Hatende ungdom

 Jeg snakket med en kristen 14-åring i går, hun går på vanlig norsk skole, omgitt av ikke-kristne venner. Hun sa de andre hater så veldig.

Den satt. Hva hater de? Hun sa ikke det, det var en generell uttalelse. Jeg har jo lurt på akkurat det - hva gjør kulturen vår med ungdommen? Hvordan blir de, uten kristen påvirkning og uten jødisk påvirkning (De 10 bud. Alle historiene fra GT om rett og galt. Alle historiene om Jesu mot og godhet)?  I stedet konsumerer de underholdning, full av ironi, ordkunst, bannskap, fri sex, har-du-lyst-har-du-lov-tenkning, valgfri identitet og en masse sjølråderett og respektløshet uten korreksjon.

Jeg vet ikke hva de hater. Jeg er så lite blant ungdom. Men jeg  mange vegetarianere hater oss som spiser kjøtt, for eksempel. Toleransen er underutviklet, til tross for at den blir så mye omtalt. Har i alle fall møtt glødende intoleranse fra et par slike unge "miljø-gode" mennesker. Jeg har fått mitt pass påskrevet så det holder.

"De hater så veldig" - sa hun. 

Og mange er uten sjøltillit, mobbet, mobber, frekke, destruktive, ensomme, gjør selvmord, eller tenker på det. Mørket er der i mange fasonger.

Kanskje de blir fortært innenifra av sitt eget hat?

Behovet for å vise de unge Den Gode Vei føles påtrengende. LÆR den unge den vei de skal gå, sier bibelen.

Og jeg tenker på alle de alderdommelige menighetene jeg har besøkt de siste åra. De fleste er barnetomme. Et par av dem bryr seg ikke om det, men mange sørger over det. Det er vanlig å tenke at barna kommer, bare teologen vår er rett, eller hvis Ånden får rom, eller bare stemningen blant oss er bra. Ja kanskje - om vi tar dem med.

For: Barna kommer ikke om vi ikke bryr oss, og om de ikke blir invitert. Og de fortsetter ikke om de ikke får levende forkynnelse, om de ikke blir snakket til, eller ikke får være med. Om de ikke får en smak av Gud i kirken. Og om ingenting er på deres premisser.

Barnas premisser ER IKKE mye lys og lyd og show. Men de må få være hele mennesker, dvs at de både får høre om Jesus, OG får leke og prate og tøyse og få oppmerksomhet OGSÅ, og få dele og lære om relevante egne problemstillinger.

Hyrden forlater de 99, hvis han mister den ene. De andre må rett og slett vente, klare seg sjøl, få mindre fokus.

Vi har mistet mange flere enn 1. Men 2 - hele generasjoner.

Som hater.

Hun visste jo sikkert hva hun snakket om, min unge samtalepartner.

Hva kan vi gjøre? 

Hjelp oss, Gud, tilgi oss, vis oss.

Hverdagskristendom, miljø og de unge

Gutten og bokhylla.

Hin dagen kjøpte vi en svær bokhylle på FINN, altså på det digitale bruktmarkedet. Vi kjørte 6 mil og betalte 300 kroner for å få tak i den.

Mens mannen min og selgeren bar hylla til tilhengeren, fikk jeg et godt lite øyeblikk sammen med husets sønn på 7-8 år. Han ga meg så fint et smil der han sto i døra, og jeg smilte også. Jeg var takknemlig for hylla og sa til ham at jeg trodde den ville passe svært godt hos oss. Han nikket. Så la jeg til at det er bra med gjenbruk. «Ja, det er det», svarte han seriøst. Så var samtalen over.

Hvis altså gutten virkelig var sønn i huset, så har han sikkert levd med den hylla i gangen i hele sitt liv. Så det var ingen liten ting at den forsvant. Han har sikkert hatt noen fine bøker der, og en kasse med leker. Kanskje har vottene hans lagt der mange ganger, og nistepakka før den ble lagt i ranselen?

Tro om han gleder seg til ny innredning i gangen? Det er ikke sikkert, det!

Det var sikkert godt for ham at noen overtok hylla, at den ikke bare ble kastet eller brent. Han kom ut for å se hvem den ble solgt til, og ble glad da han skjønte at vi verdsatte den. Hylla hadde lagt ute til salgs på FINN i et par uker, men familien hadde ventet tålmodig på en kjøper, og på neste skritt i fornyelsen av hjemmet.

Så fint å kunne gi den unge dette salget! Dermed verdsatte vi også hans hverdag opp til nå. Og vi var med å rydde plass til det nye som skulle komme, med et fint farvel til det gamle. Tenk hvilken velsignelse vi fikk være for den fine gutten og hans familie!

I tillegg hadde den unge mann sikkert lært både på skolen og hjemme at gjenbruk er bra. Og denne lærdommen kunne jeg forsterke med både ord og handling. Så fint! It takes a village to raise a child. Nå vet han enda dypere at gjenbruk er bra – på grunn av vårt fine lille møte. Og jeg er også mye rikere. Et barn med tillitsfullt blikk og åpent hjerte er en stor skatt.

Men så kom jeg på noen erfaringer fra menigheter og kristne når det gjelder miljøspørsmål. 
Jeg har ikke pleid å flagge særlig høyt at jeg setter pris på økologisk dyrket mat, resirkulering og annen hverdagsomtanke for kloden. Men det har jeg altså gjort siden jeg selv var på guttens alder.

Problemet har nemlig vært at når andre kristne har oppdaget det, så har mange rett og slett snudd ryggen til meg, blitt provosert og sint – bare av å se en kartong økologisk melk - og i hvert fall har de ignorert ethvert forslag til å evt gjøre noe i sakens anledning. For jeg har nemlig gått i frimenigheter, og der har holdningen ofte vært slik. Anti-miljø. Så den respekt-for-natur-og-ressurs-fanen har jeg holdt lavt, ja.

Hvor takknemlig har jeg ikke vært for de medkristne jeg likevel har møtt, som selv har hatt kompostbinge i hagen og kildesorterer søppelet sitt, og ikke bare higer etter nytt, nytt, stilig og mer. Og hvor forferdelig det ville vært for en ungdom som har lært at godhet blant annet handler om måtehold, gjenbruk og slike ting, å skulle møte en slik holdning av respektløs uforstand – hvis han noen gang skulle våge seg inn i en frimenighet av oss eldre.

Jeg grøsser.

Om noen søker Gud, så søker de gjerne godhet og sannhet også. Hvis de møter samme uforstand mht miljøspørsmål som jeg, så vil mange snu ryggen til vår Gud. Fordi vi representerer Gud på en skrekkelig måte.

Skaperen, Gud, elsker sitt skaperverk. Hvis ikke vi kristne også gjør det, representerer vi Gud feil.
Hvis noen elsker naturen så burde de altså kunne komme til oss kristne og finne noen å dele sin kjærlighet med.

På samme måte:
Gud er klok, god og barmhjertig. Gud er sannhet. Gud tilgir. Gud er fred. Og makt og trygghet – det finnes også hos Gud. Hos Jesus. Og forhåpentligvis: hos oss. Til oss kristne skulle folk kunne komme og finne disse gode egenskapene.

Hvis noen leter etter syndeutslettelse og et nytt liv, så er svaret Jesus. Og å begynne være sammen med andre kristne.

Hvis noen leter etter sannhet og ekthet, så er svaret Jesus. Det burde i tillegg være å være sammen med kristne.

Den som søker fred og beskyttelse og hvile, burde komme til Jesus. Og til menigheten.

Hvis noen leter etter godhet og barmhjertighet, så er Jesus svaret også på dette. Og også mht slike ting, burde folk finne det hos oss kristne. Vi skulle være Guds utstillingsvindu i alle saker.

Og jeg vet at mange kristne fellesskap er sterke på mange av feltene nevnt over. Heldigvis. Heldigvis. Ta dette innlegget som en oppmuntring til selvransakelse og å gjøre enda større fremskritt?

Det er mange ting som kan drive folk til Gud.

Syndenød, fattigdom og elendighet, ja. Men også leting etter meningen med livet, og etter rettferdighet, sannhet, fred og godhet.

Måtte vi ikke drive folk fra oss med uforstand på noen av områdene nevnt over. Måtte vi omvende oss i miljøspørsmål, de av oss som trenger dette.

Etterord:

Det er ikke alle miljøspørsmål som er helt enkle å svare enkelt eller sikkert på. Men det viktigste mht miljø er at vi har en grunnleggende vilje i oss til å verne og respektere skaperverket i hele sin bredde, og særlig når vi bruker naturen til produksjon av ting og energi. Så får vi heller delta eller lytte til diskusjonene med et kjærlig og sannhetssøkende sinn, og i tillegg gjøre så godt vi kan i praksis.

Bibelvers:

Menneskenes opprinnelige arbeid, gitt dem av Gud Skaperen:

1.Mos. 2,15: «Så tok Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og verne hagen». Altså hagen – naturen – skulle ikke bare dyrkes og brukes, den skulle også vernes.

Himmelen er full av lovsang til Skaperen, siden han har skapt så mye fint, på slik en underfull måte:
Åp. 4,11: "Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få all pris og ære og makt. For du har skapt alle ting; du ville det, og de ble til, skapt av deg".

Alle som ødelegger jorda, skal Gud en gang ødelegge:

Åp. 11,18: «Hedningefolkene raste, men nå er din vredesdag kommet, og tiden da de døde skal dømmes. Da skal du lønne dine tjenere profetene, de hellige og de som har respekt for ditt navn, små og store, og ødelegge de som ødelegger jorda.»

Å ha respekt for Guds navn, er også å ha respekt for Gud Skaperen og skaperverket hans.

Gud skapte oss til gode gjerninger:

Ef. 2,10: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.»  - Det er godt å verne skaperverket!

Alt som er godt, alt som er ære verd – gi akt på det:

Fil. 4,8: «Ellers, brødre: Alt som er sant, alt som er gjevt, alt som er rett, alt som er rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som rosverdig er, legg vinn på det.»

Bruk ikke friheten til å tjene kjødet, eller gjøre ukjærlige ting:

Gal. 5,13: «Dere er kalt til frihet La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil (f.eks sløseri, overdådig livsførsel), men tjen hverandre i kjærlighet» (tjen også neste generasjon, og ikke ødelegg fjella og matjorda deres – for eksempel)

Brev til ungdommen - om Jesus

Kjære ungdom,

Jeg er fortvilet over tanken på at så få av dere har fått muligheten til å velge Jesus. Dere har fått høre så lite om ham. Og så lite om Gud, fra noen som kjenner ham.

Jeg ønsker at barn og unge her i landet kunne få ha Jesus i hjertet. Ha ham der, og hans gaver og verdier som er: Trygghet, fred, sannhet, glede, meningsfullhet, renhet, hjelp i rette tid, rettferdighet, mot, integritet og mange andre fine ting. Frihet, håp. Arbeidslyst, medfølelse. Styrke. Ekthet. Kjærlighet. Framtidstro. Ydmykhet, vennlighet, overbærenhet. Utholdenhet, styrke til å tåle.

Det er slike ting Jesus fyller sine folk med.

Jo nærmere man lever Jesus, jo mer slikt blir man fylt med. «Åndens frukter», kalles disse egenskapene. Åndens gaver, åndens frukter. Jesu Ånd i vårt indre skaper slike ting i oss.

Folk med slike frukter har det bra inni seg. De er gode for andre å være sammen med også.

Forutsetningen for å få det slik, er at man har tatt imot Jesus i hjertet. Og vil ha Jesus til lærer, herre, hjelper, frelser og venn. Og at man er lydig til det man skjønner at Gud vil vi skal gjøre.

Hvem er Jesus?

Levde for 2000 år siden i Israel. Født av Maria, men ingen jordisk far. Dvs Guds sønn, helt bokstavelig.

