Energi, arbeid og matproduksjon i bibelen

Hva, hvem kan redde oss? Fra kroppsarbeidets slaveri? Og samtidig fra erstatnings-energiens ødeleggelser?

Det store jordbruksopprøret:

Vi mennesker ble engang dømt til å spise vår mat "med svette i ansiktet", sier bibelen. Se 1. mos 3. kapittel.

Men vi ville ikke. Vi har satt okser (i starten) og traktorer - og bønder og utenlandske lavbetalte arbeidstakere - og kraftfor og kunstgjødsel og diesel og genmanipulering og atomkraft - til å gjøre jobben for oss. Til å gjøre tungarbeidet.

Mens vi underholder og styler oss. Lager vakre ting og vakker musikk. Gjør mat til kunst. Omdefinerer oss. Bygger oss identiteter. Omdefinerer familiebegrepet. Driver med kultur på et sjelelig nivå, og ikke på et fysisk, som oppgaven vår egentlig var.

Men sånt er ikke bærekraftig. Ingenting av dette, faktisk.

Arbeidet vårt var ment å være tungt. Men vi lar vannkraft, vindkraft, oljeenergi, gasskraft, kull, atomkraft - en masse naturødeleggende eller høyrisikofylte teknikker - gjøre jobben for oss. Mens naturen ødelegges. Det finnes nemlig ikke noe slikt som "ren, grønn energi". Jo, solenergi i fotosyntesen er ren, og i våre kropper. Altså steinalder-solenergi er ren. Men ikke solenergi i batterier. Batterier er ressursødeleggende og forurensende.

So here we are, vi mennesker.

Hva, hvem kan redde oss? Fra kroppsarbeidets slaveri? Og samtidig fra erstatnings-energiens ødeleggelser?

Jeg husker vitnesbyrd fra 20-30 år siden, om hele bygder i Sør-Amerika som omvendte seg fra synd og til Jesus, og resultatet ble enorme avlinger på jordene deres. Gedigne kålhoder og oversizede tomater. Husker noen andre dette?

Og så står det faktisk noe i bibelen om at slik skal det bli engang: Minimal (men dog en viss) innsats skal gi enorm avkastning.

Jeg tipper at det blir unødvendig å ødelegge jorda for å holde oss varme også.

Ingen svære strømregninger lenger.

Det blir spennende å se løsningene i praksis!

Men jeg tror altså ikke at framtidens løsninger ligger i nye teknologier. Ikke engang i ny israelsk teknologi.

Jeg tror løsningen ligger hos Jesus.

------

Dette innlegget er ikke ferdig, jeg ønsker finne relevante bibelvers senere.

Bibelsyn og bibeloversettelser - Gud som "hen" - og min troshistorie.

 

Dette innlegget (omtrent slik som dette) skrev jeg til avisa Vårt Land hin dagen, vi får se om de tar det inn:

Jeg leste bibeloversetter Jorunn Øklands kronikk i VL 4.6.22 med interesse, og ble glad for at hun mente vi må tåle ubehaget i de gamle bibelskrifters innhold, uten at moderne bibeloversettere bør sensurere eller omskrive. Forstod jeg henne rett? Men nylig så jeg at hun gikk ut og ønsket omtale Gud som «hen» i kommende bibeloversettelser. Forsto jeg henne fortsatt rett?

Da har hun jo skiftet syn på en måneds tid. Og da blinker alle lys røde, i tilfelle! For Jesus kalte Gud for Far, og det er vel hevet over enhver tvil at også alle bibelens forfattere bruker pronomenet «han» om Gud. Men dette vil bibeloversetter Økland forandre på. Da gjør hun seg jo selv til bibelforfatter – og går ut over sitt oppdrag som oversetter (-og at hun tør! Der står ganske strenge beskjeder til folk som endrer noe i bibelen. I alle fall som endrer noe i Åpenbaringsboka).

