til Jesus. Og til menigheten.

Hvis noen leter etter godhet og barmhjertighet, så er Jesus svaret også på dette. Og også mht slike ting, burde folk finne det hos oss kristne. Vi skulle være Guds utstillingsvindu i alle saker.

Og jeg vet at mange kristne fellesskap er sterke på mange av feltene nevnt over. Heldigvis. Heldigvis. Ta dette innlegget som en oppmuntring til selvransakelse og å gjøre enda større fremskritt?

Det er mange ting som kan drive folk til Gud.

Syndenød, fattigdom og elendighet, ja. Men også leting etter meningen med livet, og etter rettferdighet, sannhet, fred og godhet.

Måtte vi ikke drive folk fra oss med uforstand på noen av områdene nevnt over. Måtte vi omvende oss i miljøspørsmål, de av oss som trenger dette.

Etterord:

Det er ikke alle miljøspørsmål som er helt enkle å svare enkelt eller sikkert på. Men det viktigste mht miljø er at vi har en grunnleggende vilje i oss til å verne og respektere skaperverket i hele sin bredde, og særlig når vi bruker naturen til produksjon av ting og energi. Så får vi heller delta eller lytte til diskusjonene med et kjærlig og sannhetssøkende sinn, og i tillegg gjøre så godt vi kan i praksis.

Bibelvers:

Menneskenes opprinnelige arbeid, gitt dem av Gud Skaperen:

1.Mos. 2,15: «Så tok Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og verne hagen». Altså hagen – naturen – skulle ikke bare dyrkes og brukes, den skulle også vernes.

Himmelen er full av lovsang til Skaperen, siden han har skapt så mye fint, på slik en underfull måte:
Åp. 4,11: "Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få all pris og ære og makt. For du har skapt alle ting; du ville det, og de ble til, skapt av deg".

Alle som ødelegger jorda, skal Gud en gang ødelegge:

Åp. 11,18: «Hedningefolkene raste, men nå er din vredesdag kommet, og tiden da de døde skal dømmes. Da skal du lønne dine tjenere profetene, de hellige og de som har respekt for ditt navn, små og store, og ødelegge de som ødelegger jorda.»

Å ha respekt for Guds navn, er også å ha respekt for Gud Skaperen og skaperverket hans.

Gud skapte oss til gode gjerninger:

Ef. 2,10: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.»  - Det er godt å verne skaperverket!

Alt som er godt, alt som er ære verd – gi akt på det:

Fil. 4,8: «Ellers, brødre: Alt som er sant, alt som er gjevt, alt som er rett, alt som er rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som rosverdig er, legg vinn på det.»

Bruk ikke friheten til å tjene kjødet, eller gjøre ukjærlige ting:

Gal. 5,13: «Dere er kalt til frihet La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil (f.eks sløseri, overdådig livsførsel), men tjen hverandre i kjærlighet» (tjen også neste generasjon, og ikke ødelegg fjella og matjorda deres – for eksempel)