Lærdom fra Hurtigruten

I helgen dro jeg med Hurtigruten fra Bergen til Bodø. Det tok 4 dager, så hurtig og hurtig...
De tre første dagene var jeg på m/s "Midnattsol", så byttet jeg over til den mye eldre "Vesterålen", fordi Midnattsol hadde hatt så mye motor- og elektrisitetstrøbbel at den var kommet helt ut av rute og skulle droppe mange anløp for å prøve ta seg inn igjen. Droppe Bodø, blant annet, dit jeg skulle.

I går hørte jeg på radioen at mine medpassasjerer hadde hatt mer trøbbel - altså de som fortsatte på problemskipet. Turen deres er nemlig enda ikke ferdig. De drar jo stadig på ekskursjoner fra havner de kommer til, og på turen til Nordkapp hadde 4 av bussene blåst av veien, den ene hadde også veltet.

Action come true!
Hvis du klikker på overskriften over, får du lese nettavisens beskrivelse av hendelsen. Det hadde vært så glatt at bussene hadde mistet festet - 4 av 8 busser hadde ikke klart holde seg på veien i vinden.

Da jeg var ombord, hadde motoren på et tidspunkt stoppet, og båten drevet 2 ganger i ring på havet, fortalte en av de andre ombord. Mannen hennes jobbet på hurtigruta, og selv hadde hun jobbet der tidligere - kanskje derfor hun hadde lagt merke til det - jeg merket i alle fall ingenting. Jeg bare la merke til at elektrisiteten forsvant nå og da, og hørte meldinger over høyttaleranlegget om utsatt avgang og slikt. Jeg skjønte ikke hvor farlig det var da det skjedde, hadde ikke vett og erfaring til å bekymre meg.
Den som ikke skjønner ting, er gjerne tryggere enn andre - den vettløse stoler på kapteinen, og vet ikke hva han strever med og svetter over, eller ikke kan.

Mange av turistene på Nordkapp hadde sett på vei-avblåsingen som en eksotisk opplevelse, står det i nettavisen. Men tenk hvis bussene hadde blåst avgårde et sted med stup!!!! Skjønte de ikke hvor nær de var den Store Katastrofen?

Det gikk heldigvis bra denne gangen også - men: På grunn av alt trøbbelet måtte Midnattsol igjen droppe mange havner med mange fine opplevelser, for å prøve komme inn i ruta, inn i planen - på ny. Akkurat nå seiler de vel forbi Bodø igjen, på tur nedover.

Slik er det vel med oss under vandringen på jorden også. Gud hadde tenkt slik og slik med livene våre. Eller med menighetene våre. Så kommer vi opp i all slags trøbbel,  og det blir ulykker og nestenulykker, og vi får uplanlagte stopp og hvilepauser og sykehusinnleggelser eller hva det skal være - som jo kan ha visse gode verdier i seg - men de planlagte anløpene og utfluktene får vi ikke med oss. Og folkene på stedene vi skulle ha vært, får ikke glede av vårt nærvær og våre tjenester.

Alt tjener den til gode som elsker Gud, står det i bibelen - også ulykkene, gi de ikke blir for dramatiske - men det ville nok vært enda bedre hvis vi hadde fått følge planen Gud egentlig hadde tenkt for oss.

En liten detalj:
Problembåten Midnattsol er visst kjent for å ofte ha trøbbel, Det er en nokså ny, svær, veldig elektronifisert båt med allslags moderne innretninger.  Mye fancy design!
Den båten jeg byttet over til, er eldre og mer ukomplisert, mindre, trangere - men altså mye mer stabil til å holde ruta si.

Hvis ryktene jeg har hørt om Hurtigruteskipene, altså er sanne.

Det virker ellers ofte som om vi nordmenn lever et godt stykke over vår tekniske kompetanse. I alle fall vår vedlikeholdskompetanse. Problemene på Midnattsol er et eksempel på dette. Reparatører hentes ikke lenger på byssa, men fra Tyskland. Forresten vet jeg ikke hvor vår tekniker kom fra, men vi ventet i 10 timer på ham, liggende ved kai i Rørvik. Det var der jeg hoppet av, og tok neste Hurtigrute.

Enda en liten tanke:
Av og til er det nødvendig å bytte båt for å komme fram dit en skal.
Overført: Skifte jobb. Flytte. Bytte menighet. Skifte skole.

----

Om mannskapet på båtene ikke bestandig har den kontrollen vi gjerne vil og tror at de har, så finnes der en Overkaptein som faktisk har kontroll - så vi kan være trygge likevel og uansett - no matter hva vi ser og forstår, og no matter hvilken jordisk båt og kaptein vi måtte være overlatt til.

Men dét er det bare vi som tror, som vet:)

----

PS, jeg tar nok Midnattsol igjen - hvis jeg får fred for det - jeg er da ikke redd, jeg, vel! - og så fikk jeg et te- og kaffikrus med gratis-påfyll-ut-året som trøst like før jeg gikk av båten, men kruset gjelder bare på Midnattsol....