Eldst i en stor søskenflokk (minst 5 barn), de andre hadde Marias mann Josef som far. Bodde i byen Nasaret som barn, flyttet siden til Kapernaum, der han samlet rundt seg en stor flokk disipler. De fulgte med ham rundt i Israel, der han forkynte om «Guds rike» - om hvor verdifulle menneskene er for Gud, om hvordan Gud tenker – om hva som virkelig har verdi. Om overlegenhet og sjølgodhet, om barmhjertighet og ydmykhet.

Han helbredet syke og gjorde hjelpsomme og medfølende under overalt hvor han kom. Blant annet skaffet han mat til enorme menneskemengder, gjorde vann til vin under et bryllup, kastet ut vonde ånder (dvs helbredet gale mennesker), fikk døde til å bli levende igjen (bibelen forteller om 3 slike oppståtte døde), gikk på vannet og fikk naturen til å lyde seg (stanset vind og bølger, drepte et tre med sine ord).

Jesus bemerket seg også med at han holdt lag med de små i samfunnet; også tollere (sett på som landssvikere) og syndere. Men han besøkte også folk i høye stillinger.

Han sa ofte «dine synder er deg tilgitt» til de han helbredet. Han sa han hadde makt til å tilgi. Altså slik at menneskene ble rene i Guds øyne, uten synd, når Jesus sa det. Han «bar verdens synd», sa døperen Johannes om ham. Alle i Israel på den tida visste at Gud ikke tålte synd, og at man måtte være tilgitt eller syndfri for å få være nær Gud. Jesus satte altså mennesker i en slik syndfri stilling i forhold til Gud.

Han ble svært populær blant folk flest, men store deler av landets elite var redde og rasende på ham. Han gav uttrykk for at han hadde et svært nært forhold til Gud, og kalte Gud for sin far. Jesus kom «utenfra», ikke fra de vanlige presteskolene, og satte det vanlige presteskapet helt i skyggen. Han kritiserte dem kraftig for hykleri og urenhet.

Ingen andre har noen gang gjort slike undre som ham, og levd slik som ham. Ikke så mange, og kanskje ikke så store undre. Men rett som det er, hører vi om kristne, dvs slike som tror på Jesus, som også har fått diverse undre til å skje. Dette skjer oftere i land med lavt utdanningsnivå, der folk ikke har lært kritisk/vantro tenkning i sin kultur. Det kreves tro for å ta imot et under.

Jesus ble drept på et kors. Misunnelige prester og skriftlærde sto bak.

Men etter tre dager sto han opp igjen fra de døde – «døden kunne ikke holde på ham». Han viste seg for over 500 mennesker til sammen, i løpet av en 40-dagers periode. De tolv disiplene fikk treffe ham flere ganger. Og så ble han fysisk, levende, løftet oppover mot himmelen. Og forsvant. Men siden er det mange, mange som har vitnet om at de også har hatt korte, uforklarlige besøk av Jesus. I 2000 år har det vært slik.

Da Jesus døde på korset, var det å regne som et offer for alle menneskers synder. Jesus bar våre synder på seg, opp på korset. Jesus gjorde seg til ett med våre synder. Gud syntes det var et grusomt syn, og straffet ham med døden – straffet med å forlate Jesus. Men han sto altså opp igjen – han smakte døden for oss, men ble ikke værende.

Hva trodde Jesus på?

Jesus trodde på Det Gamle Testamente, dvs trodde på de gamle jødiske skriftene – og altså på den Gud vi finner der. Det samme som de fleste andre i Israel også trodde på. Men han forsto skriftene mye bedre enn alle andre. Han tok dem svært på alvor. Men han satte seg også over det som sto der. Han forlangte enda mer renhet og moral enn bibelens skrifter. Men samtidig var han mye mer nådig. F.eks. står der at en som blir grepet i hor, skal steines. Men Jesus lot være å dømme en slik kvinne en gang, og sa i stedet at hun ikke skulle synde mer.

Jesus vandret helt tett med Gud, sin far, og var helt lydig mot ham. Men til gjengjeld kunne han administrere, kunne bruke fritt av - Guds makt.

Han var full av nåde og sannhet.

