Å vente

Jeg venter.

HVORDAN venter man, når man venter?

I stillhet og tillit, og i glad forventning om at noe godt skal skje. Og gjør noe vettig imens.

Men hvor?
Hjemme? Ute blant folk? På fremmede steder?

Og hvem sammen med?
Aller helst med noen jeg kan arbeide sammen med, i fred og vekst. Du verden, for en drøm.
Da blir ventetiden ikke så lang.

---

Jeg er på mange vis ikke arbeidsfør. Synet, hodet, konsentrasjonen, skuldrene, ryggen, knærne... jeg kan ikke framstille meg for enhver arbeidsgiver, nei ... og sjelen, jeg er så sliten i sjelen. Men får jeg gjøre dine ting, Gud, da er jeg straks glad og sterk. Sterk nok.

Please, Gud, gi meg et arbeid! Det tar på å vente arbeidsløs i det uvisse - jeg blir irritabel!

I dag har jeg skrevet litt. Vært på nett. Ikke mye, men - skrevet 2 diskusjonsinnlegg, og dette - nok til at hodet er begynt å verke. Bak øynene.. Bak brynene.

Jeg kan synge litt også. Musisere! Så fint at jeg har Ekko, og så fint at jeg har Miniglimt.

Og så kan jeg administrere - en til to timer om gangen, i alle fall. Jeg skjønner jo hva som skal til, ofte.....Bare jeg slipper lese bruksanvisninger.

Og holde et innlegg, en andakt, lage et program. Det kan jeg da klare.
Syns nok at kunsten kaller innimellom. Men jeg er ikke noen tekniker.

Ja, og så husarbeid. Når jeg må. Kjekt, faktisk, av og til. Av og til.


Gud, hvordan skal jeg vente?

Det var lettere da Stein Arild var skikkelig syk og virkelig trengte en hjemmesykepleier.
Det var lettere da jeg selv også var skikkelig syk!

Disse helvveise greiene her, Gud....

Please.