I morges sukket jeg litt over noen jeg kjenner som ikke kan lese, de er fattige og uten utdannelse og jobb. De er heldigvis vennlige og gjestfrie mennesker som jeg trives hos og slapper av sammen med. Men allikevel...sukk. De trenger mye hjelp. Og dobbelt sukk, for de har så mange andre problemer også - det er så mye å sørge over, så mye å bekymre seg over.
Så dro jeg til byn, på byfjellstur. Jeg var ute hele dagen i mange grader minus, i kaldt, klart vær. På vei hjem ruslet jeg bort til en benk, der sto det:
Og jeg måtte tenke på mine kjempende venner.
Ja, de bærer tungt. Uten for mye bagasje.
Men jammen bærer de lett også, for det er andre som bærer mange av deres byrder. Velferdsstaten vår bærer....skattebetalerne bærer....menighetsvennene bærer...
Så kom jeg på min egen sekk. Jeg hadde en bibel og noen brødskalker, samt litt fruktvann, og bar lett.
Uten bibel, og uten vannet ville jeg nok båret tyngre, ja. For når Ånden (vannet) kommer over versene der, når sjelen får spise bibelordene, og når jeg lytter til Guds råd - da er det lett å leve med sine byrder! Jesus sa jo at mitt åk (bæreredskap) er lett - om enn våre byrder er svære, tenker jeg.
Åket hans (f.ek budet elsk hverandre, og den kraften jeg får til å faktisk elske) letter vekten av byrdene.
"Betre byrde du bér ikkje i bakken, enn mannavit mykje", sier Håvamål.
Og det er mange saker som kan løses med vett og forstand.
Ja, kunnskap skal gjøre deg glad! sier bibelen. Ordsp. 2, 10.
Men bibelen sier også at med stor visdom følger mange kvaler.
Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte. Fork. 1,18.
Og jammen er det mye overfladiske mennesker ikke bekymrer seg over!
De bare lever, til det eventuelt smeller.
Det man ikke vet, har man ikke vondt av....
Så det er vel litt delt, om det er bra med bagasje eller ikke.
Sykdom i sekken kan være tungt.
Mangel på venner er også tungt. Mange (gode) venner i sekken gjør livet bra.
Mangel på oppgaver er tungt - alle trenger mening i livet.
Det som virkelig tynger, tror jeg, er syndene i ens nærhet. Syndene i sekken. Hvis en du elsker, kjefter, lyger, drikker, svikter, syter eller bedrar - eller handler uklokt - da blir livet tungt. Eller hvis du selv gjør det.
Sånt er mye tyngre enn analfabetisme.
-
Ett av mine desiderte favorittvers i bibelen er: Som din dag er, skal din styrke være.
5. mos. 33, 25.
Det minner vi oss om, både jeg og Herren, hvis jeg kjenner meg svak. Og dét minner Gud meg om, ved sin Ånd, når dagen er over, og jeg forbløffet ser at jammen gikk det.
Det gjelder å ha noen vers klare i sekken sin, til enhver situasjon.
-
Så dette bør man altså ha i sekken, dette er gode byrder:
Oppgaver. Jobb. Utdannelse. Vett.
Noen å leve sammen med, som ikke synder for mye.
Bibelvers.
Den Hellige Ånd.
Tilgivelse. Er verd et bloggstykke alene. Jeg bare nevner det.
Hvem skal bære de tunge byrdene?
I bibelen står det faktisk både at enhver skal bære sin egen byrde, og at vi skal bære hverandres byrder. Gal 6, 1-10 og 2. Tess 3, 8-9, Gal, 2,10. Interessant.
Det er altså ikke rett å la andre ta din jobb, hvis du er sterk nok selv. Latskap er synd.
Men behovsprøvd hjelpsomhet er bra.
Jesus, han som har all makt, sa:
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11, 28.
Han påpekte også flere ganger at ingen ting er umulig for Gud, f.eks her i Matt. 19.26:
"Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.» "
-
Jeg fikk tatt noen fine bilder på turen, her Bergen sentrum:
Publiser innlegg
Noen is-fenomener fra Skomakerdiket:
Et annet frosset vann:
Rundemanen:
Verdens største (?) pepperkakeby i Bergen sentrum:
