Epler i hagen

Leieboeren i kjelleren kom for noen år siden stolt til meg og viste fram et bilde han hadde tatt: To hjorter som stod og spiste opp alle eplekartene i hagen vår.

Ja, det var sannelig et flott bilde!

Motivet hadde holdt seg rolig på plass en lang, god stund. Helt uten at vår leieboer hadde prøvd gripe inn og jage dyrene bort.

Skjønte han ikke at eplene hadde verdi? – Dette var første året med rik blomstring. Før dét hadde det vært ett og to epler på mine to trær en høst eller to. Nå måtte jeg binde de halvknekte grenene sammen med filler og tau så de fikk gro etter det voldsomme angrepet. Og noen frukt ble det ikke.

Siden er det jeg som har vært uklok og lat. Hjortene har fått forsyne seg uhindret. De har kommet allerede i blomstringen og ødelagt alt. Første året etter den første hjortefesten blei jeg helt tatt på sengen av den tidlige kommingen. Og så var det vel hagedepresjon som tok meg – jeg ga opp kampen uten å kjempe. Men i år spente jeg et nett over det treet jeg er mest glad i, og det andre hadde fått så mange høytravende grener at jeg tenkte halve frukthøsten ville være beskyttet av  sin høye vekst.

Og dét stemte.

Vi har hatt blomstring, og vi har fått epler. Men hvilke epler!

Fulle av skurv og sprekker og flekker og mugg – er det virkelig mugg? - og ikke særlig mange epler heller. Allslags mangel- og sykelighets- og svakelighetstilstander.

Det er ikke bare beskyttelse mot rovdyr som skal til for å få en god høst, visst.

Hvis jeg hadde gjødslet og sprøytet ville nok resultatet blitt helt annerledes.

Men oppbinding av ødelagte grener er det eneste jeg lærte av min fruktdyrkende bestefar (det må jo være ham jeg har det fra? - tror aldri det bare har vært et tv-program eller noe). Jeg kan ingenting om gjødsling, og har en iboende motstand mot tilførsel av gift og næringsstoffer utenifra, så jeg har ikke gått inn på saken. Men jeg tror jeg har gjødslet litt med egen kompostjord av og til. Og kastet litt plenklipp under trærne i ny og ne. Og litt aske. Men solbærbuskene kan ha fått mest -

Sende analyseprøver til Ås bare for mine få eplers skyld, eller hva man nå gjør som en god fruktbonde, virker alt for høyt og dyrt og avansert for meg. Jeg hadde vel ikke giddet følge opp heller, alene om hageinteressen som jeg er i familien. Interessen har forresten vært sterkt dalende de siste årene, i takt med økningen av antall brunsnegler.  Å drepe dem har vært såpass vondt – og håpløst – at jeg har måttet gi fra meg hele hagen, på et vis. Men i år var sneglene så få at jeg merker at min sjels hagerom  av og til har hevet etter pusten og sagt fra at det fremdeles finnes.

Det hjelper dessuten på hageinteressen å lage noe fint av produktene derfra. Jeg har både rips, solbær, stikkelsbær og plommesyltetøy i fryseren i år, og saft også, og i går bakte jeg eplekake.

-----------

Bibelen sammenligner det å ta vare på mennesker, å foredle oss som kristne, både med fruktdyrking og sauepassing. Man må passe på både gjerdehold, murbygging, vakthold, jordbearbeiding og næringstilførsel. Det handler om å se og forstå, om å gripe inn, om arbeid og kunnskap.

Og likevel er dette ikke alltid nok. Ikke alle trær, og ikke alle grener bærer frukt likevel – de vil ikke, visst? Da skal de hogges bort, sa Jesus. Og ikke alle grener holder seg på treet sitt – da bærer de selvsagt heller ikke frukt. Bort med dem!

Slik at gartneren kan konsentrere seg om mer villige planter.

Hvor fælt hvis gartneren sliter seg ut på sure grener som bare produserer surfrukt.

Og hvor fælt hvis de i utgangspunktet villige plantene ikke blir plantet, ikke blir stelt, ikke får en bra plass i hagen, ikke blir høstet – men bare skrumper bort fordi gartneren var opptatt, utslitt, alene, lat, egoistisk, svak, kunnskapsløs, dum, blind, eller ressursløs – eller slett ikke fantes.

Hvor pleier så menighetene, og dagens gartnere, dagens gjetere,  dagens prester og pastorer, å svikte? Og hva er de sterke på?

Lurer på om mange er som meg – flinke til å forbinde grener, trøste og bære. And that’s it. Noen er flinke til å gjødsle og gi mat også. Færre er flinke med beskyttelsen, kanskje. Beskyttelse mot vonde arbeidere, mot vrang lære, mot sur deig, mot vonde åndsmakter. Eller de stenger seg og forsamlingen inne, og bruker seg ikke, fornyer seg ikke, men rotner på rot -

Og tenk hvis gartneren bare fantes på internett! Eller på TV.

Da ble det ikke noen ekte menighet.

Ikke tale om.

Et tragisk vers om dårlige gjetere:
Jer. 12, 10:  "Gjetere i mengde har herjet min vingård og tråkket ned min odelsjord; de har gjort mitt herlige land til en livløs ørken".

Og om den gode hyrde:
Joh. 10, 11 og 14: "Jeg er den gode hyrden. Den gode hyrden gir sitt liv for sine sauer....jeg kjenner mine, og mine kjenner meg" (sagt av Jesus, vårt store forbilde).