Bibelvers om frihet

 Vers fra det Nye Testamentet:

Luk. 4,18:
Jesus sa (leste) profeti i GT om seg selv:

«Herrens Ånd er over meg,
           for han har salvet meg
           til å forkynne et godt budskap for fattige.
           Han har sendt meg for å rope ut
           at fanger skal få frihet
           og blinde få synet igjen,
           for å sette undertrykte fri»

 

Luk. 21,25:

Jesus sa:

Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. ²⁶ Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. ²⁷ Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. ²⁸ Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.»

 

Joh. 8,31-36

Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» ³⁴ Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. ³⁵ En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. ³⁶ Får Sønnen (Jesus) frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

 

Rom. 6,16-23:

Vet dere ikke at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver? Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller slaver under lydigheten, og det fører til rettferdighet. ¹⁷ Men Gud være takk! Dere som før var syndens slaver, er nå av hjertet blitt lydige mot den lære som dere ble overgitt til. ¹⁸ Dere ble satt fri fra synden og er blitt slaver for det som er rett – ¹⁹ jeg bruker et bilde fra dagliglivet fordi dere er svake, av kjøtt og blod. Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for urenhet og urett, og det førte bare til mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige. ²⁰ Den gang dere var slaver under synden, var dere fri fra det som er rett. ²¹ Hva slags frukt høstet dere da? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. ²² Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv. ²³ Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

 

Rom. 8,20-23:

Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han (Gud) ville det slik. Likevel var det håp, ²¹ for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. ²² Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. ²³ Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 

 

1. Kor. 7, 21-22

Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det. ²² For den som var slave da Herren kalte ham, er Herrens frigitte. På samme måte er den som var fri mann da han ble kalt, blitt Kristi trell.

 

1.   Kor. 9, 19-23

Paulus skrev: Jeg er fri og ingen underlagt, men jeg har gjort meg til alles tjener for å vinne så mange som mulig. For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.

 

Gal. 1, 3-4:

Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus, han som gav seg selv i døden for våre synders skyld, for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter Gud vår Fars vilje.

 

Gal. 3, 11-14:

Og når det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro, er det klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven. ¹² I loven kommer det ikke an på tro, der heter det: Den som holder budene, skal leve ved dem. ¹³ Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre. ¹⁴ Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

 

Gal. 4,4-5:

Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.  Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår.

 

Gal. 5, 1-14

Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk. Jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus gagne dere det minste. Jeg erklærer igjen at enhver som lar seg omskjære, er forpliktet til å holde hele loven. Dere som vil bli rettferdige for Gud ved loven, er skilt fra Kristus, dere er falt ut av nåden.  ⁵ Men vi holder oss til troen, og ser ved Ånden fram mot den rettferdighet som er vårt håp.  For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro, virksom i kjærlighet. (……..) ¹³ Dere er kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for den syndige natur, men tjen hverandre i kjærlighet. ¹⁴ For hele loven blir sammenfattet i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv. 

Ef. 1, 13-14:

    I ham er dere blitt merket med et segl,
        Den Hellige Ånd som var lovt,
    ¹⁴ og som er pantet på vår arv,
        inntil forløsningen (friheten) kommer for Guds folk,
        til pris og ære for hans herlighet.

 

Heb. 9,12:

Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han (Jesus) inn i helligdommen én gang for alle, og således vant han en evig forløsning.

 

2.   Pet. 2, 20-21:

For når noen har lært å kjenne vår Herre og frelser Jesus Kristus og er kommet fri fra det urene i verden, og de så igjen fanges av dette og ligger under for det, står det verre til med dem enn før. Det ville vært bedre for dem om de aldri hadde lært å kjenne den rette vei, enn at de først kjenner den og så vender seg bort fra det hellige bud som ble overgitt dem.

 

1.   Pet. 5,1

Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn.

 

Kol. 1, 12-14:

Og med glede skal dere takke Faderen, som satte dere i stand til å få del i den arven de hellige får i lyset. For han har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike. Og i ham har vi forløsningen, tilgivelse for syndene.

2011-oversettelsen, samme vers:

Med glede ¹² skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset. ¹³ For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. ¹⁴ I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.

 

Hebr. 9, 12-15:

Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig. Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene. Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.

    Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.

Titus 2, 14:

For Kristus gav seg selv for oss for å fri oss ut fra all urettferdighet og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger.

 

2.   Pet, 1,10:

 Derfor, brødre, må dere sette enda mer inn på å befeste deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette, skal dere aldri falle; da skal det gis dere en full og fri adgang til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.

 

1.   Pet. 1, 18-19:

Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra det tomme liv dere arvet fra fedrene; det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte.

 

Matt 6, 9-13:

 Slik skal dere da be:
        Fader vår, du som er i himmelen!
        La ditt navn holdes hellig.
    ¹⁰ La ditt rike komme.
        La din vilje skje på jorden
        som i himmelen.
    ¹¹ Gi oss i dag vårt daglige brød. ¹² Forlat oss vår skyld,
        som vi òg forlater våre skyldnere.
    ¹³ Led oss ikke inn i fristelse,
        men fri oss fra det onde.
        For riket er ditt, og makten og æren i evighet.
        Amen.

 

Luk. 1, 67-77:

Johannes far Sakarja ble fylt av Den Hellige Ånd og talte profetiske ord:
    ⁶⁸ Lovet være Herren, Israels Gud,
        for han har sett til sitt folk og forløst det (dvs satt det fri)
    ⁶⁹ Han har oppreist et frelsens horn for oss
        i sin tjener Davids ætt,
    ⁷⁰ slik han lovte det for lenge siden,
        da han talte gjennom sine hellige profeter
    ⁷¹ om å frelse oss fra våre fiender
        og fra alle dem som hater oss.
    ⁷² Han vil vise miskunn mot våre fedre
        og komme i hu sin hellige pakt
    ⁷³ og løftet han gav vår far Abraham med ed, ⁷⁴ så vi frelst fra fiendehånd og uten frykt
        kan få tjene ham
    ⁷⁵ for hans åsyn
        i fromhet og rettferd alle våre dager.
    ⁷⁶ Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet,
        for du skal gå fram foran Herren
        og rydde vei for ham
    ⁷⁷ og lære hans folk å kjenne frelsen,
        at deres synder blir tilgitt,

 

Apgj. 3, 19-20

Angre derfor og vend om, så syndene deres blir strøket ut. ²⁰ Da skal det komme tider med lindring fra Herren…..

 

2.   Tim. 4,18:

Herren skal også redde meg fra alt ondt og frelse meg (fri meg) inn i sitt himmelske rike. Ham være ære i all evighet! Amen.

 

1.Kor. 5, 1-13:

 

Når det gjelder spørsmålet om å spise kjøtt som har vært ofret til avgudene, ..(…)..Noen spiser dette kjøttet som avgudsoffer, fordi de hittil har vært vant til å dyrke avgudene. Så blir deres svake samvittighet tilflekket.  ⁸ Men mat fører oss ikke nærmere Gud. Vi vinner ikke noe om vi spiser, og vi taper ikke noe om vi lar det være.  ⁹ Men se til at den frihet dere her har, ikke fører de svake til fall! ¹⁰ Om nå noen ser at du som har kunnskap om dette, sitter til bords i et avgudstempel, vil ikke samvittigheten til den svake bli «bygd opp», slik at han spiser offerkjøtt? ¹¹ Da går den svake fortapt som følge av din kunnskap, den bror som Kristus døde for. ¹² Når dere synder mot brødrene på denne måten og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus selv. ¹³ Dersom mat fører min bror til fall, da vil jeg aldri i evighet spise kjøtt! For jeg vil ikke føre min bror til fall.

 

2.Pet 2, 9-19 (utdrag):

Herren vet altså å utfri de gudfryktige av prøvelser, men å holde de onde i forvaring inntil straffen på dommens dag, ¹⁰ først og fremst dem som følger sitt urene, sanselige begjær og forakter den myndighet som er over dem.
Disse menneskene er frekke og selvsikre, og uten å skjelve spotter de ……. som dyr uten fornuft, som av naturen er bestemt til å fanges og gå til grunne. Så skal de da også gå under i sitt forfall…… kan kunsten å kare til seg. Under forbannelse er de!..... For de taler store ord om tomme ting, og med sanselige lyster og utskeielser lokker de dem som nettopp har sluppet bort fra slike som lever i villfarelse. ¹⁹ Frihet lover de, men de er selv slaver av det moralske forfallet. Det en ligger under for, er en også slave av.

 

 

 

Noen vers om frihet fra GT:

2. mos 21,2:

Når du kjøper en hebraisk slave, skal han arbeide i seks år. Men i det sjuende året skal han få sin frihet uten å betale for det.

 

3. mos 25,10:

Dere skal holde det femtiende året hellig og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere komme tilbake, hver til sin eiendom og hver til sin slekt.

