Noe er totalt feil: Det siler ned.
Men det er vinter, og det er i Nord-Norge.
Så hva med alle kuldegradene jeg bestandig har sett på TV-en der oppe i nord? Og som jeg har hatt slik respekt og medfølelse med Det Barske Nordnorske Folk for?
Været i dag er slett ikke et unntak, det har såvisst regnet både før i vinter, og i fjor vinter også, her i Salten.
Så igjen har det skjedd: Mine fordommer - altså mine forhåndsmeninger - er blitt kraftig justert av virkeligheten: Her er både regn og varmegrader i Nord-Norge om vinteren. Her er skikkelig kaldt bare av og til. Jeg har nok generalisert for mye. Har ikke riktig tatt inn at det er forskjell på Finnmarksvidda og Nordlandskysten. Eller at det er forskjell på dagene også her i nord.
Det hjelper sannelig på nyansene å være tilstede selv!
Skjønt jeg må nok bo her i mange år til, og studere værhistorien, for å kunne si noe aldeles sikkert.
Da jeg første gang kom til USA i 1988, ble jeg svært forbauset over at fordommene mine om landet ikke raknet. De ble nok utdypet og komplettert, men ikke særlig endret. Og ved senere besøk har synet mitt på USA blitt enda mer beriket - men altså: Jeg synes mine Amerika-fordommer holder seg skremmende bra i møte med virkeligheten.
Men jeg tror likevel det er lett å dømme både folk og fenomener urettferdig på forhånd.
Og man kan jo ikke regne med at man klarer å gjennomskue den egentlige og fulle virkeligheten selv om man skulle havne midt oppe i den en liten stund, heller. Og selv om en faktisk er interessert i å la seg justere. Fordommene vil jo farge det en ser - og så får en jo dessuten aldri sett alt.
Sannhet er en vanskelig ting å komme til bunns i!
Hvor kommer så ens fordommer fra?
Fra andre som har sett og fortalt. Fra rykter. Fra uformulerte holdninger som svever i rommene. Fra media. Fra misforståelser. Fra forenklinger.
Er det nyttig med fordommer?
Altså å ha en mening om noe eller noen en ikke selv har møtt?
Ja, det kan skape interesse og referanseramme. Har man hørt at den halvmodne lysebrune osten er god, prøver man den gjerne selv neste gang. Slik blir livet beriket. Og hvis vi "vet" at Corolla er et bra bilmerke, er det trygt og godt å køpe den - og morsomt eller frustrerende å komme over en mandagsutgave av den.
Har man hørt at Jesus er god og at han lever, fra kilder en har tiltro til, blir man gjerne nysgjerrig på Jesus selv også. "Kom og smak at Herren er god!" lokker Bibelen. Og "Kom", sier både bruden (overgitte kristne) og Ånden. Kom og finn ut av det selv.
"Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham (Jesus), og vi vet at han virkelig er verdens frelser", sa folket i Samaria til kvinnen ved brønnen, i Joh. 4, 42. En slik egen-opplevelse-basert tro er selvsagt mye mer holdbar enn rykte-troen, fordoms-troen.
Men fastgrodde fordommer og meninger kan holde deg borte fra gode ting også. Løsninger du burde ha prøvd. Mennesker du ville hatt glede av å kjenne. Men som folkene rundt deg sier nei til, kanskje mot bedre vitende. Og da tør du ikke prøve selv heller, utryggheten vinner, eller kanskje du ikke vil prioritere å finne ut av det, man har jo ikke tid til å prøve alt, og særlig ikke slikt man "vet" man vil mislike.
Store deler av media prøver f.eks skape fordommer - gi oss meninger - mot både kristendom og Israel. Det er tragisk. Men enda verre er det når vi kristne selv oppfører oss slik at vi skaper negative fordommer om Gud.
Det er forresten mange som holder seg borte fra Gud pga sanne fordommer om ham. De har skjønt at Gud ikke vil godta deres livsstil og gjerninger, men vil ikke vende seg om fra det syndige livet sitt. Da er løsningen å vende seg bort fra Gud i stedet.
Noen av disse som vil "leve livet" ville gjerne valgt Gud likevel, hvis de også hadde fått høre på troverdig måte om Guds store kjærlighet til dem, og om det nye meningsfulle livet Gud gir til de som vender seg bort fra det gamle. Så "Gud-er-kjærlighet"-fordommen bør vi absolutt prøve å videre-formidle, ja. Den er jo sann.
