Hjelpe rom-tiggerne?

Hin dagen møtte jeg en nydelig tigger. Skulle jeg gi?
Jeg prøver alltid finne svar på vanskelige ting i bibelen først, og her er  diverse bibelord jeg var utrustet med i sakens anledning:

- Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen (Gal. 6,10)
- Gi til hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake (Jesus i Luk. 6,30)
- Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere (Jesus i Luk 6, 38
- Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem (Jesus i Luk. 6, 31)
- Du skal elske din neste som deg selv (Jesus, i Matt 22, 39)
- Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise. 11 Vi hører nemlig at noen blant dere ikke holder orden på livet sitt; de arbeider ikke, de bare går og driver. 12 Slike folk pålegger og formaner vi i Herren Jesu Kristi navn at de skal arbeide i det stille og spise sitt eget brød (Paulus i 2. Tess. 3, 10-12)
- Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver (Paulus i 2. kor. 9,7)
- Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye! Men vit at for alt du gjør, vil Gud kreve deg til regnskap (Fork. 11,9)
- Gud gjør ikke forskjell på folk, han er god mot både vonde og gode. Ha Gud til forbilde (nettstedet www.bibelen.no forsvant akkurat ut av drift, så jeg vet ikke hvor de står -)

Pluss to åpenbare regler som jeg ikke finner direkte i bibelen:

- Når du hjelper andre , så hjelp dem på en mest mulig effektiv måte.
- Ingen kan gjøre alt, ingen kan hjelpe alle, men alle kan gjøre noe.

---

Jeg gikk altså forbi en ung, skjønn rom-tigger hin dagen. Hun rørte hjertet mitt.
Og jeg sa til Gud: Jeg vil ikke at de skal komme hit. De arbeider ikke, det er ikke rett. De lærer seg ikke norsk, de kommer hit bare for å snylte, ikke for å bidra eller delta. Hvis jeg gir, kommer de bare igjen til neste år. Jeg vil heller hjelpe dem å skaffe seg mat og arbeid selv, det gjør jeg best ved tiltak i hjemlandet. Gud, hjelp meg å huske å gi til hjelpearbeid der nede. Halvard Hasseløy driver og kjøper opp land og starter landbruk, der kan de få jobb, og evangeliet i tillegg...

Jeg var lei og fortvilet. For hun forsvant ikke fra hjertet mitt. Og her er tiggere overalt. Hele tiden nye stakkarar som vil ha penger av meg og prøver snike seg bedende inn i hjeret mitt. Så jeg sa: Gud, jeg KAN gi! Men jeg syns ikke det er rett, altså!!

Men jeg hadde ikke tid å gå tilbake.
Så roet sjelen seg, og jeg gikk til optikeren som avtalt.

Da jeg kom ut, husket jeg på henne igjen. Jeg klarte rett og slett ikke svinge ned en annen gate. Og kom på at bibelen råder oss til å følge hjertet sitt. Så jeg fant en femtilapp og gikk bort til henne med. Hun snakket faktisk litt engelsk, så jeg satte meg ned og sa min hjertens mening til henne, men vennlig, vennlig: At jeg syntes hun burde jobbe, men ikke her i landet, for hun kan ikke språket, men i sitt eget land der hun kjenner kulturen. Det er ikke rett at et ungt fint menneske skal sitte som tigger resten av livet. Man skal jobbe og tjene penger, eller jobbe og dyrke mat.  Jeg vil ikke at du skal komme tilbake, sa jeg. Hun takket meg (for pengene?) med et strålende smil, og jeg reiste meg og gikk videre.

Og følte at Gud hadde vært god mot meg.

Det er godt å få gi noe man ønsker å gi - en formaningstale, mitt hjertes innhold - og ikke bare gi penger, som de alle vil ha. Og kanskje hadde jeg fått sådd noe viktig i et fint hjerte.

----

I går ga jeg 20 kroner til en annen tigger. Det er ikke så mye, men man skal jo ikke gjøre forskjell på folk heller, siden hun jenta fikk. Men han fikk ingen tale - han så mye sleipere ut, og var for gammel til å tenke nytt, og jeg betalte ikke nok for tiden hans, syntes jeg. Ikke var jeg inspirert heller. Men det var ikke noe hyggelig, huff nei. Han søkte øynene mine for å takke, men jeg orket ikke se på ham, for jeg ga ikke av hjertet.

Hovedregelen min er å gi til gode tiltak i hjemlandet, dessuten.

Jeg burde sikkert fulgt den. Glemte å legge saken fram for Gud; han har jo av og til spesialmeninger utover vanlig tankegang, for spesielle tilfeller. Slik som med hun unge, fine hin dagen.
Så noen helt endelig konklusjon mangler.

En annen regel jeg i praksis har hatt, er vel å gi til én tigger pr bytur.

Men det er bra å dele med fattige, og har man funnet en god måte å gjøre det på, så hold fast på den og vær raus og barmhjertig - så skal du selv møte barmhjertighet den dagen du trenger det selv. Dét er et bibelsk prinsipp:

Sæle er dei miskunnsame (barmhjertige), for dei skal finne miskunn (Matt. 5, 7)

Og nå må jeg skynde meg å finne den Hasseløy-adressen....oi, det var visst i Ukraina han drev, ser jeg, og gårdene han fortalte om på møtet jeg var med ham, står ikke omtalt - men det er kanskje fordi de bærer seg selv? I alle fall, dette er et vettig, effektivt arbeid i Øst-Europa:

http://www.openheart.no/

Jeg selv har allerede en del faste giverformål for fattige som jeg støtter, bl.a en familie i Romania. men støtten er ikke rettet direkte mot Rom-folket. Likevel har jeg kjent på både usikkerhet og sinne og dårlig samvittighet i møte med alle tiggerne i Norge, og frustrasjon over deres norskspråkløshet. Så det hadde vært fint å få adressen dit, hvis noen kjenner til noen gode hjelpere i hjemtraktene deres.