Høsten forteller

Salme 19 starter slik:

Himmelen forkynner Guds herlighet,
        hvelvingen forteller om hans henders verk.

- og det gjør sannelig høstløvet også. Jeg tok bilde av dagens fangst før jeg la den i press:

Ja, jeg gledet meg sånn til å åpne løvposen at jeg ropte på mannen min for å få ham til å filme hendelsen:

Løvet skal barnekoret jeg er med i, få bruke på neste miljøkveld. Men jeg har også lekt litt med det:

Bibelen sier: Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! Fil. 4,4

Et annet aspekt ved dette glødende skaperverket, er at det roper så høyt at alle burde forstå det, at Gud er til, og er fargerik, fantastisk, kreativ - du verden, hva han har fått til. 

Og hvis du ikke forstår - nei, ikke vil forstå dette - er bibelen faktisk ikke nådig:

 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv åpenbart det. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. 21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. Rom. 1, 19-23.

Enda noe:

Løvet har intense farger - like før døden, blir fargene intense. For meg drønner verdens ende, opprykkelsen, de siste tider, dommedag og slikt lavt med i bakgrunnen i et slikt bildespråk: Vi kristne kommer til å bli intense i fargene like før alt slikt skal skje! Fulle av fyr og flamme....tror jeg; det snakket faktisk dagens taler i Misjonskirken om også.  

Hvis vi da ikke råtner på rot - det så jeg også i dag: Brune, døde krøllete blader som fortsatt hang på sine grener, og som ikke har dalt vakkert ned på bakken i all sin prakt, før de ydmykt skal bli til jord igjen.

Det er stygt med brune, døde, tørre krøllete blader på trærne!

Gi jeg selv vil slippe taket og sveve fargerik og vakker og dansende gjennom luften, ned mot jorda, når den tid kommer....hvis jeg da ikke blir rykket rett opp i himmelen, når Jesus kommer for å hente sine. Fargerik vil jeg nå gjerne være uansett!

Dette siste har og husker jeg foreløpig ikke så mye bibelsk belegg for. Kanskje får jeg tid til å lete etter det senere, se om det stemmer - det bør man gjøre med alle kristelige påstander og fantasier, forresten. Sjekk dem mot bibelen!