 

Salme 111, 9:

Han (Gud) ga folket frihet
          og fastsatte sin pakt for evig.
          Navnet hans er hellig, det vekker frykt.

 

2. mos. 6,5-9:

Gud sa: «Jeg har også hørt hvordan israelittene stønner fordi egypterne har gjort dem til slaver, og jeg husker min pakt.  ⁶ Si derfor til israelittene: Jeg er Herren. Jeg vil føre dere bort fra tvangsarbeidet i Egypt og fri dere fra slaveriet. Jeg vil løse dere ut med utstrakt arm og med store straffedommer.  ⁷ Jeg vil ta dere til mitt folk og være deres Gud. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud, som fører dere bort fra tvangsarbeidet i Egypt.  ⁸ Og jeg vil føre dere til det landet jeg med løftet hånd lovet Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi dere det til eiendom. Jeg er Herren.»  

 

Salme 146:

Hele salmen, særlig vers 6-8:

Han hjelper de undertrykte til deres rett,
          han gir mat til dem som sulter.
           Herren setter fri dem som er bundet.
          
     ⁸ Herren gir de blinde syn.
           Herren reiser de nedbøyde opp.
           Herren elsker de rettferdige.

 

Et kristent land - det vi har mistet.

Hva er et kristent land?

Jeg vil definere det slik: Et land der lovverket er preget av en kristen rettsforståelse. Der loven anser det samme som godt og det samme som galt, som vanlig kristen lære gjør. 

Og et land der kristen praksis er godt synlig i media og hverdagsliv på mange livsområder.

Og sist, men ikke minst: Et land der kristne kan delta i alminnelig samfunnsliv uten å bli uvel, utstøtt, skadet eller forfulgt. Sånn til daglig.

Her forutsetter jeg at kristne er folk med et noenlunde bibeltro verdensforståelse og konservativt moralsyn (dvs som tror at Gud har skapt verden, og fortsatt er aktiv her, som også tror på Satans eksistens, som tror at Jesus døde for deres synder og har stått opp fra de døde - og som avviser diverse nye samlivsformer, f.eks).

Både lovverk og hverdagsliv preges stadig mindre av tradisjonell kristen lære og moral. Jeg går ikke nærmere inn på dette; det er opplagt.

Men det siste punktet - om vår deltakelse i samfunnet, vil jeg si:

I Norge i 2021 blir vi kristne ofte uvel ute i det vanlige samfunnet. Vi blir lei oss av å se og høre både synd og syndens konsekvenser - f.eks se steinharde eller lidende ansikter,  høre utskjelling av innvandrere, se lettkledde, forførende reklamemodeller og pornografi - overalt. Blir lei oss av banning, vold og spotting overalt, i litteratur og media, i helt vanlige program. 

Og mange vil ikke tilby sin arbeidskraft steder der slikt blir produsert, av samvittighetsårsaker. Mange slike steder etterhvert! Og dermed er verden blitt mye mindre for oss.

Vi blir også utstøtte. Sosialt fra familie og venner, og på arbeidsplassen. Jeg har selv (deler av) familie som ikke vil ha med meg å gjøre fordi de vet at jeg ikke anerkjenner homofile ekteskap eller Pride-demonstrasjonenes innhold. Jeg maser ikke om saka, og jeg har bestandig vært vennlig mot og glad i alle skeive av alle kategorier. MEN mange her i landet er slik, at hvis de vet hva en mener om en del saker - det er nok å ha uttrykt sin mening 1 gang, eller sitt kristne ståsted/menighetstilhørighet - så blir man utstøtt av det gode, alminnelige selskap. 

Etterhvert ser vi at utstøtelsen blir mer og mer institusjonalisert. Folk får ikke jobber og oppdrag. Menigheter får ikke økonomisk støtte til alminnelig barnearbeid som kor, ungdomsklubbb o.l.. Mer og mer slikt.

Mht forfølgelse: Vi aner og vet at lovverket og lovanvendelse/forståelse nå endres i retning av at det blir forbudt bare å ha eller gi uttrykk for, eller å oppdra barn i, holdninger og meninger som ikke er mainstream, uansett hvor skikkelig og vennlig meningen framføres og holdningen etterleves. Ligger der en kristen brosjyre på venterommet, da er businessen diskriminerende. Og foreldre med "feil tro", dvs kristen tro, blir lett mistenkeliggjort av skole og barnevern, har vi sett flere eksempler på. 

