Kraft og styrke

Vi trenger mer himmelsk styrke og kraft blant oss, både for å hjelpe andre og oss selv, ja, hjelpe selve samfunnet vårt, men også for å demonstrere hvilken god Gud vi har. Jeg har jo selv smakt mange ganger både av hans godhet og smarthet, styrke og helbredelse. Nedenfor har jeg funnet bibelvers som handler om slikt.

Men først litt om egen bakgrunn for ønsket:

Jeg har aldri hatt sterk helse, fysisk.

Har strevd med  samsyn, konsentrasjon, skuldre, rygg, øye- og halsproblemer – diverse greier. Og enda er det slik - skjønt før var det mye verre.
Men vanligvis har jeg båret dette lett, sikkert fordi jeg har vært velsignet med indre sammenheng og meningsfylde og trygghet, og har funnet meningsfulle ting å gjøre og være likevel, til tross for alle begrensningene. Og så har Gud - Jesus - vært slik med meg gjennom alt.

Men jeg kjenner at sorg- og frustrasjonsnivået mitt, særlig siste månedene, til tider har vært nokså høyt likevel, både over helsa og over diverse andre påkjenninger av mer sosial og følelsesmessig karakter –  og så skulle jeg så gjerne gjort mer meningsfulle ting, av den typen jeg har særlig sans for, og jobbet sammen med flere dedikerte og gjerne flinke folk. Nådd lenger ut.
Det er ikke lett å få gjort så mye alene, med så lite krefter, men med så mange behov rundt seg, og så mange innspill eller utspill i seg -

Gud! Du er treg! har jeg ropt mot ham – jeg klarer ikke mer, det renner over! Jeg skjemmer deg ut på denne måten!

Og Han har både forstått meg og tilgitt meg og gitt meg fred.
Folk har jeg også kjeftet på noen ganger - og det er jo stort sett ikke bra. Om enn de skulle ha fortjent det. Det er i følge bibelen "vennlig tilrettevisning" man skal gi, hvis det trengs. Og ellers skal man snu det andre kinnet til. I det siste har jeg dessuten et par ganger blitt irritert på folk som ikke har fortjent det også - så nå må det virkelig forandring til. Jeg som "egentlig" er så fredelig - -

Så - jeg trenger altså mer

- kraft - eller kjærlighet - til å holde ut, til å vente på en god måte, og/eller

- himmelsk inngripen i alt som er vanskelig, og/eller
- sammenhenger der min utrustning passer, og der det er bruk for meg og jeg kan få utvikle meg og være ressurs, slik jeg er, og/eller

- tro og kraft og nåde og visdom, slik at jeg kan bli frisk, og også kunne gripe inn og ordne opp i ting som andre sliter med

Ja, jeg treffer stadig på situasjoner der det hadde vært nyttig om noen – jeg, f.eks - kunne hjulpet til på en kraftig måte. Sånn som Jesus gjorde.

Når det gjelder meg selv og mine egne omgivelser, merker jeg stadig hvordan Gud er der og hjelper og forandrer og jobber og støtter. Gir fred og oppmuntring og mange små og noen store undre underveis. Men her trengs mer!

Så jeg har altså undersøkt litt:

-     

Dette sier Bibelen om styrke og kraft – disse versene ønsker jeg skal bli mine alle sammen:

Fil. 4, 13:

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. (Paulus)

Joh. 15,5:

Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. (Jesus)

Salme 18, 30:

Med deg (Gud) kan jeg storme mot en krigerflokk,

        med Guds hjelp kan jeg springe over murer. (David)

5. Mos. 33, 25:

Dine bommer skal være av jern og bronse.

          Som dine dager er, skal din styrke være. (Moses til Asjer)

Salme 37, 4-5:

Ha din lyst og glede i Herren,

          så gir han deg alt ditt hjerte ber om!

Legg din vei i Herrens hånd!

          Stol på ham, så griper han inn.

Salme 84, 6-8:

Salige er de som har sin styrke i deg,

        de som lengter etter

        å dra opp til templet.

        Når de drar igjennom den tørre dal,

        gjør de den til en kildevang;

        høstregnet dekker den med signing.

        De går fra kraft til kraft,

        til de trer fram for Gud på Sion. (Korah-sangerne)

Rom. 1, 16-17:

For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. (Paulus)

(Evangeliet: Nyheten om at Gud er god, at han elsker oss så høyt – at han ofret sin sønn/ga seg selv på korset – for at vi som tror dette, skulle leve evig, og leve sammen med Ham.)

Joh. 12, 10-11 (kraft i blodet og i det å vitne):

For våre brødres anklager (Satan) er styrtet, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet om; de hadde ikke sitt liv så kjært at de ikke ville gå i døden. (Johannes)

Ap. 1,8 (Ånden gir kraft):

Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. (Jesus)

Ap. 4, 12:

Jesus Kristus….Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved. (Peter)

Es. 40, 28-30:

Vet du ikke, har du ikke hørt?

