Innlegget under ble skrevet for to år siden, da jeg enda trodde det skulle bli nordlending av meg. Men det har ikke vært publisert før - når jeg i dag bestemte meg for å legge ut dette minnet nordfra, fra det som en liten periode var mitt hjem, kom det plutselig øverst i bunken.
November 2014:
"Jeg er med dere alle dager...." (Matt. 28,20)
Sov bra, våknet klokka ni, sto opp og svelget en kraftig jerntablett med litt solbærsaft, har vært så slapp siste halvåret, hatt lite jern i blodet; ta jern med C-vitamin attåt, sa de på apoteket. Kun jern har jeg tatt lenge. Det er vel c-vitaminer i solbær? Måtte vente en drøy time før jeg spiste noe mer, ellers ville det bli magetrøbbel. En skal høre både på andres gode råd og sin egen erfaring, det er bibelsk.
Så jeg satte meg ved pianoet for å spille lovsanger så lenge, men det var ikke velsignet. Helt stengt, faktisk. Da kom jeg på at jeg nesten ikke har spilt gitar siste året, og at jeg burde holde det vedlike. Hadde visse problemer med gitaren under konserten i sommer - så jeg satte meg meg ned med den. Da kom sangene, da kom tonene og ånden. Gud velsignet at jeg øvde på gitaren! Etter en stund skiftet jeg likevel over til pianoet - men det ble en litt blandet opplevelse.
For ånden var fortsatt der. Men det er noe galt med pianoet. Det er nytt og dyrt og elektrisk, men rett som det er, smeller lyden i en tangent iltert til, mye kvassere og kraftigere enn mitt anslag skulle tilsi. Dessuten er der en markert bakgrunnslyd når instrumentet står påslått. Så jeg har ikke spilt mye piano heller, siden jeg fikk det. Det hjelper ikke (på bakgrunnsduringa) å bruke en annen stikkontakt i huset heller, ekspeditøren rådet meg til å prøve det da jeg var innom og klaget min nød i forrige uke.
Men jeg klarte glede meg likevel, fant blant annet en sang som heter "Lead me" og lærte meg den. Oversatte den til norsk også. Led meg, Gud. Da kjente jeg plutselig på driv til å klage på pianoet. Jeg som ikke har orket ta i verken sak eller piano på dagesvis. Jeg satte meg derfor til kjøkkenbordet og prøvde ringe musikkforretningen (Ringkjøb), men de hadde lørdagsstengt. Da skrev jeg e-post i stedet. Jobben forekom meg ikke tung. Så deilig!
Etterpå spiste jeg to bananer. Stein Arild slanket seg over 12-13 kg for et par år siden med å bare spise bananer før klokka 12 om formiddagen. Fritt inntak av mat etterpå. Nå trenger jeg å slanke meg, så jeg prøver det der har jeg bestemt, har akkurat begynt. I går og i forgårs ble jeg temmelig sulten (til tross for matinntak) og slapp langt utover dagen, men i dag passet jeg på å spise 2-3 skiver med masse leverpostei nokså snart etter klokka 12. Så det har gått bedre i dag. Gode greier med leverpostei, tror jeg.
Så fant jeg fram verktøyet og fikk montert persienne foran terrassedøra og hengt opp et bilde over kjøleskapet samt sikret kjøkkenbokhyllen med en skrue mot velting og rugging. Stadig litt mer som kommer på plass. Min mor ringte, jeg fortalte henne om alle problemstillingene mht bodbygginga, som jeg ennå ikke har kommet igang med. Bakken under boden er nemlig full av rør og ledninger, der kan nok ikke graves. Boden må settes oppå bakken, uten forankring, uten grunnmur eller påler. TIA har gitt meg pris på en tung og solid bod, både bygging og montering - kr 66.000. En lett bod uten vindu fra Coop bare bittelitt mindre koster 14.000 pluss frakt og montering - men hvem har tid til jobben? Når? Ikke svart, så flyktningen over veien uten arbeidstillatelse er uaktuell. Forferdelig dumt, hadde sikkert vært fint for ham å jobbe. Dessuten kommer boden til å blåse overende uten skikkelig forankring. Er jeg redd. Bodplassen er et skikkelig vindhol. Og så vil den rimelige ferdigproduserte boden ikke være så lett å lage et lite soverom i.
Jeg kunne nemlig trengt et gjesterom. Mitt soverom er stappfullt av klær og kontor og ting. Har jo lurt på om jeg burde kjøpe meg en større leilighet. Hadde en gjest her for to uker siden, én natt med en dame i stua gikk bra, men mer enn det...?? Gud, led meg!
Like før klokka to tok jeg trillebagen med meg på jakt etter panelovn til soverommet, den må passe under skrivebordet. På veien til butikken stakk jeg innom museet der bondekvinnelaget hadde utsalg av håndarbeid og møsbrømlefse. Jeg har jo lurt på hvilke gode krefter som finnes her i kommunen. Noe som holder jordbruk og bygdeliv oppe? Noe livskraftig? Jeg vet ikke helt - de var visst bare godt voksne damer, og med nokså tradisjonelt arbeid. Jeg kjøpte likevel noe artig og forhåpentligvis nyttig strikk å gi bort til jul, og en lefse med ost og rømme. Den lefsen er den beste møsbrømlefsa jeg har smakt, mye bedre enn Jernbanekafeen sin. Og de kommer til å kalle meg inn til neste medlemsmøte i desember. Vet ikke helt om jeg passer inn, men - vi får se!
De hadde ikke noen passe ovn i Elektromarkedet i sentrum, og selv om jeg pekte på en riktig størrelse i en brosjyre, ristet ekspeditrisen på hodet - hun fant den ikke på dataen, kunne ikke bestille den. Så jeg gikk videre til Handelsparken 2-3 km unna. På veien dit ble jeg nokså dårlig. Slapphet og susete bråkete hjerteslag i hodet. Dagens krefter syntes være oppbrukt. Da ble jeg minnet på en bønn, eller var det en sang - som jeg ba ut. Jeg kom meg litt, gikk videre, fikk bestilt en passe stor ovn av en ekspeditør som var sikker på han kom til å finne den, og kjøpte meg litt å drikke. Kafeen var dessverre stengt. Men jeg kviknet til, kikket på noen plakater og gikk hjem uten problem.
Og ellers? Så er det så stille å gå langs veiene i skumringen i tretida, og i det mye mørkere mørket i femtida. Fullmåne og fredelig. Men i totida var det lyst, da traff jeg en kjenning i nabolaget som ga meg adressen sin, jeg vil gjerne stikke nedom henne en tur ved høve, slik blir man bedre kjent. "De e bærre å kom!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar