Halloween

Å BLI et monster for en liten stund,  å pynte seg med døden, skape mørke og uhygge, å omfavne det gyselige – er ikke bra.

For noen ligger det sikkert  et slags mestringsforsøk i det - man forteller seg selv og andre at slike ekle ting – det er bare lek og gøy. Ikke noe virkelig. Men er det sant?

I USA for 28 år siden da jeg bodde der, var Halloween bare gøy for meg også. Morsomme dødningeben som stakk opp av hagejorda, koselige gresskar med lys og maisfjon ved ytterdøra – og festlige hvitmalte nabobarn med spisse hatter på hodet.

Men i Norge nå, med så mange dødssymboler og skrekkfilmer i omløp, og skikkelig stygge masker til halloween, noe helt annet enn USA-virkeligheten den gang - og fordi jeg nå vet at Satan virkelig finnes, at vonde ånder finnes – og at døden er en virkelighet - så er  feiringen bare tragisk. Og dertil bedragerisk - det er ikke sant at monstre bare er ufarlige fantasifostre.

Omfavnelse av mørket er forferdelig, og det er alle dødningehodene rundt oss ogaå – på T-skjorter, reflekser, sjal – you name it.

Det er døden folk tror de tuller bort.

Døden er jo virkelig.

Men der er altså én som har overvunnet døden – Jesus - derfor er ikke jeg personlig redd for monstre eller dødsmakter, for jeg er kristen og har Jesu ånd i meg, og han er sterkere enn allverdens døde eller levende monstre. Blir jeg redd, roper jeg på Jesus.

Men jeg gråter for barna våre, som ikke får lære om Han som er sterkere enn alt det der fæle – og som gir fred. Hvor er deres tilflukt når de møter monstre i virkeligheten? Eller enda verre – når de tar eksempel av underholdningsindustriens skrekkfilmer og andre skrekkelige leker, og selv blir et gyselig individ???


Aktuelle bibelvers:

Joh. 11,25 (Den troende trenger ikke frykte døden):
Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør.

Judas brev 1, 6-10  (Judas forklarer om ulike usynlige åndsmakter) :
Og de engler som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig, dem holder han (Herren Gud) bundet i mørke med evige lenker til dommen på den store dag.  7 Et annet eksempel er Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, hvor folk levde i hor likesom disse englene, og i unaturlige lyster. Nå ligger de der som et eksempel på straffen i en evig ild.
     8 Likevel gjør disse menneskene det samme. Drevet av sine syner tilsøler de sitt legeme, forakter den myndighet som er over dem, og spotter englemakter.  9 Overengelen Mikael våget ikke å håne djevelen den gang han lå i strid med ham om det døde legemet til Moses; han dømte ham bare og sa: «Måtte Herren straffe deg!» 10 Disse (menneskene) derimot spotter det de ikke kjenner, og det de begriper med sine sanser, likesom dyr uten fornuft, tjener bare til å ødelegge dem selv.

Luk. 11, 14-19  (Jesus trodde på, kjente, men hadde makt over onde ånder):
14 En gang drev han ut en ond ånd av en som var stum; og da den var fart ut, talte den stumme. Folk undret seg, 15 men noen av dem sa: «Det er med hjelp fra Beelsebul, høvdingen over de onde ånder, han driver de onde ånder ut.» 16 Andre ville sette ham på prøve og bad ham om et tegn fra himmelen. 17 Men han visste hva de tenkte, og sa til dem:
        Et rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus etter hus styrter sammen. 18 Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde ånder. 19 Men er det med Beelsebuls hjelp jeg gjør det, hvem får da deres egne tilhengere hjelpen fra når de driver ut ånder? Derfor skal dere bli dømt av deres egne. 20 Men er det ved Guds finger jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere

Apgj. 19,11 (Farlig for ikke-troende å befatte seg med vonde ånder):
11 Gud lot helt uvanlige under skje ved Paulus’ hender. 12 Det hendte til og med at folk tok tørklær og arbeidstøy som han hadde brukt, og la på de syke. Da slapp sykdommen taket, og de onde ånder fór ut av dem. 13 Noen jøder som reiste rundt som åndemanere, forsøkte også å nevne Herren Jesu navn over dem som var besatt av onde ånder, og sa: «Jeg besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner.» 14 Sju sønner av den jødiske øversteprest Skevas drev på med dette. 15 Men den onde ånd svarte dem: «Jesus kjenner jeg, og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er dere?» 16 Mannen som var besatt av den onde ånden, fór løs på dem, overmannet dem alle og mishandlet dem, så de rømte nakne og forslåtte ut av huset. 17 Dette ble kjent blant alle som bodde i Efesos, både jødene og grekerne, så det kom frykt over alle, og Herren Jesu navn ble prist. 18 Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. 19 Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunster, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. 

Jer. 42, 18 (Gud vil ikke at folket skal dra til Egypt, og sier at de i tilfelle vil komme ut for svartekunster m.m som vil ødelegge dem):
Ja, så seier Herren, allhærs Gud, Israels Gud: Liksom min vreide og harme vart utrent over Jerusalem-buane, såleis skal min harme verte utrend over dykk om de kjem til Egypt. De skal kome ut for svartekunstar og skræmsle, forbanning og spott, og de skal aldri få sjå denne staden att....De set då livet på spel...de kjem til å døy for sverd, av svolt og i pest....