Både voksne og barn mobbes for sin tro, får vi stadig høre om. Vi venter bare på saker der vi blir direkte straffeforfulgt.

Og dette synes jeg er grusomt. For man ønsker jo å ferdes i og tilhøre sitt eget samfunn, sitt eget folk, uten at det skal gjøre så vondt. 

Før kunne vi det, dengang Norge var et kristent land.

Hatende ungdom

 Jeg snakket med en kristen 14-åring i går, hun går på vanlig norsk skole, omgitt av ikke-kristne venner. Hun sa de andre hater så veldig.

Den satt. Hva hater de? Hun sa ikke det, det var en generell uttalelse. Jeg har jo lurt på akkurat det - hva gjør kulturen vår med ungdommen? Hvordan blir de, uten kristen påvirkning og uten jødisk påvirkning (De 10 bud. Alle historiene fra GT om rett og galt. Alle historiene om Jesu mot og godhet)?  I stedet konsumerer de underholdning, full av ironi, ordkunst, bannskap, fri sex, har-du-lyst-har-du-lov-tenkning, valgfri identitet og en masse sjølråderett og respektløshet uten korreksjon.

Jeg vet ikke hva de hater. Jeg er så lite blant ungdom. Men jeg  mange vegetarianere hater oss som spiser kjøtt, for eksempel. Toleransen er underutviklet, til tross for at den blir så mye omtalt. Har i alle fall møtt glødende intoleranse fra et par slike unge "miljø-gode" mennesker. Jeg har fått mitt pass påskrevet så det holder.

"De hater så veldig" - sa hun. 

Og mange er uten sjøltillit, mobbet, mobber, frekke, destruktive, ensomme, gjør selvmord, eller tenker på det. Mørket er der i mange fasonger.

Kanskje de blir fortært innenifra av sitt eget hat?

Behovet for å vise de unge Den Gode Vei føles påtrengende. LÆR den unge den vei de skal gå, sier bibelen.

Og jeg tenker på alle de alderdommelige menighetene jeg har besøkt de siste åra. De fleste er barnetomme. Et par av dem bryr seg ikke om det, men mange sørger over det. Det er vanlig å tenke at barna kommer, bare teologen vår er rett, eller hvis Ånden får rom, eller bare stemningen blant oss er bra. Ja kanskje - om vi tar dem med.

For: Barna kommer ikke om vi ikke bryr oss, og om de ikke blir invitert. Og de fortsetter ikke om de ikke får levende forkynnelse, om de ikke blir snakket til, eller ikke får være med. Om de ikke får en smak av Gud i kirken. Og om ingenting er på deres premisser.

Barnas premisser ER IKKE mye lys og lyd og show. Men de må få være hele mennesker, dvs at de både får høre om Jesus, OG får leke og prate og tøyse og få oppmerksomhet OGSÅ, og få dele og lære om relevante egne problemstillinger.

Hyrden forlater de 99, hvis han mister den ene. De andre må rett og slett vente, klare seg sjøl, få mindre fokus.

Vi har mistet mange flere enn 1. Men 2 - hele generasjoner.

Som hater.

Hun visste jo sikkert hva hun snakket om, min unge samtalepartner.

Hva kan vi gjøre? 

Hjelp oss, Gud, tilgi oss, vis oss.

Hverdagskristendom, miljø og de unge

Gutten og bokhylla.

Hin dagen kjøpte vi en svær bokhylle på FINN, altså på det digitale bruktmarkedet. Vi kjørte 6 mil og betalte 300 kroner for å få tak i den.

Mens mannen min og selgeren bar hylla til tilhengeren, fikk jeg et godt lite øyeblikk sammen med husets sønn på 7-8 år. Han ga meg så fint et smil der han sto i døra, og jeg smilte også. Jeg var takknemlig for hylla og sa til ham at jeg trodde den ville passe svært godt hos oss. Han nikket. Så la jeg til at det er bra med gjenbruk. «Ja, det er det», svarte han seriøst. Så var samtalen over.

Hvis altså gutten virkelig var sønn i huset, så har han sikkert levd med den hylla i gangen i hele sitt liv. Så det var ingen liten ting at den forsvant. Han har sikkert hatt noen fine bøker der, og en kasse med leker. Kanskje har vottene hans lagt der mange ganger, og nistepakka før den ble lagt i ranselen?