Min trosreise og min utvikling i bibelsyn, kan kanskje hjelpe til å belyse noe viktig i sakens anledning, så her kommer det:

Jeg var en trygg, ivrig kristen lesehest som barn, som gikk på søndagsskole hver søndag og barnemøte hver lørdag. Dessuten leste jeg all slags barne- og voksenlitteratur; detektivbøker, GGG, GGP, krim, moderne, klassisk - men bibelen var for hard for meg. Jeg maktet bare lese et vers eller tre, så var det slutt. Aldri mer enn bittelitt om gangen, en svært sjelden gang. Og jeg syntes det var svært rart: At jeg ikke klarte lese bibelen.

Da jeg var 14 år i 1978, begynte jeg på bibelgruppa til de gamle i Eikanger Indremisjon, for jeg ønsket å kjenne Gud bedre. Da klarte jeg å lese litt mer i bibelen, og begynte spørre dem om nådegaver, helbredelser og andre ting jeg så. «Å nei, svarte de, de tingene der gjaldt bare den gangen for 2000 år siden». Jeg lyttet vantro forferdet – de som sa seg å være bibeltro!!!

Jeg skjønte at bibeltroskapen var selektiv og kun gjaldt meninger de allerede hadde. Men gamle Kristian var et stort lyspunkt. Han kommenterte de andres avvisning av de ubehagelig karismatiske bibelversa slik: «Å, da e no ikkje heilt sikkert at da e akkurat slek da e». Og så tidde han. Og jeg sluttet i de gamles bibelgruppe.

Som 16-åring vendte jeg menighetslivet helt ryggen etter at noen gutter i Bergen Indremisjon kjeftet grovt på noen jenter som tok et par glade dansetrinn ned trappa. Der var noe fin musikk i bakgrunnen, nemlig. Men: Dansing var synd!!!! Så jeg sa til Gud: «Dette er ikke Liv. Dette er bare bud og regler». Og så sluttet jeg helt å vanke blant kristne.

Likevel – Jesus klarte jeg ikke helt å avvise. Jeg hadde sett for mye av ham i gamle Kristian og i noen til. Men jeg kjente ikke Gud personlig.

Som 19-20-åring lette jeg igjen intenst etter Jesus. Jeg besøkte alle slags ulike menigheter i Bergen, man fant bare ulike ytre former og kulturuttrykk, ikke Jesus. Heller ikke i statskirkene jeg jevnlig besøkte gjennom 20-åra. Ingen levende Gud. Men jeg oppdaget etter hvert en frikirkelig taler som jeg skjønte hadde med Gud å gjøre: Finn Arne Lauvås – og han trodde på hele bibelen, på hvert et ord, sa han. Så jeg gikk på hans møter hver gang han kom til vår kommune.

Som 34-åring skjedde det noe. Jeg hadde da stort sett vært sengeliggende i 10-12 år med en ME-lignende tilstand, og hadde vært til mange alternative behandlere. En av dem var en svært vennlig kinesiolog som ba meg proklamere høyt at jeg tilgav meg selv for en hendelse i barndommen. Men jeg tenkte: «Det er bare Gud som kan gi meg en objektivt gyldig tilgivelse». Og så sluttet jeg hos henne, enda behandlingene der bestandig gjorde meg i bedre form en halvtimes tid.

Jeg skjønte at det måtte sterkere og sannere lut til.

Så jeg begynte lese i bibelen igjen. Samtidig lyttet jeg til mye bibeltro Finn-Arne-forkynnelse på cd, og han holdt seg tett til sine bibeltekster. Han var spesielt opptatt av «Kristus i meg». Men det merkelige var at hver gang jeg selv åpnet bibelen, så kom jeg på samme sted: Boken om Jona. Hver gang. Og jeg leste Jona, igjen og igjen. Men så syntes jeg til slutt at det ble nok, og prøvde alvorlig bevisst å åpne bibelen et annet sted. Lese noe nytt! Men nei, det lot seg ikke gjøre. Jeg kom alltid til Jona. Enda jeg prøvde alt jeg kunne å åpne bibelen et annet sted – lenger bak eller lenger framme. Nix! Et tusendels sekunds bevisstløst øyeblikk – og så lå Jona oppslått foran meg igjen. Til slutt spurte jeg Gud: «Er det noe du vil si meg?» Og han svarte! Det hadde jeg aldri opplevd før. Han sa: «Ja. Det er sant, det med Jona. Du må ta bibelen på alvor» Altså sant at Jona ble slukt av en fisk og spydd på land igjen. Bibelen er ikke bare en bok til inspirasjon, men en sann bok. Historisk sann også. Og dette fikk jeg nåde til å ta imot. I tillegg fikk jeg en særlig åpenbaring om at Gud er rettferdig, noe jeg lenge hadde strevd med. Nå bare visste jeg av hele hjertet at dette var sant.

Dermed ga jeg meg helt til Gud. Og fikk en vidunderlig fred. Den varte et par timer, til jeg ble vekket om natta av en overnaturlig stemme. Den gav meg ordre om en «psykologisk botsøvelse» - nemlig å forestille meg at jeg var det fosteret jeg en gang frivillig hadde abortert - og jeg trodde i første omgang at stemmen kom fra Gud, som jeg jo nettopp hadde antatt som min Herre. Så jeg fulgte ordre og gikk inn i en svært ubehagelig «fantasy» om den tragiske, gamle saken. Jeg holdt på å drepe meg selv - og følte jeg holdt på å tørne. Så jeg sa til Gud: «Om dette er deg, så skal jeg gjøre det i morgen. Men nå må jeg ut, for jeg holder på å bli gal». Og så dro jeg meg mentalt - med nød og neppe - ut av den farlige sinnstilstanden – og begynte tenke: Jeg hadde jo allerede angret den synden, og fått tilgivelse også. Gud skifter ikke mening, han er til å stole på. Så jeg skjønte til min forbløffelse at det var Satan jeg hadde hørt snakke. Ikke Gud, min Herre.

Da fikk jeg igjen stor fred, og sovnet snart rolig igjen.

Dette var første gang jeg brukte en sannhet fra Bibelen til å vinne en fight med Satan. Jeg skjønte dessuten at Satan også var virkelig, smart og konkret aktiv – ikke bare en ond ide – og at han bevisst prøvde ødelegge min psykiske helse – og han prøvde diskreditere meg. Men tro på bibelen reddet meg.

I tiden etterpå studerte jeg bibelen intenst. Bl.a leste jeg samme tekstene i flere ulike bibeloversettelser, og jeg kjøpte også Studiebibelen med gresk grunntekst og leste der. Og da oppdaget jeg noe rart: At hver bibelutgave hadde sine egne teologiske kjepphester. En antatt grunnteksttro utgave hadde omskrevet tekstene om Kristus i oss, til Kristus IBLANT oss. Altså dette miljøet (indremisjonen++) tilbyr litt større personlig distanse til Jesus, enn andre bibeloversettelser. Den mer frikirkelige oversettelsen hadde en annen kjepphest, men jeg har dessverre glemt hva den besto i. Jehovas Vitners bibel har jo på liknende vis omskrevet alle steder der Jesus blir tilbedt – til at han ikke blir tilbedt. Bare bittesmå tekstnyanser.

Så etter å ha oppdaget flere slike ting, fant jeg ut at jeg ville holde meg til Bibelselskapets bibel, for den var trolig mest objektiv, vitenskapelig, mest mulig språklig etterrettelig. «De har ikke så mange teologiske kjepphester», tenkte jeg. Og så levde jeg lenge lykkelig med min nynorske 1988-utgave.

Men i 2011 skjedde det noe. Jeg kjøpte den nye utgaven, og fant at oversetterne hadde fjernet uttrykket «brødre» og erstattet det med «søsken» i svært mange sammenhenger. De var blitt politisk korrekte, og jeg ble knust. Hvilken bibel kunne jeg nå stole på??? Jeg hadde da fint klart å legge til «og søstre» i mitt eget sinn – jeg visste da at kulturen den gang var patriarkalsk! Men at Jesus selv snakket til både kvinner og menn. Til Maria som satt og lyttet ved hans føtter, for eksempel.

Med stor sorg skjønte jeg at jeg ikke kunne stole på Bibelselskapet lenger.

Nå vrenger det seg i meg ved muligheten til at bibelen i 2024 kanskje blir enda mer forvrengt. Hva kommer oversetterne til å gjøre med homofiliversa, for eksempel, det er jo ikke akkurat tidens tanker man finner i Bibelen om den saken?

Og Gud skal bli en «hen»!

Jeg ber dere inderlig: Ikke skjel til tidsåndens meninger. Oversett slik skribenten har ment det. Mente skribentene å skrive til sine troende brødre? Ja! Mente Paulus at homofili var synd? Ja! Så la det framgå! Ikke vær overformyndere for leserne, vær heller ikke feige og prøve «skjønnmale» noe. Vær ikke som slangen i Paradis med sitt «Har Gud virkelig sagt» - i den hensikt - eller i alle fall med den konsekvens - å rive ned den enkle bibeltro troen, og å flytte alle merkesteiner inn på moderne, selvvalgt liberalistisk grunn.

Spørsmålet «Hva har Gud sagt» er ellers svært så viktig – når det er Sannheten vi faktisk er ute etter, og bøyer oss for at det er Gud som eier den. Bibelens Gud. Det er ikke vi mennesker anno 2022 som eier sannheten, og den er heller ikke relativ.

En bibeloversetters oppgave MÅ være å oversette slik forfatteren har ment det, ikke slik hun ønsketenker at Gud har ment det. Slike spekulasjoner må man overlate til både konservative og liberale bibelkommentatorer og forfattere – for vi bør ha ytringsfrihet her i landet.

Men ikke oversettelsesfrihet.

Jeg ber dere: vær tro mot grunntekstene.

 

Grua 26.07.22 – Leikny S. Flathus

 

PS - Jeg har i senere år kommet til at jeg ikke stoler på absolutt alt ovenfor nevnte F.A. Lauvås nå lærer, og det er en sorg for meg, men det er en annen historie. "Vi forstår alle stykkevis", står det. Vi må ha lov til å se ulikt på vagt uttalte ting i bibelen. Og det var uansett han som hjalp meg å forstå og kjenne Gud bedre, og det var både av ham, og av Herren Gud sjøl – jeg lærte å ta bibelen på djupeste alvor.

 PPS - Vårt Land tok ikke inn innlegget. Jeg sendte det derfor til Bibelselskapet, men har ikke fått noen respons derifra.

 

Bibelvers om frihet

 Vers fra det Nye Testamentet:

Luk. 4,18:
Jesus sa (leste) profeti i GT om seg selv:

«Herrens Ånd er over meg,
           for han har salvet meg
           til å forkynne et godt budskap for fattige.
           Han har sendt meg for å rope ut
           at fanger skal få frihet
           og blinde få synet igjen,
           for å sette undertrykte fri»

 

Luk. 21,25:

Jesus sa:

Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. ²⁶ Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. ²⁷ Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. ²⁸ Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.»

 

Joh. 8,31-36

Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» ³⁴ Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. ³⁵ En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. ³⁶ Får Sønnen (Jesus) frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

 

Rom. 6,16-23:

Vet dere ikke at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver? Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller slaver under lydigheten, og det fører til rettferdighet. ¹⁷ Men Gud være takk! Dere som før var syndens slaver, er nå av hjertet blitt lydige mot den lære som dere ble overgitt til. ¹⁸ Dere ble satt fri fra synden og er blitt slaver for det som er rett – ¹⁹ jeg bruker et bilde fra dagliglivet fordi dere er svake, av kjøtt og blod. Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for urenhet og urett, og det førte bare til mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige. ²⁰ Den gang dere var slaver under synden, var dere fri fra det som er rett. ²¹ Hva slags frukt høstet dere da? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. ²² Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv. ²³ Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

 

Rom. 8,20-23:

Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han (Gud) ville det slik. Likevel var det håp, ²¹ for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. ²² Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. ²³ Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 

 

1. Kor. 7, 21-22

Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det. ²² For den som var slave da Herren kalte ham, er Herrens frigitte. På samme måte er den som var fri mann da han ble kalt, blitt Kristi trell.

 

1.   Kor. 9, 19-23

Paulus skrev: Jeg er fri og ingen underlagt, men jeg har gjort meg til alles tjener for å vinne så mange som mulig. For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.

