Voksne småunger. Barne-TV.

Mange små barn snakker utrolig voksent og fornuftig. Mye mer kunnskapsrikt og ryddig enn vi gjorde da vi var små. Hvor har de det fra?
Fra foreldrene, barnehagen og skjermen. Skjermen. Så defor: I dag ser jeg på barne-TV. Og er nesten litt….stum….

Det er lenge siden sist jeg har sett noe særlig av hva ungene fores med. Min egen sønn er jo blitt flere-og-tjue år; det var i hans barndom jeg sist fulgte med på barne-tv. Så i dag har jeg undersøkt, og alle småbarnsforeldre vet nok dette, men altså:
NRK kombinerer underholdning, oppdragelse, samfunnsinnsikt og engelskundervisning i ”Playhouse” fra Disney. Flere timer pedagogisk barne-tv en alminnelig torsdags formiddag.

Først en dose levende snakkende verktøy. Her er allslags alminnelige problemstillinger, løsningsorienterte voksne, kjekke barn og diverse artige småulykker krydret med vanlige engelske fraser innimellom.

Synes det er utrolig bra, jeg!
Hva synes ungene? På diverse alderstrinn?

Og så er det tid for ”Fun Facts”. Opplysning innpakket i fargerik søt tegnefilm og gjennomtenkte, korte, presise setninger. Lett å forstå.
Tro om kunnskapen sitter?

Og så er det tøffe-togene som lærer seg jobben sin. Skal hente postsekker fra en heis. De får det ikke helt til, men trene, trene, glad og tappert, i 10 sekunder, minst, så går det bra til slutt. Holdningsinnlæring. Og sjefen, mesterpedagogen, er bare blid og flink.

En påtrengende tanke:
Hvordan kan en stakkars levende alminnelig lærer måle seg mot all denne profesjonaliteten? Presist, rikt språk, actionfylte bilder, tydelighet, godt humør, gode ideer, ikke et dødt – altså kjedelig – sekund, nærbilde av alt som skal skjønnes.
Ungene må jo bli opplært til å bare ville ha ypperste kvalitet på alt de får servert – kan’ke komme her og komme her med noe annet!

Trengs lærere, når man har Playhouse?

Hvilken kunnskap er dekket av slike og lignende tv-programmer? Jeg vet ikke selv, men kanskje det er mye?
Hvordan skal ungene lære gangetabellen når mengdetrening og utenatlæring er totalt ut og umulig – ja, nærmest fungerer som barnemishandling? Det ser man jo i øynene deres -

Trengs gangetabellen?
Trengs utholdenhet?

En annen  ting:
Jeg har tenkt at det ikke er rart at gode foreldre har nok med 1-2 barn, når det forventes slik voldsom oppfølging og oppmerksomhet og opplevelse og undervisning fra deres side, av dem selv og samfunnet. De må jo bli helt utslitt. Ikke rart de sender ungene i barnehage i stedet. Men så godt som tv nå har blitt, kan de godt tillate seg å sette barna foran det i alle fall et par timer for dagen. Vær hjemme med god samvittighet, onkel TV hjelper deg.

Han er drivende god!

Jeg har endelig sett dårlig, kaldt, ja, nesten ondt barne-tv også. Men slikt bruker jeg øyeblikkelig skru av. Det er det dessverre ikke alle som gjør, og det har nok sin virkning. Men dét er en annen sang - en klagesang.

Dette er mer ment som en hallelujahymne:)