Han var slik som Gud.

Jesus har fått all makt i himmel og på jord, fortalte han sine disipler like før han dro til himmelen, 40 dager etter at han var stått opp fra de døde.

Jesus ønsker at alle mennesker skal bli disipler – dvs elever – av ham selv, og lære å bli slik som Jesus, gjøre slik som Jesus.

Jesus ville – og vil - at hans disipler skal gjøre alle verdens mennesker til disipler av Jesus. Han vil at vi skal føre våre medmennesker til ham, og lære dem å holde alt han har sagt. Jesu bud kan sammenfattes i dette: at vi skal elske Gud og hverandre.

Utover i evangeliene blir det stadig klarere at Jesus ser seg som helt ett med Gud - han tar bl.a imot tilbedelse. Selv om det er strengt forbudt å tilbe noen andre enn Gud, i følge de 10 bud i GT. Jesus bruker også uttrykket "Jeg er" noen ganger, på en slik måte at folk falt til bakken. "Jeg er" er navnet Gud ga seg selv i Det Gamle Testamentet. Så kristendommen skiller ikke så skarpt mellom Gud og Jesus.  Jesus er Gud på jorda. 
Det var særlig dette som provoserte jødene - at Jesus gjorde seg lik Gud.

Nå er Jesus i himmelen, han sitter ved Guds høyre hånd og ber for oss. Sin ånd har han sendt til alle oss som tror på ham, for at vi fremdeles skal kunne ha kontakt, selv om Jesus er borte fra jorda.
Jesus skal komme igjen til jorda - for å hente de som tror på ham, for å styre jorda i tusenårsriket, og for å dømme levende og døde. Disse hendelsene kan ligge langt fra hverandre i tid, men mange kristne tror det må være kort tid til Jesus kommer for å hente de som tror på ham.

Samme tekst, større skrift:

Kjære ungdom,
jeg er fortvilet over tanken på at så få av dere har fått muligheten til å velge Jesus. Dere har fått høre så lite om ham. Og så lite om Gud, fra noen som kjenner ham.

Jeg ønsker at barn og unge her i landet kunne få ha Jesus i hjertet. Ha ham, og hans gaver og verdier som er: Trygghet, fred, sannhet, glede, meningsfullhet, renhet, hjelp i rette tid, rettferdighet, mot, integritet og mange andre fine ting. Frihet, håp. Arbeidslyst, medfølelse. Styrke. Ekthet. Kjærlighet. Framtidstro. Ydmykhet, vennlighet, overbærenhet. Utholdenhet, styrke til å tåle.

Det er slike ting Jesus fyller sine folk med.

Jo nærmere man lever Jesus, jo mer slikt blir man fylt med. «Åndens frukter», kalles disse egenskapene. Åndens gaver, åndens frukter. Jesu Ånd i vårt indre skaper slike ting i oss.

Folk med slike frukter har det bra inni seg. De er gode for andre å være sammen med også.

Forutsetningen for å få det slik, er at man har tatt imot Jesus i hjertet. Og vil ha Jesus til lærer, herre, hjelper, frelser og venn. Og at man er lydig til det man skjønner at Gud vil vi skal gjøre.

Hvem er Jesus?

Levde for 2000 år siden i Israel. Født av Maria, men ingen jordisk far. Dvs Guds sønn, helt bokstavelig.

Eldst i en stor søskenflokk (minst 5 barn), de andre hadde Marias mann Josef som far. Bodde i byen Nasaret som barn, flyttet siden til Kapernaum, der han samlet rundt seg en stor flokk disipler. De fulgte med ham rundt i Israel, der han forkynte om «Guds rike» - om hvor verdifulle menneskene er for Gud, om hvordan Gud tenker – om hva som virkelig har verdi. Om overlegenhet og sjølgodhet, om barmhjertighet og ydmykhet.