           Herren er den evige Gud

          som skapte jordens ender.

          Han blir ikke trett og ikke sliten,

          ingen kan utforske hans forstand.

          

          Han gir den trette kraft,

          og den som ikke har krefter,

          gir han stor styrke.

          

                Gutter blir trette og slitne,

          unge menn snubler og faller.

          

               Men de som venter på Herren,

          får ny kraft,

          de løfter vingene som ørnen,

          de løper og blir ikke slitne,

          de går og blir ikke trette.

                                                                   (Jesaja)

2. mos 15,2:

Herren er min kraft og min styrke,

          han er blitt min frelse.

          Han er min Gud, ham vil jeg prise,

                                                                   (Moses og israelittene)

1. Kor. 1, 18 (kraft i korset):

For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. (Paulus)

Jes. 53,5:

Men han (Jesus) ble såret for våre overtredelser

        og knust for våre misgjerninger.

        Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,

        ved hans sår har vi fått legedom. (Jesaja)

2. Tim. 1, 7-8:

 For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.  Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men bær lidelsene for evangeliet, du også, i den kraft Gud gir. (Paulus)

1. Kor 12, 28 (kraft-nådegaver):

I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale. (Paulus)

Ap. 3, 16 (kraft i Jesu navn):

Ved troen på Jesu navn har dette skjedd, for det navnet har gitt styrke til denne mannen som dere både ser og kjenner. Den tro vi får gjennom dette navnet, har gitt mannen full førlighet igjen, slik dere alle kan se. (Peter)

Salme 91, 1-7 (Å være i Guds nærhet gir kraft til å bli stående):

Den som sitter i skjul hos Den høyeste

          og finner nattely i skyggen av Den veldige,

          han sier til Herren: «Min tilflukt og min borg,

          min Gud som jeg setter min lit til!»

          …….Om tusen faller ved din side,

          ti tusen ved din høyre hånd,

          blir du ikke rammet.

Salme 118, 5-14:

Jeg var i trengsel og ropte til Herren,

          han svarte og førte meg ut i åpent land.

          Herren er med meg, jeg frykter ikke.

          Hva kan mennesker gjøre meg?

           …….

          De presset meg hardt, jeg holdt på å falle,

          men Herren hjalp meg.

          Herren er min styrke og min sang,

          han er blitt min frelse.

Det er slett ikke godt for verken meg selv eller de rundt meg, om jeg skulle falle, eller heller når jeg faller. Best å bo hos Gud, synge og bli sterk!

Rom. 8, 32 (Gud gir oss alt (også kraft) sammen med Jesus):

Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? (Paulus)

2. Kor.9,8 (Gud gir for at vi skal gjøre godt):

Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål,

          så dere alltid og under alle forhold har nok av alt,

          ja, har overflod til all god gjerning.
                                                                              (Paulus)

Joh. 14, 12:

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. (Jesus)

Luk. 9, 1-2:

Han (Jesus) kalte sammen de tolv og ga dem myndighet over alle onde ånder og makt til å lege sykdommer.   Så sendte han dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke. (Lukas)

Matt. 10,1:

Han kalte til seg de tolv disiplene sine og ga dem makt til å drive ut urene ånder og helbrede all sykdom og plage. (Matteus)

Matt. 13, 57-58 (vantro og lite kraft henger sammen):

….på hjemstedet hans…de ble forarget og avviste ham. Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på hjemstedet og i sitt eget hus.» Og han gjorde ikke mange mektige gjerninger der på grunn av vantroen deres. (Matteus)

Den beste måten å få ting til på, er nok kjærlighetens vei, for:

1. Kor 13, 4-7:

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,

          den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

          

     Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,

          er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

          

     Den gleder seg ikke over urett,

          men har sin glede i sannheten.

          

     Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.    
                                                                                                            (Paulus)


Så hvis jeg ikke lenger tåler så mye som før, så er det kanskje fordi kjærligheten har krympet.
Hvorfor? Kanskje fordi jeg har ventet for lenge. "Langvarig venting gjør hjertet sykt, et oppfylt ønske er et livets tre" står det i Ordsp. 13,12  - så best å komme seg ut i en positiv virksomhet som oppfyller ønskene en har! Gå inn de dørene der ønskene dine ligger bak, med mindre Bibelen (elsk din neste! ikke stjel! osv) eller DHÅs særlige ledelse eller godt folkevett sier noe annet - vi har jo fått vettet for å bruke det.

          

1. Joh. 4, 10-17:

  Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,

          men at han har elsket oss

          og sendt sin Sønn til soning for våre synder….

I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet på dommens dag. For som Kristus er, slik er vi i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten. Vi elsker fordi han elsket oss først. (Johannes)

Når vi har erfart og fattet Guds kjærlighet til oss – Gud, åpne våre øyne! – da kan vi ta imot både helbredelse og kraft og alle slags andre gode gaver, for kjærligheten tror jo alt - og vi kan elske Gud tilbake, og oss selv, og også elske andre som ikke har elsket oss først. Ja, elske dem med den kraft som Gud gir oss.
------


Jeg tror en av de beste tingene jeg kan gjøre for å få den styrken jeg trenger, er å memorere på bibelordene over. Å skrive dem ned, er en måte å skrive dem inn i meg selv på. 
For disse ordene vil jeg gjerne eie. Mange av dem er allerede nokså mye mine, og jeg kjenner hvordan de styrker meg når jeg tenker på dem.


Leve ved Ordet, ja...
Jeg har nylig skrevet et bloggstykke (i oktober 2011) med mange bibelvers bl.a om den saken. Stykket heter "Den som".

Syerens eksempel

Jeg lot meg imponere av en kjolesyer på NRK hin dagen. Hun og de hun jobbet sammen med, hadde til mål å få spredd sine kjoler ut i verden.

Det var for det første designeren, sjefen, som hadde ideene og laget tegningene til kjolene, og som organiserte og adminstrerte for å få dem virkeliggjort.

Designeren var veldig fornøyd med å ha fått tak i slik en dyktig syer.  Hun skrøt av henne: Det er ikke mange slike igjen. Her er det kvalietet i alle detaljer!

Syeren virket som en alminnelig 50-60-åring, men med stor arbeidsglede. Tilfredshet og rolig kraft lyste av henne. Hun syntes det var så morsomt å få til å sy en fin kjole. ”Og hvis det er en fin modell, så blir det jo FINT!”

Ikke noe sjalusi eller misunnelse eller depresjon der i gården – hun bare gledet seg over hvor fint arbeidet hennes ble presentert av folk som var så mye vakrere enn henne selv.

Designeren sa noe lignende: ”Å se sine egne klær på sånne høye flotte jenter – kjempebra!”

Modellene ble ikke fremhevet i reportasjen, men vanligvis er det jo de som får de anerkjennende blikkene, nesten uten innsats. Mon tro om de er takknemlig til designeren som kler dem så fint, og som lar dem vandre i rampelyset? Og er de muligens også glad for syerens innsats? Enn for Skaperen som har skapt dem?

Svaret er sikkert ulikt fra jente til jente – noen synes kanskje det er helt selvsagt at de er midtpunktet i verden, og det har de sannelig fortjent! Mens andre gleder seg begeistret over å få være med på eventyret, og passer på å behandle syeren med respekt, om enn hun er gammel og fyldig. Dét husker jeg forresten ikke noe om, hvor liten eller stor sydamen var.

Jeg husker bare hvordan hun gledet seg over å få gjøre et godt arbeid, å få til fine ting, og hvor glad hun var for å ha pene medarbeidere. Underforstått tror jeg hun var glad for å ha en dyktig sjef også.

Ja, begge de to voksne forstod at det er teamet som er viktig – at alle der er viktige, at alle gjør jobben sin skikkelig  – og de anerkjente også seg selv; at de selv også gjorde en god jobb - men de skjønte altså at alene hadde de ikke kommet langt.

Jeg ble helt oppløftet der jeg satt. Hvor fint det er med programmer som løfter oss og gir gode forbilder! En skal sannelig være glad for dyktige medarbeidere. Lete dem opp, lære dem opp.

Men hvis en arbeider er for lik sin sjef – hva da? Hvis syeren ikke bare er dyktig til å sy, men også til å tegne kjoler og til å administrere? Og kanskje til og med er bråvakker og langbent og ung i tillegg?

Det er da sjefen blir satt på den store prøven:

Slippe til jyplingen? Eller aldri, aldri la henne få prøve seg, og passe på å la være å skryte hvis jyplingen likevel setter i gang på egen hånd? Tie henne i hjel! Kritisere bak ryggen på henne, la være å gi gode råd? Gi henne sparken?!

Det er ikke alltid det er plass til mer enn én av hver sort i kurven, nei –

Og skam til den som stryker på denne testen.

Men – og dét er håpet: at sjefen innrømmer sin egen litenhet og bestemmer seg for å gjøre noe med det – så hun står neste gang, og både hjelper og slipper den fremadstormende til. Hvis en selv har opplevd et par suksesser i livet, har man muligens råd til sliktJ

Jeg vet dog ikke hvor vanlig eller sannsynlig det er at et menneske skal skifte holdning og væremåte i slike saker. Noe sånt har jeg sjelden sett.

Men min syer – jeg er sikker på - ja, nesten sikker, da - at om hun hadde fått ansvar for noen sylærlinger, så hadde hun stolt gledet seg de dagene de fikk både fagbrev og mestertittel og startet sitt eget suksessrike firma og vant den aller  gjeveste kjoleprisen.

For slik er det virkelig store mennesket.
Og så ville hun ha vært takknemlig over at hun selv hadde fått bidra slik til prisen. For en god lærer og mester er gull verd for den som siden skal vinne laurbærkransen.

Aktuelle bibelvers:

Om arbeidsdeling (rett nok i Guds rike, men):

Rom. 12, 4-5:
Vi har ett legeme, men mange lemmer, og alle lemmene har forskjellige oppgaver.  På samme måte er vi alle ett legeme i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.

Joh. 4, 35-36:
Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen. Her er det et sant ord at én sår, og en annen høster. Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i deres arbeid.»

Matt- 25,15:

En gav han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til.


Om selvhevdelse:

Rom. 12, 10:
Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.

Fil. 2, 2-5:
Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn.  Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres. Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!

Gal- 5, 19-21:
Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.

Om å ofre seg selv:

Matt 16, 24-26:
Deretter sa Jesus til disiplene: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?
(Og det vi har gjort mot en av Jesus minste, har vi jo gjort mot ham. Matt. 25, 31-46)

Kjøper du varen eller innpakningen?

"Kjøper du varen eller innpakningen?"

Dette slagordet brukte Unge Venstre i min ungdom. Jeg syntes det var kjempestilig. Det satte ord på uvelheten jeg hadde mht mote, reklame og annen kjøpsforførelse.

Nylig hørte jeg et annet slagord: ”Hvis vi vil bevare innholdet, må vi forandre innpakning”. Jeg tror det er laget med tanke på å få tradisjonsbundne menigheter ut i virkelighet og fritt land – og inn i vår tid. Og særlig det der med ”inn i vår tid”. Gjøre menighetene moderne. Slik at folk kan kjenne seg hjemme der.

Språk er et typisk innpakningspapir. Farge på kirkeveggene og musikkstilen som brukes, er også innpakningpapir og rammer. Lydnivået også.

Når det gjelder med hvilket språk en fortelling fortelles – fortellingen om Jesus - er det åpenbart at man må bruke det språket folket snakker, for at folket skal forstå den. Og språk forandres over tid – derfor trengs det stadig nye bibeloversettelser.

Språket skal være vår gode hjelper for å få fram en mening.

Og en ramme skal være vår gode hjelper til å henge opp et bilde. Til å stille ut et budskap.

Men jeg tror at med svære, dominerende rammer og innpakning – uansett om disse er gammeldagse eller nymoderne - så kveles innholdet og budskapet. For noen liker de gamle brune rammene best, mange flere liker dem i sølv og grått eller svart eller hvitt, og atter andre liker dem riktig fargesprakende - men de fleste typer rammer er i stand til å overskygge selve motivet, hvis de er gedigne nok.

Det går fint an å møblere et hus med bare rammer! Det vil ikke virke tomt engang, bare rammene er fancy og fengende nok. Eller dominerende nok. Men litt kjedelig i lengden, ja….og faktisk tomt etterhvert.

Men hvis – unnskyld, viss, ny skrivemåte nå – altså viss det er selve bildet som opptar en – så vil en gjerne at rammen skal være nokså nøytral. Den skal ikke være påtrengende. Den skal være funksjonell, men ikke være så mye ”i seg selv”. Det er bildet som skal fram.

Likevel – den smale kanten rundt bildet er viktig. Jeg liker best dem med moderne, enkel design. Men ikke plast. Grøsj og gru. Det skal helst være høy kvalitet rent fysisk.

En enkel og god og ja – moderne ramme. Der inni skal bildet mitt få henge.

Forresten – hva med rammeløshet? Når rammene bare blir et innvendig stativ, noe som holder bildet opp og utspent uten å vises selv – ja, sannelig, det var en god løsning!

--

Jeg tror det særlig er ungdommen man ønsker skal kjenne seg hjemme i kristen sammenheng (de gamle gjør det jo allerede - det er de gamles kirker). De unge eier nesten bare nye ting, lytter nesten bare til ny musikk – så menigheten bør se nyoppusset ut for at de skal trives der. Og musikken må også være ny - i alle fall verken 30- eller 70-talls. Tror vi i alle fall. Også jeg tror det – til en viss grad.

Men mon tro om det ikke er noe i dagens samfunn de unge trenger – og til dels ønsker selv - å befries fra – materialismen f.eks? Og hvordan skal de befries fra dette hvis menigheten skulle bli så materialistisk, at vi alltid må ha det dyreste og flotteste og mest moderne? Særlig innen lys og lyd og musikkutstyr virker materialismen temmelig påtrengende noen steder. Jeg hørte nylig om en Misjonskirke med lydutstyr til 600.000 kr. Det er mye kollekt, det!

Jeg er ikke imot verken lyd eller lysanlegg jeg altså!

Men jeg tror en enkel liten lampe og en spot, og et par stearinlys kanskje – kan være mer enn nok i de fleste sammenhenger. Fargesprakende lysshow vil fungere som en svært påtrengende ramme i enhver konsert.

Hva er det vi vil tilskuerne (uff, det er da deltakere vi vil ha…) skal huske? Tekstene, ordene, ånden - eller stemningen og showet? Ånd og stemning er to ulike ting! Om de enn lett kan forveksles.

Den som mangler innhold, trenger mye form og innpakning for å holde på interessen.

Ja, det er, når jeg tenker meg om,  faktisk en ren fattigdomserklæring å satse tungt på form og innpakning.

Og det vil jo en med dybde forstå rent intuitivt – og holde seg unna.

Så jeg fristes til å si JA til de med dyp jord – vi gidder ikke holde på med alt det der ytre, det som de overfladiske er opptatt av – men det ytre som tross alt må være der, synes jeg absolutt bør være fra vår egen tid ja. Og av bra kvalitet. Så folk kan kjenne seg igjen og forstå at evangeliet er for normale folk.

Og at vi verdsetter det solide og skikkelige.

Men av og til, en sjelden gang, da slår vi på stortromma og fyrer opp med raketter og lys og lyd og en masse festlige effekter. For da skal det virkelig feires.

Og til dét kan vi leie Grieghallen…

Jeg mener, vi trenger ikke gjøre hvert eneste lille Gudshus om til en storslagen konsertsal, og slett ikke hvert møte!

Her er et bilde fra en konsert jeg nylig var på. Hyggelig, enkelt og omtenksomt pyntet lokale. Jeg tror folkene her har hatt evner, men ikke særlig mye penger å rutte med:

Dette lokalet tilhører "verden". Men såpass må vi da kunne få til i alle våre egne kirker også, uansett hvor små de skulle være. Det finnes mye å lære der ute! Både jeg og "verden" koste oss på dette enkle stedet. Skjønt jeg vet ikke hva mikrofonene der kostet - men er det NOE de burde bruke penger på akkurat der, så var det akkurat dét. Gode mikrofoner & sånn. Målrettet (og om nødvendig kostbar) innsats på det som virkelig teller, er en bra ting.

Men for å bruke begrepene fra starten av dette stykket: Faren i kristen-Norge er vel at vi bruker mye mer innpakningspapir enn nødvendig. Det kan være både dyrt for giverne, virke dominerende over budskapet - og være skikkelig egoistisk, hvis pengene ville gjort bedre nytte et annet sted.

Relevante bibelvers:

Luk. 16, 19-25:

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21 Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.
Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. ‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine.(...)

Luk. 6, 21-25:

Salige er dere som nå sulter,
          dere skal mettes.
          Salige er dere som nå gråter,
          dere skal le.
   (......)
          Men ve dere rike,
          dere har alt fått deres trøst.
       
          Ve dere som nå er mette,
          dere skal sulte.
          Ve dere som nå ler,
          dere skal sørge og gråte. (Jeg: Nei til for mye underholdning her???)


2. Kor. 4,2:
Vi har tatt avstand fra all fordekt og skammelig ferd, vi bruker ikke knep, og vi forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt anbefaler vi oss selv idet vi vender oss til hvert menneskes samvittighet. (Paulus)

1. Kor. 2, 1-3:
Da jeg kom til dere, brødre, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds vitnesbyrd. For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet. Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere.
Jeg la ikke fram mitt ord og mitt budskap med overtalende argumenter og visdomslære, men med Ånd og kraft som bevis. For jeg ville ikke at deres tro skulle bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. (Paulus) (Jeg: Han brukte sikkert ikke spotlights eller andre effekter heller - eller hva som kunne være in i den tiden (trolig talekunst))


Det finnes også et flott bibelvers om at Herren vil ha både gammel og ny mat i sitt hus. Altså både tradisjonelt stoff og nye sanger vil han ha i menigheten. Jeg har ikke funnet verset enda, hjelp meg noen?

"Den som" - Jesu ord om konsekvenser og sammenhenger

Bibelvers i det nye testamentet om konsekvenser og sammenhenger: Den som gjør, eller stiller seg, sånn og sånn, får det slik og slik.
De fleste av disse sammehengene er det Jesus som slår fast.


Jeg la ut alle versene fra Lukas- og Markus-evangeliet i oktober 2011 (se nederst), men her øverst har jeg i dag (19. jan 2012) lagt ut alle "Den som"-versene i Johannesevangeliet også.


God lesning! 
Det står noen kraftige løfter nedi her, til alle som tar imot, tror på og holder fast på Ordet. Jesu ord; Bibelens ord. Bibelen gir, slik jeg ser det, en svært korrekt gjengivelse av det Jesus sa, gjorde og sto for.
I Joh. 8, 51 refereres Jesus slik:
"Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden."

Johannesevangeliet:

Joh, 1, 12:

Men alle som tok imot ham (dvs tok imot Jesus), dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. (Johannes)

Joh. 3, 3-5:

”Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»  «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. (Jesus)

Joh. 3, 14-16:

Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Jesus)

Joh. 3,17-18:

Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham (På Jesus), blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. (Jesus)

Joh. 3, 19-21:

Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.» (Jesus)

Joh. 3, 31-33:

Den som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra jorden, er av jorden og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, står over alle. Han vitner om det han har sett og hørt, likevel tar ingen imot hans vitneutsagn. Men den som tar imot hans (Jesu) vitneutsagn, har skrevet under på at Gud taler sant. (Jesus)

Joh. 3, 36:

Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham. (Jesus)

Joh. 4, 13-14:

Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» (Jesus)

Joh. 4, 24:

Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. (Jesus)

Joh. 4, 36:

Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen. (Jesus)

Joh. 5, 21:

For slik Far reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han vil. Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, han som har sendt ham. (Jesus)

Joh. 5, 24-25.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

Joh. 5, 28-29:

…den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans (Jesu) røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. (Jesus)

Joh. 5, 44:

Hvordan kan dere tro, dere som vil ha ære av hverandre og ikke søker ære hos den eneste Gud? (Jesus)

Joh. 6, 35:

Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. (Jesus)

Joh. 6, 36-37:

Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke. Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort. (Jesus)

Joh. 6, 40:

…dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. (Jesus)

Joh. 6, 45:

Det står skrevet hos profetene:  Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg. (Jesus)

Joh. 6, 47-51:

Den som tror, har evig liv. Jeg er livets brød. Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden. (Jesus)

Joh. 6, 54-57:

den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. (Jesus)

(Jesus ga seg ikke til å pedagogisk forklare hva han mente med dette! Så folk gikk jo fra ham)

Joh. 7, 17:

Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv. (Jesus)

Joh. 7,18:

Den som taler ut fra seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker ære for den som har sendt ham, taler sant, og det finnes ikke urett hos ham. (Jesus)

Joh. 7, 38 - 39:

Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» Dette sa han (Jesus) om Ånden de som trodde på ham, skulle få. (Det er de som tror på ham, som får Ånden)

Joh. 8, 5-7:

I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du? (Du Jesus)......... «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» (Jesus)

Joh. 8, 12:

Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. (Jesus)

Joh. 8, 34-36:

Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. (Jesus)

Joh. 8, 47:

Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud. (Jesus)

Joh. 8, 51:

Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden. (Jesus)

Joh. 9, 31:

Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er gudfryktig og gjør hans vilje. Så lenge verden har stått, har ingen hørt om at noen har åpnet øynene på en som er født blind. Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ikke gjøre noe. (Mann som fikk synet igjen)

Joh. 9,39:

Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde. (Jesus – han snakket til noen som syntes de forsto så godt)

Joh. 10, 1-9:

Den som ikke går inn til saueflokken (altså inn i menigheten) gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver.  Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene……… Jeg er porten inn til sauene…….. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. (Jesus)

Joh. 10, 11-12:

Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken.

Joh. 11, 9-10:

Den som vandrer om dagen, snubler ikke. For han ser denne verdens lys. Men den som vandrer om natten, snubler. For han har ikke lyset i seg. (Jesus) (m.a.o vandre/handle/ta avgjørelser  bare når du har åpen linje til Jesus, han er jo verdens lys. Ikke midt i en syndig situasjon?!?)

Joh. 11, 25-26:

Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. (Jesus)

Joh. 12, 25:

Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. (Jesus)

Joh. 12, 26:

Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære. (Jesus)

Joh. 12, 35-36:

Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn (Jesus) (altså: Benytt anledningen – vær lydig straks Jesus kaller/sier noe).

Joh. 12, 44-50:

Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden..Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag. For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Far som har sendt meg, har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale. Og jeg vet at hans befaling er evig liv. Det jeg sier, det sier jeg slik Far har sagt meg det. (Jesus)

Joh. 13, 10:

Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle. (Jesus)

Joh.13, 20:

Den som tar imot en som jeg har sendt, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. (Jesus)

Joh, 14, 7-9:

Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. ….. Den som har sett meg, har sett Far.

Joh 14, 12-14:

Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Joh. 14, 21:

Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham. (Jesus)

Joh. 14, 22-24.

Judas – ikke Judas Iskariot – sier til ham: «Herre, hvorfor skal du åpenbare deg for oss og ikke for verden?» Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord.

Joh. 15, 1-7:

Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.  Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere.  Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det.

Joh. 15, 13-14:

Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.

Joh. 15, 22-23:

Var jeg ikke kommet, og hadde jeg ikke talt til dem, da hadde de vært uten synd. Men nå har de ingen unnskyldning for sin synd. Den som hater meg, hater også min Far.

Markusevangeliet:

Mark 3, 29:
“…den som spotter Den hellige ånd, får aldri i evighet tilgivelse, men er skyldig i evig synd.” (Jesus)

Mark. 3, 35:
“…den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor” (Jesus)

Mark 4, 24:
Og han sa til dem: «Pass på hva dere hører! For i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere, og enda mer skal gis dere. (Jesus)

Mark 4, 24-25:
“Pass på hva dere hører! For i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere, og enda mer skal gis dere. For den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.” (dvs fordi han ikke har gitt). (Jesus)

Mark 7, 9-11:
“Dere avskaffer Guds bud for å innføre deres egen overlevering! For Moses sa: ' Hedre din far og din mor', og ' Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø'.  Men dere godkjenner likevel….” (Jesus – han sier altså her at Mose’ bud fremdeles gjelder som Guds bud - men der finnes jo tilgivelse for den som angrer)

Mark 8,34-35:
Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. (Jesus)

Mark 8,38:
Den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.» (Jesus)

Mark. 9,23-24:
«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»

Mark 9, 35-37:
«Om noen vil være den første, må han være den siste av alle og tjener for alle.» Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem. Han la armen om barnet og sa til dem: «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.» (Jesus)

Mark. 9,39-42:
…ingen som gjør en mektig gjerning i mitt navn, kan straks etter si noe vondt om meg. Den som ikke er mot oss, er med oss. (Jesus)
Den som gir dere et beger vann å drikke fordi dere hører Kristus til – sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn.
Men den som lokker en av disse små som tror på meg, til fall, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen. (Jesus)

Mark. 10,11:
Han sa til dem: «Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot den første. (Jesus)

Mark. 10, 15:
Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det. (Jesus)

Mark. 10, 24-27:
«Barn, hvor vanskelig det er [for dem som stoler på rikdom,] å komme inn i Guds rike. Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?» Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»

Mark. 10, 29-30:
Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen: i den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. (Jesus)

Mark. 10, 42-44:
Dere vet at de som blir regnet som fyrster over folkene, undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. Men slik er det ikke blant dere.  Den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. (Jesus)

Mark. 13,13:
Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. (Jesus)

Mark. 16, 15:
Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle som Gud har skapt! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. (Jesus)

Mark.16, 17-18:
Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.» (Jesus)


Markus 4, 14-20:
“Såmannen sår ordet. 1) De ved veien er slike som ordet blir sådd i, men når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som ble sådd i dem.  På samme måte er det med 2) dem som ble sådd på steingrunn: Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det. Men de har ingen rot og holder ut bare en tid. Når de møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra. Andre igjen er 3) de som blir sådd blant tornebusker. De hører ordet, men dette livs bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting kommer inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt. 20 Men 4) de som ble sådd i den gode jorden, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt – tretti, seksti, ja, hundre ganger det som ble sådd.” (Jesus)


Lukasevangeliet:


Luk. 3,9:
Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. (Johannes døperen)

Luk. 3, 10-11:
«Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» (Johannes døperen)

Luk. 5,39:
Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny. Han vil si at den gamle er best. (Jesus)

Luk. 6, 20-26.
Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa:
          «Salige er dere fattige,
          Guds rike er deres.
         
   Salige er dere som nå sulter,
          dere skal mettes.
          Salige er dere som nå gråter,
          dere skal le.
         
   Salige er dere når folk hater dere,
          når de utstøter dere og håner dere
          og skyr navnet deres som noe ondt –
          for Menneskesønnens skyld!
         
   Gled dere på den dagen og hopp av fryd,
          stor er lønnen dere har i himmelen.
          Slik gjorde også fedrene med profetene.
         
   Men ve dere rike,
          dere har alt fått deres trøst.
         
   Ve dere som nå er mette,
          dere skal sulte.
          Ve dere som nå ler,
          dere skal sørge og gråte.
         
   Ve dere når alle taler vel om dere.
          Det samme gjorde også fedrene
          med de falske profetene.

Luk. 6,35:
Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.

Luk. 6,37-38:
Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt. 38 Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.» (Jesus)

Luk. 6,42:
Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror. (Jesus)

Luk. 6, 43:
Det finnes ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke noe dårlig tre som bærer god frukt. Et tre kjennes på frukten. En plukker ikke fiken av tistler og høster ikke druer av tornekratt. Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det hjertet er fullt av, det sier munnen. (Jesus)

Luk. 6.47-49:
Den som kommer til meg og hører mine ord og gjør det de sier, jeg skal vise dere hvem han ligner. Han ligner et menneske som skulle bygge et hus, og som gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd. Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner et menneske som bygde huset på bakken, uten grunnmur. Da elven brøt mot huset, falt det sammen med en gang og ble fullstendig ødelagt. (Jesus)

Luk. 7,22-23:
Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg. (Jesus – men jeg forstår ikke helt siste linje her).

Luk. 7,47:
Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite. (Jesus)

Luk. 8,15:
Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt. (Jesus)

Luk. 8, 16-18:
Ingen tenner en oljelampe og gjemmer den under en krukke eller setter den under en seng. Nei, man setter den på en holder, så de som kommer inn, kan se lyset. For det finnes intet skjult som ikke skal bli synlig, og intet hemmelig som ikke skal bli kjent og komme for dagen. Pass derfor på hvordan dere hører (Dvs: Både hør og gjør og ta vare på og gi videre Ordet)! For den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han tror han har. (Jesus)

Luk. 8, 21:
Min mor og mine søsken, det er de som hører Guds ord og gjør etter det. (Jesus)

Luk. 9,5:
Men er det noen som ikke vil ta imot dere, skal dere dra bort fra den byen og riste støvet av føttene. Det skal være et vitnesbyrd mot dem. (Jesus – sagt til de som han selv hadde sendt ut)

Luk. 9, 23-24:
Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det. (Jesus)

Luk. 9, 25-26:
Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne?
For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og sin Fars og de hellige englers herlighet. (Jesus)

Luk. 9,48:
Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste av dere alle, han er stor. (Jesus)

Luk. 9, 50:
Den som ikke er mot dere, er med dere. (Jesus)

Luk. 9, 61-62:
Det var også en annen som sa: «Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få si farvel til dem der hjemme.» Men Jesus svarte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.» (Jesus)

Luk. 10.16:
Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg. (Jesus – sagt til dem han selv sendte ut)

Luk. 11,4;
Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. (Jesus – om hvordan vi skal be)

Luk. 11, 9-10:
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for. (Jesus)

Luk. 11, 23:
Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer. (Jesus)

Luk. 11, 28:
Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det. (Jesus – etter at han selv hadde snakket)

Luk. 12, 8-10:
Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler.  Men den som fornekter meg for menneskene, han skal også bli fornektet for Guds engler. Og hver den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som spotter Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse. (Jesus)

Luk. 12, 16-20:
 «Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, og han tenkte med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’ Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’
Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.» (Jesus)

Luk. 12, 37-38:
Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp kjortelen, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem. Ja, lykkelige er de som han finner våkne, selv om han ikke kommer før i andre eller tredje nattevakt. (Jesus)

Luk. 12, 42-48:
Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolket sitt for å gi dem mat i rett tid? Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier. Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: ‘Det varer lenge før herren min kommer’ og så gir seg til å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke til han blir full. Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hugge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro. En tjener som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det herren vil, han skal få mange slag. Men en som ikke kjenner den og gjør det som fortjener slag, skal slippe med færre. Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer. (Jesus)

Luk 14,11:
For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt. (Jesus)

Luk. 14, 26-27:
Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. (Jesus)

Luk. 14,33:
Slik er det altså: Ingen av dere kan være min disippel uten å gi avkall på alt han eier. (Jesus)

Luk 16,10:
Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort. (Jesus)

Luk. 16,15:
Det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne. (Jesus)

Luk. 16,18:
Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet. (Jesus)

Luk. 17, 1-2:
Han sa til disiplene sine: «Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra!   Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en møllestein om halsen enn at han skulle lokke en av disse små til fall. (Jesus)

Luk. 17, 30-36:
….den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg.
Når den dagen kommer, må den som er oppe på taket og har sakene sine inne i huset, ikke gå ned og hente dem, og den som er ute på markene, må ikke vende hjem igjen. Tenk på Lots kone! Den som prøver å sikre sitt liv, skal miste det. Men den som mister det, skal vinne det. Jeg sier dere: Den natten skal det ligge to i samme seng. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen. To kvinner skal male på samme kvern. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen. *To menn skal være ute på markene. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen.•» (Jesus)

Luk. 18, 13-14:
Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»

Luk. 18, 16-17:
La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.

Luk. 19, 24—27:
Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti fra før!’ ‘Herre’, sa de, ‘han har jo ti pund.’ ‘Ja, men jeg sier dere: Den som har, skal få, og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.  Men disse fiendene mine, som ikke ville ha meg til konge, dem skal dere føre hit og hugge dem ned foran øynene på meg. (Jesus)

Luk. 19, 41-44:
Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine. Det skal komme dager over deg da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter. De skal slå deg og barna dine til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.» (Jesus)

Luk. 19, 45-46:
Så gikk Jesus inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.»

Luk. 20, 17-18:
Steinen som bygningsmennene vraket (dvs Jesus), er blitt hjørnestein.
Hver den som faller mot denne steinen, skal bli knust. Og den som steinen faller på, skal bli smadret. (Jesus)

Luk. 20, 35-36:
de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de verken gifter seg eller blir giftet bort, for de kan ikke lenger dø. De er som engler, og de er Guds barn, for de er barn av oppstandelsen. (Jesus)

Luk. 22, 25-26:
Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener. (Jesus)

Luk. 22, 28-29:
…dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer. (Jesus)


Jeg legger kanskje ut flere bibelske sammenhenger siden. Sammenhenger mellom hva vi gjør, og hvordan det går med oss.