 

Gal. 1, 3-4:

Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus, han som gav seg selv i døden for våre synders skyld, for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter Gud vår Fars vilje.

 

Gal. 3, 11-14:

Og når det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro, er det klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven. ¹² I loven kommer det ikke an på tro, der heter det: Den som holder budene, skal leve ved dem. ¹³ Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre. ¹⁴ Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

 

Gal. 4,4-5:

Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.  Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår.

 

Gal. 5, 1-14

Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk. Jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus gagne dere det minste. Jeg erklærer igjen at enhver som lar seg omskjære, er forpliktet til å holde hele loven. Dere som vil bli rettferdige for Gud ved loven, er skilt fra Kristus, dere er falt ut av nåden.  ⁵ Men vi holder oss til troen, og ser ved Ånden fram mot den rettferdighet som er vårt håp.  For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro, virksom i kjærlighet. (……..) ¹³ Dere er kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for den syndige natur, men tjen hverandre i kjærlighet. ¹⁴ For hele loven blir sammenfattet i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv. 

Ef. 1, 13-14:

    I ham er dere blitt merket med et segl,
        Den Hellige Ånd som var lovt,
    ¹⁴ og som er pantet på vår arv,
        inntil forløsningen (friheten) kommer for Guds folk,
        til pris og ære for hans herlighet.

 

Heb. 9,12:

Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han (Jesus) inn i helligdommen én gang for alle, og således vant han en evig forløsning.

 

2.   Pet. 2, 20-21:

For når noen har lært å kjenne vår Herre og frelser Jesus Kristus og er kommet fri fra det urene i verden, og de så igjen fanges av dette og ligger under for det, står det verre til med dem enn før. Det ville vært bedre for dem om de aldri hadde lært å kjenne den rette vei, enn at de først kjenner den og så vender seg bort fra det hellige bud som ble overgitt dem.

 

1.   Pet. 5,1

Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn.

 

Kol. 1, 12-14:

Og med glede skal dere takke Faderen, som satte dere i stand til å få del i den arven de hellige får i lyset. For han har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike. Og i ham har vi forløsningen, tilgivelse for syndene.

2011-oversettelsen, samme vers:

Med glede ¹² skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset. ¹³ For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. ¹⁴ I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.

 

Hebr. 9, 12-15:

Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig. Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene. Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.

    Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.

Titus 2, 14:

For Kristus gav seg selv for oss for å fri oss ut fra all urettferdighet og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger.

 

2.   Pet, 1,10:

 Derfor, brødre, må dere sette enda mer inn på å befeste deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette, skal dere aldri falle; da skal det gis dere en full og fri adgang til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.

 

1.   Pet. 1, 18-19:

Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra det tomme liv dere arvet fra fedrene; det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte.

 

Matt 6, 9-13:

 Slik skal dere da be:
        Fader vår, du som er i himmelen!
        La ditt navn holdes hellig.
    ¹⁰ La ditt rike komme.
        La din vilje skje på jorden
        som i himmelen.
    ¹¹ Gi oss i dag vårt daglige brød. ¹² Forlat oss vår skyld,
        som vi òg forlater våre skyldnere.
    ¹³ Led oss ikke inn i fristelse,
        men fri oss fra det onde.
        For riket er ditt, og makten og æren i evighet.
        Amen.

 

Luk. 1, 67-77:

Johannes far Sakarja ble fylt av Den Hellige Ånd og talte profetiske ord:
    ⁶⁸ Lovet være Herren, Israels Gud,
        for han har sett til sitt folk og forløst det (dvs satt det fri)
    ⁶⁹ Han har oppreist et frelsens horn for oss
        i sin tjener Davids ætt,
    ⁷⁰ slik han lovte det for lenge siden,
        da han talte gjennom sine hellige profeter
    ⁷¹ om å frelse oss fra våre fiender
        og fra alle dem som hater oss.
    ⁷² Han vil vise miskunn mot våre fedre
        og komme i hu sin hellige pakt
    ⁷³ og løftet han gav vår far Abraham med ed, ⁷⁴ så vi frelst fra fiendehånd og uten frykt
        kan få tjene ham
    ⁷⁵ for hans åsyn
        i fromhet og rettferd alle våre dager.
    ⁷⁶ Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet,
        for du skal gå fram foran Herren
        og rydde vei for ham
    ⁷⁷ og lære hans folk å kjenne frelsen,
        at deres synder blir tilgitt,

 

Apgj. 3, 19-20

Angre derfor og vend om, så syndene deres blir strøket ut. ²⁰ Da skal det komme tider med lindring fra Herren…..