Han helbredet syke og gjorde hjelpsomme og medfølende under overalt hvor han kom. Blant annet skaffet han mat til enorme menneskemengder, gjorde vann til vin under et bryllup, kastet ut vonde ånder (dvs helbredet gale mennesker), fikk døde til å bli levende igjen (bibelen forteller om 3 slike oppståtte døde), gikk på vannet og fikk naturen til å lyde seg (stanset vind og bølger, drepte et tre med sine ord).

Jesus bemerket seg også med at han holdt lag med de små i samfunnet; også tollere (sett på som landssvikere) og syndere. Men han besøkte også folk i høye stillinger.

Han sa ofte «dine synder er deg tilgitt» til de han helbredet. Han sa han hadde makt til å tilgi. Altså slik at menneskene ble rene i Guds øyne, uten synd, når Jesus sa det. Han «bar verdens synd», sa døperen Johannes om ham. Alle i Israel på den tida visste at Gud ikke tålte synd, og at man måtte være tilgitt eller syndfri for å få være nær Gud. Jesus satte altså mennesker i en slik syndfri stilling i forhold til Gud.

Han ble svært populær blant folk flest, men store deler av landets elite var redde og rasende på ham. Han gav uttrykk for at han hadde et svært nært forhold til Gud, og kalte Gud for sin far. Jesus kom «utenfra», ikke fra de vanlige presteskolene, og satte det vanlige presteskapet helt i skyggen. Han kritiserte dem kraftig for hykleri og urenhet.

Ingen andre har noen gang gjort slike undre som ham, og levd slik som ham. Ikke så mange, og kanskje ikke så store undre. Men rett som det er, hører vi om kristne, dvs slike som tror på Jesus, som også har fått diverse undre til å skje. Dette skjer oftere i land med lavt utdanningsnivå, der folk ikke har lært kritisk/vantro tenkning i sin kultur. Det kreves tro for å ta imot et under.

Jesus ble drept på et kors. Misunnelige prester og skriftlærde sto bak.

Men etter tre dager sto han opp igjen fra de døde – «døden kunne ikke holde på ham». Han viste seg for over 500 mennesker til sammen, i løpet av en 40-dagers periode. De tolv disiplene fikk treffe ham flere ganger. Og så ble han fysisk, levende, løftet oppover mot himmelen. Og forsvant. Men siden er det mange, mange som har vitnet om at de også har hatt korte, uforklarlige besøk av Jesus. I 2000 år har det vært slik.

Da Jesus døde på korset, var det å regne som et offer for alle menneskers synder. Jesus bar våre synder på seg, opp på korset. Jesus gjorde seg til ett med våre synder. Gud syntes det var et grusomt syn, og straffet ham med døden – straffet med å forlate Jesus. Men han sto altså opp igjen – han smakte døden for oss, men ble ikke værende.

Hva trodde Jesus på?

Jesus trodde på Det Gamle Testamente, dvs trodde på de gamle jødiske skriftene – og altså på den Gud vi finner der. Det samme som de fleste andre i Israel også trodde på. Men han forsto skriftene mye bedre enn alle andre. Han tok dem svært på alvor. Men han satte seg også over det som sto der. Han forlangte enda mer renhet og moral enn bibelens skrifter. Men samtidig var han mye mer nådig. F.eks. står der at en som blir grepet i hor, skal steines. Men Jesus lot være å dømme en slik kvinne en gang, og sa i stedet at hun ikke skulle synde mer.

Jesus vandret helt tett med Gud, sin far, og var helt lydig mot ham. Men til gjengjeld kunne han administrere, kunne bruke fritt av - Guds makt.

Han var full av nåde og sannhet.

Han var slik som Gud.

Jesus har fått all makt i himmel og på jord, fortalte han sine disipler like før han dro til himmelen, 40 dager etter at han var stått opp fra de døde.

Jesus ønsker at alle mennesker skal bli disipler – dvs elever – av ham selv, og lære å bli slik som Jesus, gjøre slik som Jesus.

Jesus ville – og vil - at hans disipler skal gjøre alle verdens mennesker til disipler av Jesus. Han vil at vi skal føre våre medmennesker til ham, og lære dem å holde alt han har sagt. Jesu bud kan sammenfattes i dette: at vi skal elske Gud og hverandre