Men hvis vi lar være å holde opp sanne "Guds-fordommer" av det mer ubehagelige slaget (altså at Gud ikke tåler synd), kan vi risikere å drasse med oss en masse, masse ugress og ikke-omvendte kristne inn i kristne miljøer. Det er ikke bra! Ikke i lengden! De forvirrer, forsurer, smitter og lokker miljøet til synd.
"Noe urent får ikke lov å komme inn i byen" står det jo i Åpenbaringen et sted.
Men hvis ugresset først er kommet inn i åkeren, er det en annen sak: La det bare vokse, ellers rives de gode plantene også opp, sa Jesus. Til slutt skal jo ugresset bort, men det er til slutt -
Så det er sikkert svært viktig å holde oppe en sunn og balansert forkynnelse som en beskyttende mur rundt åkeren, rundt menigheten, så ugress ikke trives der, ikke vil slå seg ned der, så åkeren ikke blir full av ugress, full av folk som driver med en masse urene ting.
Fordommer kan også beskytte oss mot uheldige hendelser.
Det er viktig å skape fordommer mot narkotika. Prøver folk det selv, er det nokså mange som virkelig glir utpå. Så det er bra å skape for-dommer om uheldige ting. La barna vite at slikt gjør man ikke. Narkotika er farlig.
Sex utenom ekteskapet også. Bibelen ønsker skape den "fordommen" i oss, at slikt ikke er bra. Gud sier jo ikke at det er synd for å hemme oss, men for å beskytte oss. Beskytte sjelene våre, beskytte barna våre, beskytte familiene våre.
Paulus er rett nok ikke særlig streng med de ugifte som likevel ikke klarer holde seg, men sier "Så la dem gifte seg da!" Underforstått sier han dermed også: Vær ikke sammen seksuelt med andre enn den du er klar for, og har lov til å ha, et virkelig nært og langvarig forhold til.
Men hvilken helsesøster og hvilken lærer forkynner slikt?
I stedet forkynner de kondomet, så ikke kroppene våre skal skades av fysiske sykdommer.
Sjelens skader benekter de, eller tør de eller vil de ikke si for mye om. De har kanskje ikke lov?
Bare det er villet sex, selvbestemt sex, er det ok, visst. Ære være de offentlig ansatte som likevel våger si noe annet.
Foreldre er gjerne mer frampå, hvis de virkelig er glad i sine barn: Pass deg! Vent! Ta imot min fordom på dette feltet!
Og det finnes nok mange andre nyttige fordommer også. Meninger det er godt å være utrustet med i møte med en komplisert verden.
De skadelige fordommene og angstene lar jeg være å si noe mer om. Vi har fått advarsler om dem i åresvis - vi VET at vi "skal" være åpne og fordomsfrie i møte med det meste og de fleste. Det er faktisk svært bibelsk å ta godt imot innflyttere og fremmede, det er ikke bare politisk korrekt!
Men jeg sier altså: Man skal ikke gi alle fordommer på båten.
Men man skal ikke godta dem blindt heller. Men undersøke dem!
Med vett og forstand. Og høre på andre vettige menneskers erfaringer og meninger inntil du evt selv får anledning til å justere dine forhåpentligvis nyttige tillærte fordommer. "Hør på din fars formaning, min sønn, og glem ikke det du har lært av din mor!" står det i bibelen, ordsp. 1, 8.
Men de rådene, de budene, de fordommene, som bibelen gir (rett tolket - skjønt mange ting der er slett ikke til å misforstå) - er enda mer gull verd.
Hør på dem, og bli klok og god! Bibelens sier selv at ordspråkene "gir den uerfarne klokskap og ungdommen kunnskap og omtanke." (Ordsp 1, 4). Så det går faktisk an å være både ung, uerfaren og klok:).
I salme 119, 105 står det: Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.
Det er nemlig ikke nødvendig å til stadighet snuble, falle, knekke beina og sette seg selv ut av spill for å finne visdommen. Det er i grunnen nok å holde seg nær Ordet og tro på dét.
Og Ordet - er altså Jesus selv, og bibelen, skriftene, som han gjør seg så til ett med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar