Jeg venter.
HVORDAN venter man, når man venter?
I stillhet og tillit, og i glad forventning om at noe godt skal skje. Og gjør noe vettig imens.
Men hvor?
Hjemme? Ute blant folk? På fremmede steder?
Og hvem sammen med?
Aller helst med noen jeg kan arbeide sammen med, i fred og vekst. Du verden, for en drøm.
Da blir ventetiden ikke så lang.
---
Jeg er på mange vis ikke arbeidsfør. Synet, hodet, konsentrasjonen, skuldrene, ryggen, knærne... jeg kan ikke framstille meg for enhver arbeidsgiver, nei ... og sjelen, jeg er så sliten i sjelen. Men får jeg gjøre dine ting, Gud, da er jeg straks glad og sterk. Sterk nok.
Please, Gud, gi meg et arbeid! Det tar på å vente arbeidsløs i det uvisse - jeg blir irritabel!
I dag har jeg skrevet litt. Vært på nett. Ikke mye, men - skrevet 2 diskusjonsinnlegg, og dette - nok til at hodet er begynt å verke. Bak øynene.. Bak brynene.
Jeg kan synge litt også. Musisere! Så fint at jeg har Ekko, og så fint at jeg har Miniglimt.
Og så kan jeg administrere - en til to timer om gangen, i alle fall. Jeg skjønner jo hva som skal til, ofte.....Bare jeg slipper lese bruksanvisninger.
Og holde et innlegg, en andakt, lage et program. Det kan jeg da klare.
Syns nok at kunsten kaller innimellom. Men jeg er ikke noen tekniker.
Ja, og så husarbeid. Når jeg må. Kjekt, faktisk, av og til. Av og til.
Gud, hvordan skal jeg vente?
Det var lettere da Stein Arild var skikkelig syk og virkelig trengte en hjemmesykepleier.
Det var lettere da jeg selv også var skikkelig syk!
Disse helvveise greiene her, Gud....
Please.
torsdag 25. november 2010
fredag 19. november 2010
Samspill
I dag traff jeg en gammel musikant. Han satt der med tom instrumentkasse.
Han kunne nok fortsatt spille, men der var aldersgrense i orkesteret, og nå var hans tid ute. Enkelte ting rår en ikke over.
Men ikke bare hadde han mistet sine medspillere, han hadde også mistet sine tilhørere: Orkesterets publikum. Hva skulle han da med instrument? Nå hadde han levert det inn for salg. Tid for et annet liv.
Flytte fra landet, kanskje....
"Én kan slå tusener, to kan slå titusener" - heter det i bibelen. Hva da med et helt orkester, en hel hær!
Det er ensomt å være bare én, og ineffektivt.
"Det er ikke godt for mannen å være alene", sier bibelen. Så Gud gav ham en hjelper, kvinnen. Til sammen ble de altså ti ganger så sterke - om de altså jobber sammen, for samme sak.
"Hvis den ene faller, kan den andre reise ham opp", står det også, om velsignelsen ved å være to.
Israel i GT, selve det gudgitte bildet på et godt samfunn, var bygget opp på fellesskap i flere trinn: Først familien, så 10-mannsgruppe, dernest 50-mannsgruppe og 1000-mannsgruppe - eller hvordan det nå var. Man var organisert til å tilhøre flere grupper i ulike størrelser.
Slik som her: Byggefelt, bygd, kommune, fylke, stat....cellegruppe, menighet, hovedorganisasjon......man trenger å høre til. Både å ha noen å arbeide med, og noen å arbeide for.
Jesus samlet 12 disipler rundt seg, for å trene dem, lære dem opp. Og to og to ble de sendt ut.
Men selv var han kanskje et unntak. Alene, alene sammen med Gud - hadde han vokst opp og blitt vis. Men han hadde gått i synagogene, ja , han måtte gå i templet med alle de skriftlærde, da han var barn, for å "være i sin fars hus", sa han selv. Og gode, gudfryktige foreldre hadde han også hatt.
Men han synes å ha startet sin vandring ut til verden alene. Skjønt svært raskt søkte han medarbeidere, slike han kunne lære opp. Selv han trengte hjelp til å frelse verden.
Kanskje den gamle musikeren skulle samle om seg noen barn og lære dem å spille?
For det er ensomt uten et orkester. Uten en impressario, uten et støttende styre. Uten en hjemmesal. Uten et publikum.
Hvordan kan en da få være til glede?
Ja, han får finne seg noen unger. Eller noen uteliggere. Og gi de måtte være lærenemme -
- nå snart, før musikken forsvinner fra fingrene hans.
- - -
Jeg sa han kunne få spille med meg.
Men jeg så at han ikke tente på forslaget.
- Ja, eller en sånn annen som meg, sa jeg hjelpsomt.
Og ante at et frø traff jord.
Han kunne nok fortsatt spille, men der var aldersgrense i orkesteret, og nå var hans tid ute. Enkelte ting rår en ikke over.
Men ikke bare hadde han mistet sine medspillere, han hadde også mistet sine tilhørere: Orkesterets publikum. Hva skulle han da med instrument? Nå hadde han levert det inn for salg. Tid for et annet liv.
Flytte fra landet, kanskje....
"Én kan slå tusener, to kan slå titusener" - heter det i bibelen. Hva da med et helt orkester, en hel hær!
Det er ensomt å være bare én, og ineffektivt.
"Det er ikke godt for mannen å være alene", sier bibelen. Så Gud gav ham en hjelper, kvinnen. Til sammen ble de altså ti ganger så sterke - om de altså jobber sammen, for samme sak.
"Hvis den ene faller, kan den andre reise ham opp", står det også, om velsignelsen ved å være to.
Israel i GT, selve det gudgitte bildet på et godt samfunn, var bygget opp på fellesskap i flere trinn: Først familien, så 10-mannsgruppe, dernest 50-mannsgruppe og 1000-mannsgruppe - eller hvordan det nå var. Man var organisert til å tilhøre flere grupper i ulike størrelser.
Slik som her: Byggefelt, bygd, kommune, fylke, stat....cellegruppe, menighet, hovedorganisasjon......man trenger å høre til. Både å ha noen å arbeide med, og noen å arbeide for.
Jesus samlet 12 disipler rundt seg, for å trene dem, lære dem opp. Og to og to ble de sendt ut.
Men selv var han kanskje et unntak. Alene, alene sammen med Gud - hadde han vokst opp og blitt vis. Men han hadde gått i synagogene, ja , han måtte gå i templet med alle de skriftlærde, da han var barn, for å "være i sin fars hus", sa han selv. Og gode, gudfryktige foreldre hadde han også hatt.
Men han synes å ha startet sin vandring ut til verden alene. Skjønt svært raskt søkte han medarbeidere, slike han kunne lære opp. Selv han trengte hjelp til å frelse verden.
Kanskje den gamle musikeren skulle samle om seg noen barn og lære dem å spille?
For det er ensomt uten et orkester. Uten en impressario, uten et støttende styre. Uten en hjemmesal. Uten et publikum.
Hvordan kan en da få være til glede?
Ja, han får finne seg noen unger. Eller noen uteliggere. Og gi de måtte være lærenemme -
- nå snart, før musikken forsvinner fra fingrene hans.
- - -
Jeg sa han kunne få spille med meg.
Men jeg så at han ikke tente på forslaget.
- Ja, eller en sånn annen som meg, sa jeg hjelpsomt.
Og ante at et frø traff jord.
onsdag 17. november 2010
Gudsfrykt
Bibelvers og bibelfortellinger som belyser begrepene "Gudsfrykt" og "frykt".
Bør man være redd Gud? Kanskje bare ha respekt for ham? Og hva med frykt for andre ting?
Forståelsen av slike ting blir bedre når man leser mange bibelsteder som berører samme emnet. Dette er bare et lite utvalg:
GT:
Ord. 15, 33:
Age for Herren fører til visdom, føre ære går audmykt.
Salme 36, 2:
Synden hvisker sine ord til den gudløse, dypt i hans hjerte. Frykt for Gud vet han ikke av.
Jes. 8, 12-16:
Dere skal ikke frykte og skjelve for det som folket er redd for.
Herren, Allhærs Gud, ham skal dere holde hellig. Ham skal dere frykte, og ham skal dere skjelve for.
Ordsp. 14, 26:
Den som frykter Herren, har et sikkert vern, det er en tilflukt for hans barn.
Frykt for Herren er en kilde til liv, en hjelp til å unngå dødens snarer.
Ordsp. 14,2:
Den som ferdes rett, har frykt for Herren, den som går krokveier, ringeakter ham.
NT:
Matt 10, 28-31
Vær ikke redd for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme I helvete. Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten ham som er far for dere, faller ikke én av dem til jorden. Ja, hvert hår dere har på hodet, er telt. Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver.
Matt 28,8:
De skyndte seg da bort fra graven med frykt og stor glede og løp for å fortelle det til disiplene (- at Jesus var stått opp fra de døde).
Luk. 1, 50:
Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg…..for store ting har han gjort mot meg, han den mektige; hellig er hans navn. Hans miskunn varer fra slekt til slekt for dem som frykter ham. (Marias lovsang da hun gikk gravid med Jesus)
Luk 1, 67-75:
Sakarja ble fylt av Den Hellige Ånd og talte profetiske ord:
Herren…har oppreist et frelsens horn for oss…..så vi frelst fra fiendehånd og uten frykt kan få tjene ham for hans åsyn i fromhet og rettferd alle våre dager.
Luk 7, 15-16:
Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham til hans mor. Alle ble da grepet av ærefrykt, og de priste Gud.
Luk 12,4-7:
Jeg sier dere, mine venner: Vær ikke redde for dem som slår legemet I hjel, men siden ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som først kan slå i hjel og så har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!....Men til og med hvert hår dere har på hodet er telt. Så frykt ikke!
Joh 9, 30-33:
Han sa: «Det er da merkelig at dere ikke vet hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine. Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er gudfryktig og gjør hans vilje. Så lenge verden har stått, har ingen hørt om at noen har åpnet øynene på en som er født blind. Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ikke gjøre noe.»
Heb, 12, 28:
Siden vi altså får et rike som ikke kan rokkes, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste slik Gud vil, i ærbødighet og frykt.
2. Pet 3,11-14:
Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte. Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Mens dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte.
Ap.gj. 2, 40-43:
Også med mange andre ord vitnet han (Peter) for dem, og han formante dem: “La dere frelse fra denne vrange slekt”. De som tok imot hans budskap, ble døpt, og den dagen ble rundt 3000 lagt til menigheten.Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene. Det kom frykt over hver og en, og mange under og tegn ble gjort av apostlene.
Ap. gj. 5, 9-11:
Da sa Peter til henne: «Hvordan kunne dere bli enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Hør skrittene utenfor døren. Nå kommer de som har gravlagt mannen din; de skal bære ut deg også.» 10 Straks ség hun sammen ved føttene hans og døde. De unge mennene kom inn og fant henne død, og de bar henne ut og gravla henne ved siden av mannen. Men hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt. (Om alvoret ved å lyge som kristen).
Ap.gj. 10, 34:
Da tok Peter til orde og sa: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett.
Titus 1,1:
Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel – utsendt for å føre Guds utvalgte til tro og til erkjennelse av den sannhet som gir gudsfrykt og håp om evig liv. (LySe: Gir ikke ditt evangelium gudsfrykt? – så avvis det. Erkjenn det ikke!?!)
Titus 1,8:
En tilsynsmann…Han skal være gjestfri, godhjertet, forstandig, rettskaffen, gudfryktig og herre over seg selv.
Nynorsk: skal være gjestmild og glad i det gode, viseleg og rettvis, ha age for Gud og vera herre over seg sjølv.
Titus 2, 11-13:
For Guds nåde er openberra til frelse for alle menneske. Og hans nåde oppsedar oss til å seia nei til gudløyse og og verdslege lyster og leva i sjølvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verda som no er, medan vi ventar på at vona vår skal få si sæle oppfylling, og at vår store Gud og frelsar Kristus Jesus skal koma til synes i herlegdom.
1.Joh. 4, 17-21:
I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet på dommens dag. For vi er slik som han er i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten. Vi elsker fordi han elsket oss først. Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.
Annen oversettelse: Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag, for vi er slik som han er, midt i denne verden osv
Trygghet / frykt:
Mange steder I bibelen står det om når engler, eller Gud, viste seg for folk – at de da blei redde, men fikk beskjed om å ikke frykte.
F.eks Johannes’ far Sakarja i templet (Luk 1,11): Sakarja ble forferdet ved synet, og frykt kom over ham. Men engelen sa til ham “Frykt ikke, Sakarja! Gud har hørt din bønn…”
Men like etter ble altså Sakarja stum, fordi han tvilte, fordi han ikke trodde engelens ord – han burde heller vært redd for å tvile, visst! Det er alvor å kjenne Gud, å være i Guds nærhet, å være en betrodd Guds tjener - en kan ikke oppføre seg alminnelig menneskelig jordisk kritisk da!
Og i Matt 17, 5-7: …..en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og frykt ikke!»
Jesus sa:
Matt 14, 27:
Det er meg, frykt ikke – da disiplene så ham gående på vannet.
Luk 8, 49-50:
Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger!» Jesus hørte det og sa til faren: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.»
Bør man være redd Gud? Kanskje bare ha respekt for ham? Og hva med frykt for andre ting?
Forståelsen av slike ting blir bedre når man leser mange bibelsteder som berører samme emnet. Dette er bare et lite utvalg:
GT:
Ord. 15, 33:
Age for Herren fører til visdom, føre ære går audmykt.
Salme 36, 2:
Synden hvisker sine ord til den gudløse, dypt i hans hjerte. Frykt for Gud vet han ikke av.
Jes. 8, 12-16:
Dere skal ikke frykte og skjelve for det som folket er redd for.
Herren, Allhærs Gud, ham skal dere holde hellig. Ham skal dere frykte, og ham skal dere skjelve for.
Ordsp. 14, 26:
Den som frykter Herren, har et sikkert vern, det er en tilflukt for hans barn.
Frykt for Herren er en kilde til liv, en hjelp til å unngå dødens snarer.
Ordsp. 14,2:
Den som ferdes rett, har frykt for Herren, den som går krokveier, ringeakter ham.
NT:
Matt 10, 28-31
Vær ikke redd for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme I helvete. Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten ham som er far for dere, faller ikke én av dem til jorden. Ja, hvert hår dere har på hodet, er telt. Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver.
Matt 28,8:
De skyndte seg da bort fra graven med frykt og stor glede og løp for å fortelle det til disiplene (- at Jesus var stått opp fra de døde).
Luk. 1, 50:
Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg…..for store ting har han gjort mot meg, han den mektige; hellig er hans navn. Hans miskunn varer fra slekt til slekt for dem som frykter ham. (Marias lovsang da hun gikk gravid med Jesus)
Luk 1, 67-75:
Sakarja ble fylt av Den Hellige Ånd og talte profetiske ord:
Herren…har oppreist et frelsens horn for oss…..så vi frelst fra fiendehånd og uten frykt kan få tjene ham for hans åsyn i fromhet og rettferd alle våre dager.
Luk 7, 15-16:
Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham til hans mor. Alle ble da grepet av ærefrykt, og de priste Gud.
Luk 12,4-7:
Jeg sier dere, mine venner: Vær ikke redde for dem som slår legemet I hjel, men siden ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som først kan slå i hjel og så har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!....Men til og med hvert hår dere har på hodet er telt. Så frykt ikke!
Joh 9, 30-33:
Han sa: «Det er da merkelig at dere ikke vet hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine. Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er gudfryktig og gjør hans vilje. Så lenge verden har stått, har ingen hørt om at noen har åpnet øynene på en som er født blind. Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ikke gjøre noe.»
Heb, 12, 28:
Siden vi altså får et rike som ikke kan rokkes, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste slik Gud vil, i ærbødighet og frykt.
2. Pet 3,11-14:
Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte. Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Mens dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte.
Ap.gj. 2, 40-43:
Også med mange andre ord vitnet han (Peter) for dem, og han formante dem: “La dere frelse fra denne vrange slekt”. De som tok imot hans budskap, ble døpt, og den dagen ble rundt 3000 lagt til menigheten.Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene. Det kom frykt over hver og en, og mange under og tegn ble gjort av apostlene.
Ap. gj. 5, 9-11:
Da sa Peter til henne: «Hvordan kunne dere bli enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Hør skrittene utenfor døren. Nå kommer de som har gravlagt mannen din; de skal bære ut deg også.» 10 Straks ség hun sammen ved føttene hans og døde. De unge mennene kom inn og fant henne død, og de bar henne ut og gravla henne ved siden av mannen. Men hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt. (Om alvoret ved å lyge som kristen).
Ap.gj. 10, 34:
Da tok Peter til orde og sa: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett.
Titus 1,1:
Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel – utsendt for å føre Guds utvalgte til tro og til erkjennelse av den sannhet som gir gudsfrykt og håp om evig liv. (LySe: Gir ikke ditt evangelium gudsfrykt? – så avvis det. Erkjenn det ikke!?!)
Titus 1,8:
En tilsynsmann…Han skal være gjestfri, godhjertet, forstandig, rettskaffen, gudfryktig og herre over seg selv.
Nynorsk: skal være gjestmild og glad i det gode, viseleg og rettvis, ha age for Gud og vera herre over seg sjølv.
Titus 2, 11-13:
For Guds nåde er openberra til frelse for alle menneske. Og hans nåde oppsedar oss til å seia nei til gudløyse og og verdslege lyster og leva i sjølvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verda som no er, medan vi ventar på at vona vår skal få si sæle oppfylling, og at vår store Gud og frelsar Kristus Jesus skal koma til synes i herlegdom.
1.Joh. 4, 17-21:
I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet på dommens dag. For vi er slik som han er i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten. Vi elsker fordi han elsket oss først. Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.
Annen oversettelse: Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag, for vi er slik som han er, midt i denne verden osv
Trygghet / frykt:
Mange steder I bibelen står det om når engler, eller Gud, viste seg for folk – at de da blei redde, men fikk beskjed om å ikke frykte.
F.eks Johannes’ far Sakarja i templet (Luk 1,11): Sakarja ble forferdet ved synet, og frykt kom over ham. Men engelen sa til ham “Frykt ikke, Sakarja! Gud har hørt din bønn…”
Men like etter ble altså Sakarja stum, fordi han tvilte, fordi han ikke trodde engelens ord – han burde heller vært redd for å tvile, visst! Det er alvor å kjenne Gud, å være i Guds nærhet, å være en betrodd Guds tjener - en kan ikke oppføre seg alminnelig menneskelig jordisk kritisk da!
Og i Matt 17, 5-7: …..en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og frykt ikke!»
Jesus sa:
Matt 14, 27:
Det er meg, frykt ikke – da disiplene så ham gående på vannet.
Luk 8, 49-50:
Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger!» Jesus hørte det og sa til faren: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.»
torsdag 28. oktober 2010
Egg, bedrag og sannhet
Frokostegget mitt i går var helt og hvitt og vellykket, plassert delikat i brunt tre-eggeglass. Min mann koker et perfekt egg til meg nesten hver morgen.
Men ikke denne gangen.
Da jeg kakket det, var gulen hardkokt. Jeg liker den bløt. Og lenger nede i egget var det vann og gørr.
Da jeg kikket i kokevannet, lå det store hvite bobler og fløt.
Aha. Bedrag.
Frokosten var fin bare utvendig.
-
Siste tiden har jeg funnet et par Facebook-innlegg av denne sorten:
Årets oktober er spesiell fordi den inneholder 5 fredager, 5 lørdager og 5 søndager, og det skjer gjennomsnittlig bare hvert 823. år.
Men jeg har ikke trodd på det, matematisk tilstedeværende som jeg er. Dette må gjennomsnittelig skje hvert 7 år. For i oktober er det jo 5 ganger av 3 påfølgende dager hvert eneste år. Men det skjer ikke akkurat hvert 7. år, pga skuddårene innimellom. Bare gjennomsnittelig. Har jeg tenkt.
Men ikke undersøkt, eller fått slått fast.
Tirsdag dukket samme påstand opp igjen på fb:
“Why tempt fate? Sorry everyone, I'm not super superstitious, but this year October has 5 Fridays, 5 Saturdays and 5 Sundays. This happens once every 823 years. This is money bags. So Copy this to your status and money will arrive within 4 days. Based on Chinese Feng Shui. The one......who... does not copy, will be without money!”
Og ord har makt!
Kumnne det likevel være slik at enkelte dager er forfordelt helt fra starten av? Næ……nei. Men man blir bittelittegranne usikker. Bittebittelitt. Skal jeg gå imot Det Utsendte Ord? Sette meg selv til dommer og si at noen har løyet? Og at mange har gått på limpinnen? Huff så ekkelt.
Jeg bestemte meg for å gå til felts mot den bittelille tvilen, og ba mannen min finne et par moteksempler, han er så god på pc, han finner nok noen gamle kalendre.
Og etter et par minutter var det klart:
I 2004, 1999 og 1993 var det også slik: fredag, lørdag, søndag 5 ganger. Og nå til helgen, i 2021 og i 2027 vil det skje igjen.
Se dét var vel nok moteksempler. Jeg hadde rett! Det er ikke 800 år mellom hver gang.
Statusen om årets spesielle oktober er altså løgn og bedrag.
Men mange har spredd det falske ryktet videre, i håp om å bli rik rik. Og hvem våger å protestere på gammel kinesisk visdom!
Jeg tør.
Okk ja.
Jeg er jo sannhetselskende.
Men det er ikke alltid like lett å avsløre løgn, som dette. Eller slå fast sannhet.
-
Jeg tror på Jesus. Bibelens Jesus. Det er sant, det med Jesus.
Jeg sprer det ryktet at han virkelig har levd, at han sto opp fra graven, lever i dag, har makt til å tilgi synder og er sterkere enn døden, og kan vekke andre folk opp fra de døde også. Og jeg sier at vi kan ha kontakt med ham her og nå.
Det er jo fordi jeg har slik kontakt selv, og har opplevd hans ånd og gjerninger mange, mange ganger og har erfart at han er god, og fordi jeg etterhvert har fått slik tillit til til bibelens forfattere, at jeg våger å spre ryktet videre.
Den som lurer på om dette er sant, oppfordres til å teste påstanden. “Smak og kjenn at Herren er god”, oppfordrer bibelen.
Han står seg for en etterprøving, han Jesus! Men da må en ta på alvor det han sier, vende seg personlig til ham, og virkelig SMAKE!
Frokostegget mitt ble avslørt da jeg smakte på det. Det var ikke slik som den pene utsiden viste.
Hadde jeg sett tillagingen av egget, hadde jeg også visst at det ikke kom til å smake helt godt.
Det er, for å bli i bildet, også noen som så “tillagingen av Jesus”. De så hans fødsel, hans liv, hans død og hans oppstandelse og skjønte, trodde, og skrev ned.
Det er to måter å kjenne eggets sannhet:
Å se tillagingen selv, eller å smake det selv.
Hvem våger å bedømme noe, slå fast noe, på avstand???
Tosker våger!
Det som for noen ser tåpelig ut (Jesus?!) fra utsiden, kan – kan - være annerledes når en smaker på det selv.
Jesus er annerledes
Smak selv. Det gjelder jo livet. Dét her og nå, og det evige.
Men ikke denne gangen.
Da jeg kakket det, var gulen hardkokt. Jeg liker den bløt. Og lenger nede i egget var det vann og gørr.
Da jeg kikket i kokevannet, lå det store hvite bobler og fløt.
Aha. Bedrag.
Frokosten var fin bare utvendig.
-
Siste tiden har jeg funnet et par Facebook-innlegg av denne sorten:
Årets oktober er spesiell fordi den inneholder 5 fredager, 5 lørdager og 5 søndager, og det skjer gjennomsnittlig bare hvert 823. år.
Men jeg har ikke trodd på det, matematisk tilstedeværende som jeg er. Dette må gjennomsnittelig skje hvert 7 år. For i oktober er det jo 5 ganger av 3 påfølgende dager hvert eneste år. Men det skjer ikke akkurat hvert 7. år, pga skuddårene innimellom. Bare gjennomsnittelig. Har jeg tenkt.
Men ikke undersøkt, eller fått slått fast.
Tirsdag dukket samme påstand opp igjen på fb:
“Why tempt fate? Sorry everyone, I'm not super superstitious, but this year October has 5 Fridays, 5 Saturdays and 5 Sundays. This happens once every 823 years. This is money bags. So Copy this to your status and money will arrive within 4 days. Based on Chinese Feng Shui. The one......who... does not copy, will be without money!”
Og ord har makt!
Kumnne det likevel være slik at enkelte dager er forfordelt helt fra starten av? Næ……nei. Men man blir bittelittegranne usikker. Bittebittelitt. Skal jeg gå imot Det Utsendte Ord? Sette meg selv til dommer og si at noen har løyet? Og at mange har gått på limpinnen? Huff så ekkelt.
Jeg bestemte meg for å gå til felts mot den bittelille tvilen, og ba mannen min finne et par moteksempler, han er så god på pc, han finner nok noen gamle kalendre.
Og etter et par minutter var det klart:
I 2004, 1999 og 1993 var det også slik: fredag, lørdag, søndag 5 ganger. Og nå til helgen, i 2021 og i 2027 vil det skje igjen.
Se dét var vel nok moteksempler. Jeg hadde rett! Det er ikke 800 år mellom hver gang.
Statusen om årets spesielle oktober er altså løgn og bedrag.
Men mange har spredd det falske ryktet videre, i håp om å bli rik rik. Og hvem våger å protestere på gammel kinesisk visdom!
Jeg tør.
Okk ja.
Jeg er jo sannhetselskende.
Men det er ikke alltid like lett å avsløre løgn, som dette. Eller slå fast sannhet.
-
Jeg tror på Jesus. Bibelens Jesus. Det er sant, det med Jesus.
Jeg sprer det ryktet at han virkelig har levd, at han sto opp fra graven, lever i dag, har makt til å tilgi synder og er sterkere enn døden, og kan vekke andre folk opp fra de døde også. Og jeg sier at vi kan ha kontakt med ham her og nå.
Det er jo fordi jeg har slik kontakt selv, og har opplevd hans ånd og gjerninger mange, mange ganger og har erfart at han er god, og fordi jeg etterhvert har fått slik tillit til til bibelens forfattere, at jeg våger å spre ryktet videre.
Den som lurer på om dette er sant, oppfordres til å teste påstanden. “Smak og kjenn at Herren er god”, oppfordrer bibelen.
Han står seg for en etterprøving, han Jesus! Men da må en ta på alvor det han sier, vende seg personlig til ham, og virkelig SMAKE!
Frokostegget mitt ble avslørt da jeg smakte på det. Det var ikke slik som den pene utsiden viste.
Hadde jeg sett tillagingen av egget, hadde jeg også visst at det ikke kom til å smake helt godt.
Det er, for å bli i bildet, også noen som så “tillagingen av Jesus”. De så hans fødsel, hans liv, hans død og hans oppstandelse og skjønte, trodde, og skrev ned.
Det er to måter å kjenne eggets sannhet:
Å se tillagingen selv, eller å smake det selv.
Hvem våger å bedømme noe, slå fast noe, på avstand???
Tosker våger!
Det som for noen ser tåpelig ut (Jesus?!) fra utsiden, kan – kan - være annerledes når en smaker på det selv.
Jesus er annerledes
Smak selv. Det gjelder jo livet. Dét her og nå, og det evige.
tirsdag 12. oktober 2010
Kunstkurs i Huset
Jeg var sulten etter dagens bytur, og ville prøve restauranten i Huset på Florvåg. Men der var det bare ungdommer og aktiviteter og malinglukt, til tross for kafé-skiltet utenfor.
Det ble heldigvis ingen bomtur likevel, for jeg fikk lov å gå rundt å se - høstferieuken arrangeres det mange kurs her. Bli med rundt i huset!
Det ble heldigvis ingen bomtur likevel, for jeg fikk lov å gå rundt å se - høstferieuken arrangeres det mange kurs her. Bli med rundt i huset!
Denne veggen med søppel skal bli grå og stilig:
En engelsk kunstner er hyret inn for å gi Askøyungdommen kulturelle opplevelser i høstferien. I tillegg jobber der tre faste på deltid, og jeg snakket også med en frivillig hjelper. Men altså: Veggen skal sprøytes med grått og gull. Nei SØLV og gull. Ikke alltid like lett å se forskjellen mellom gråhet og sølvskimmer, nei. Den er djup, altså.
En av jentene på kurset vil ikke gå med maledress, man ser pølsete ut i dem. Ikke ett eneste sekund skal man vel noen gang se pølsete ut! -enda jeg ikke så noen gutter der.…?? De var i lydmekkerommet, så jeg:)
Om noen dager er publikum velkommen, det skal bli utstilling av det som skjer i i Ungdommens Kulturhus på Florvåg denne uken.
Jeg for min del syns det er fin utstilling å bare rusle rundt midt i all aktiviteten. Da blir det utstilling av ungdommelig leving, og det er minst like stor stas: Noen rigget til diverse tekniske anlegg. Noen filmet. En klunket på piano. Men de som drev med scenesminke fikk jeg ikke sett i aksjon.
Ett sted ble musikkinstrimenter malt selvlysende:
Men jentas gitar var altfor fin til slikt, hun sang og spilte i stedet så skjønt for oss som sto rundt, med kjøpelakken intakt. Tusen takk! Var det selvkomponert? Hun er omtrent nærmeste nabo til det første huset vi bygget på Ask, men hun ble nok født etter at vi flyttet derfra. Likevel: Kjekt å bo på en øy der man stadig treffer folk med felles referanser. Rikt, er det!
I samme Hus-rom traff jeg en kollega. Altså hokjønn med fotoapparat. Hyggelig! Jeg manglet for en gangs skyld kamera selv, forresten, disse bildene er tatt med mobilen. Men jeg er stolt eier av en selvinnkjøpt overføringskabel mellom mobil og pc, så det ble bloggbilde likevel. Stein Arild blir alltid begeistret over meg når jeg gjør noe teknisk selv.
Snakket litt med en leder også. Han fortalte om ”jordskip” , det må jeg finne ut mer om, og om forskjellen på kulturarbeider- og miljøarbeider-roller. Hva er man egentlig, hva må man være, i et Hus fylt av en mangslungen gruppe ungdom, der ikke alle er like lykkelige? - men han og alle andre der er tilsatt som kulturarbeidere. Kommunen vil helst at det bare er dét behovet som skal finnes blant ungdommen her. Ikke noe trøste- og bære-behov.
Men jeg gripes av sårhet. Kunst og underholdning gjøres til livets hovedinnhold også her (ja, sjølsagt, det er jo et kulturhus). Et annet hovedinnholdet de unge har, er kommunikasjon på nett. Og jeg er sjøl i begge de bransjene.
For det er kjekt å ta bilder. Kjekt å synge, kjekt å skrive!
Og velsigne Huset for alt det kjekke de lar ungdommen oppleve.
Men oppfyllelsen av basisbehovene våre: Mat, klær, varme – får ingen oppmerksomhet i vanlig ungdomskultur – annet enn designen av det. Produksjonen, arbeidet med det, er liksom ikke tilstede for norsk ungdom. Tror det gjør dem ekstremt fremmede for mening. Meningen er jo å overleve!
Og i videste forstand: å leve evig - sammen med Gud.
Ungdommenes sjelelige trøste- og veiledningsbehov er som sagt heller ikke offisielt prioritert i Huset. Men venner finner de vel, jeg fant i alle fall mye bra stemning rundt omkring. Og lederne går sikkert utenfor arbeidinstruksen sin når det behøves....det er bra!
For ikke snakke om ungdommenes åndelige behov - kan aldri tenke meg at de får særlig rom her? Men det spurte jeg ikke om.
Ungdommenes sjelelige trøste- og veiledningsbehov er som sagt heller ikke offisielt prioritert i Huset. Men venner finner de vel, jeg fant i alle fall mye bra stemning rundt omkring. Og lederne går sikkert utenfor arbeidinstruksen sin når det behøves....det er bra!
For ikke snakke om ungdommenes åndelige behov - kan aldri tenke meg at de får særlig rom her? Men det spurte jeg ikke om.
-
Jeg er heldig. Det viktigste i mitt liv er Gud – Jesus - å være sammen med, å følge Jesus, han som virkelig redder folk – inkludert å bry meg om min neste. Bry meg om meg selv. Og om skaperverket rundt meg, og om matproduksjonen og samfunnet jeg er en del av. Og til og med om kunsten og leken – krydderet i tilværelsen. Alt dette vil Gud at vi skal ha omsorg for.
Og dette gir virkelig livet mening. Å bry seg! Glede seg, gråte, forstå, delta. Og å få himmelsk samvær og hjelp med alt bryderiet :)
mandag 11. oktober 2010
Høsten forteller
Salme 19 starter slik:
Himmelen forkynner Guds herlighet,
hvelvingen forteller om hans henders verk.
Himmelen forkynner Guds herlighet,
hvelvingen forteller om hans henders verk.
- og det gjør sannelig høstløvet også. Jeg tok bilde av dagens fangst før jeg la den i press:
Ja, jeg gledet meg sånn til å åpne løvposen at jeg ropte på mannen min for å få ham til å filme hendelsen:
Løvet skal barnekoret jeg er med i, få bruke på neste miljøkveld. Men jeg har også lekt litt med det:
Bibelen sier: Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! Fil. 4,4
Et annet aspekt ved dette glødende skaperverket, er at det roper så høyt at alle burde forstå det, at Gud er til, og er fargerik, fantastisk, kreativ - du verden, hva han har fått til.
Og hvis du ikke forstår - nei, ikke vil forstå dette - er bibelen faktisk ikke nådig:
Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv åpenbart det. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. 21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. Rom. 1, 19-23.
Enda noe:
Løvet har intense farger - like før døden, blir fargene intense. For meg drønner verdens ende, opprykkelsen, de siste tider, dommedag og slikt lavt med i bakgrunnen i et slikt bildespråk: Vi kristne kommer til å bli intense i fargene like før alt slikt skal skje! Fulle av fyr og flamme....tror jeg; det snakket faktisk dagens taler i Misjonskirken om også.
Hvis vi da ikke råtner på rot - det så jeg også i dag: Brune, døde krøllete blader som fortsatt hang på sine grener, og som ikke har dalt vakkert ned på bakken i all sin prakt, før de ydmykt skal bli til jord igjen.
Det er stygt med brune, døde, tørre krøllete blader på trærne!
Gi jeg selv vil slippe taket og sveve fargerik og vakker og dansende gjennom luften, ned mot jorda, når den tid kommer....hvis jeg da ikke blir rykket rett opp i himmelen, når Jesus kommer for å hente sine. Fargerik vil jeg nå gjerne være uansett!
Dette siste har og husker jeg foreløpig ikke så mye bibelsk belegg for. Kanskje får jeg tid til å lete etter det senere, se om det stemmer - det bør man gjøre med alle kristelige påstander og fantasier, forresten. Sjekk dem mot bibelen!
lørdag 9. oktober 2010
Hvorfor kom Jesus?
Bibelvers som svarer på spørsmålet om hvorfor Jesus kom til jorden:
- Det var for dykk (israelittane) at Gud først let tenaren sin (altså Jesus) stå fram, og han sende han for å velsigna dykk når kvar og ein vender om frå vondskapen sin. Ap. 3, 26
Jesus sa:
- Jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. Joh 12, 47
- Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.
Jeg er kommet for å sette skille: sønn står mot far, datter mot mor..... Matt 10, 34-35
- Også i de andre byene må jeg forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for. Luk. 4, 43
- Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det. Luk 19.10
- Til dom er jeg kommet inn i denne verden, så de som ikke ser, skal få se, og de som ser, skal bli blinde. Joh 9.39
- Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. Joh. 10,10.
- Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.
Og dette er Faderens vilje som sendte meg: At av alt det han har gitt meg, skal jeg ikke miste noe, men jeg skal oppreise det på den siste dag.
Og dette er Hans vilje som har sendt meg: At hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv.
Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. Joh. 6, 39-41.
- Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Joh. 11, 25. (Han måtte derfor gjøre seg kjent, ”synlig”)
Johannes gjenfortalte:
- ”....det er bedre.....at et menneske dør for folket enn at hele folket går til grunne” Dette sa han ikke av seg selv, men da han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt rundt omkring. Joh. 11, 50-52. (Jfr: ”Dere tilber det dere ikke kjenner”???)
Jesajas sa:
- Derfor overgir jeg de mange til ham, de mektige skal han få til bytte, fordi han gav sitt liv i døden og ble regnet blant overtredere. Han tok på seg de manges synd og gikk i forbønn for syndere. Es. 53, 12
Paulus sa:
- Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! 10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! 11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen. Rom 5, 8-11.
Peter sa:
- På sin egen kropp bar han våre synder opp på treet, så vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår har dere fått legedom. 1. Pet. 2, 24.
- Det var for dykk (israelittane) at Gud først let tenaren sin (altså Jesus) stå fram, og han sende han for å velsigna dykk når kvar og ein vender om frå vondskapen sin. Ap. 3, 26
Marta sa:
- Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden. Joh 11, 27.
Peter sa:
Du er Messias, den levende Guds sønn, Matt 16,16.
Du er Messias, den levende Guds sønn, Matt 16,16.
Johannes sa:
Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?..... Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i sitt indre. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, for han har ikke trodd på Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn. Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet, men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. 1.Joh. 5,5 og 1. Joh. 5, 10 - 12:
Paulus sa:
For Kristus gav seg sjølv for oss. Han ville fria oss ut frå all urettferd og reinsa oss, så vi kan vera hans eige folk som med ihuge gjer gode gjerningar. Titus 2,14.
Abonner på:
Innlegg (Atom)