 

2.   Tim. 4,18:

Herren skal også redde meg fra alt ondt og frelse meg (fri meg) inn i sitt himmelske rike. Ham være ære i all evighet! Amen.

 

1.Kor. 5, 1-13:

 

Når det gjelder spørsmålet om å spise kjøtt som har vært ofret til avgudene, ..(…)..Noen spiser dette kjøttet som avgudsoffer, fordi de hittil har vært vant til å dyrke avgudene. Så blir deres svake samvittighet tilflekket.  ⁸ Men mat fører oss ikke nærmere Gud. Vi vinner ikke noe om vi spiser, og vi taper ikke noe om vi lar det være.  ⁹ Men se til at den frihet dere her har, ikke fører de svake til fall! ¹⁰ Om nå noen ser at du som har kunnskap om dette, sitter til bords i et avgudstempel, vil ikke samvittigheten til den svake bli «bygd opp», slik at han spiser offerkjøtt? ¹¹ Da går den svake fortapt som følge av din kunnskap, den bror som Kristus døde for. ¹² Når dere synder mot brødrene på denne måten og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus selv. ¹³ Dersom mat fører min bror til fall, da vil jeg aldri i evighet spise kjøtt! For jeg vil ikke føre min bror til fall.

 

2.Pet 2, 9-19 (utdrag):

Herren vet altså å utfri de gudfryktige av prøvelser, men å holde de onde i forvaring inntil straffen på dommens dag, ¹⁰ først og fremst dem som følger sitt urene, sanselige begjær og forakter den myndighet som er over dem.
Disse menneskene er frekke og selvsikre, og uten å skjelve spotter de ……. som dyr uten fornuft, som av naturen er bestemt til å fanges og gå til grunne. Så skal de da også gå under i sitt forfall…… kan kunsten å kare til seg. Under forbannelse er de!..... For de taler store ord om tomme ting, og med sanselige lyster og utskeielser lokker de dem som nettopp har sluppet bort fra slike som lever i villfarelse. ¹⁹ Frihet lover de, men de er selv slaver av det moralske forfallet. Det en ligger under for, er en også slave av.

 

 

 

Noen vers om frihet fra GT:

2. mos 21,2:

Når du kjøper en hebraisk slave, skal han arbeide i seks år. Men i det sjuende året skal han få sin frihet uten å betale for det.

 

3. mos 25,10:

Dere skal holde det femtiende året hellig og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere komme tilbake, hver til sin eiendom og hver til sin slekt.

 

Salme 111, 9:

Han (Gud) ga folket frihet
          og fastsatte sin pakt for evig.
          Navnet hans er hellig, det vekker frykt.

 

2. mos. 6,5-9:

Gud sa: «Jeg har også hørt hvordan israelittene stønner fordi egypterne har gjort dem til slaver, og jeg husker min pakt.  ⁶ Si derfor til israelittene: Jeg er Herren. Jeg vil føre dere bort fra tvangsarbeidet i Egypt og fri dere fra slaveriet. Jeg vil løse dere ut med utstrakt arm og med store straffedommer.  ⁷ Jeg vil ta dere til mitt folk og være deres Gud. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud, som fører dere bort fra tvangsarbeidet i Egypt.  ⁸ Og jeg vil føre dere til det landet jeg med løftet hånd lovet Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi dere det til eiendom. Jeg er Herren.»  

 

Salme 146:

Hele salmen, særlig vers 6-8:

Han hjelper de undertrykte til deres rett,
          han gir mat til dem som sulter.
           Herren setter fri dem som er bundet.
          
     ⁸ Herren gir de blinde syn.
           Herren reiser de nedbøyde opp.
           Herren elsker de rettferdige.