Tro om han gleder seg til ny innredning i gangen? Det er ikke sikkert, det!

Det var sikkert godt for ham at noen overtok hylla, at den ikke bare ble kastet eller brent. Han kom ut for å se hvem den ble solgt til, og ble glad da han skjønte at vi verdsatte den. Hylla hadde lagt ute til salgs på FINN i et par uker, men familien hadde ventet tålmodig på en kjøper, og på neste skritt i fornyelsen av hjemmet.

Så fint å kunne gi den unge dette salget! Dermed verdsatte vi også hans hverdag opp til nå. Og vi var med å rydde plass til det nye som skulle komme, med et fint farvel til det gamle. Tenk hvilken velsignelse vi fikk være for den fine gutten og hans familie!

I tillegg hadde den unge mann sikkert lært både på skolen og hjemme at gjenbruk er bra. Og denne lærdommen kunne jeg forsterke med både ord og handling. Så fint! It takes a village to raise a child. Nå vet han enda dypere at gjenbruk er bra – på grunn av vårt fine lille møte. Og jeg er også mye rikere. Et barn med tillitsfullt blikk og åpent hjerte er en stor skatt.

Men så kom jeg på noen erfaringer fra menigheter og kristne når det gjelder miljøspørsmål. 
Jeg har ikke pleid å flagge særlig høyt at jeg setter pris på økologisk dyrket mat, resirkulering og annen hverdagsomtanke for kloden. Men det har jeg altså gjort siden jeg selv var på guttens alder.

Problemet har nemlig vært at når andre kristne har oppdaget det, så har mange rett og slett snudd ryggen til meg, blitt provosert og sint – bare av å se en kartong økologisk melk - og i hvert fall har de ignorert ethvert forslag til å evt gjøre noe i sakens anledning. For jeg har nemlig gått i frimenigheter, og der har holdningen ofte vært slik. Anti-miljø. Så den respekt-for-natur-og-ressurs-fanen har jeg holdt lavt, ja.

Hvor takknemlig har jeg ikke vært for de medkristne jeg likevel har møtt, som selv har hatt kompostbinge i hagen og kildesorterer søppelet sitt, og ikke bare higer etter nytt, nytt, stilig og mer. Og hvor forferdelig det ville vært for en ungdom som har lært at godhet blant annet handler om måtehold, gjenbruk og slike ting, å skulle møte en slik holdning av respektløs uforstand – hvis han noen gang skulle våge seg inn i en frimenighet av oss eldre.

Jeg grøsser.

Om noen søker Gud, så søker de gjerne godhet og sannhet også. Hvis de møter samme uforstand mht miljøspørsmål som jeg, så vil mange snu ryggen til vår Gud. Fordi vi representerer Gud på en skrekkelig måte.

Skaperen, Gud, elsker sitt skaperverk. Hvis ikke vi kristne også gjør det, representerer vi Gud feil.
Hvis noen elsker naturen så burde de altså kunne komme til oss kristne og finne noen å dele sin kjærlighet med.

På samme måte:
Gud er klok, god og barmhjertig. Gud er sannhet. Gud tilgir. Gud er fred. Og makt og trygghet – det finnes også hos Gud. Hos Jesus. Og forhåpentligvis: hos oss. Til oss kristne skulle folk kunne komme og finne disse gode egenskapene.

Hvis noen leter etter syndeutslettelse og et nytt liv, så er svaret Jesus. Og å begynne være sammen med andre kristne.

Hvis noen leter etter sannhet og ekthet, så er svaret Jesus. Det burde i tillegg være å være sammen med kristne.

Den som søker fred og beskyttelse og hvile, burde komme til Jesus. Og til menigheten.

Hvis noen leter etter godhet og barmhjertighet, så er Jesus svaret også på dette. Og også mht slike ting, burde folk finne det hos oss kristne. Vi skulle være Guds utstillingsvindu i alle saker.

Og jeg vet at mange kristne fellesskap er sterke på mange av feltene nevnt over. Heldigvis. Heldigvis. Ta dette innlegget som en oppmuntring til selvransakelse og å gjøre enda større fremskritt?

Det er mange ting som kan drive folk til Gud.

Syndenød, fattigdom og elendighet, ja. Men også leting etter meningen med livet, og etter rettferdighet, sannhet, fred og godhet.

Måtte vi ikke drive folk fra oss med uforstand på noen av områdene nevnt over. Måtte vi omvende oss i miljøspørsmål, de av oss som trenger dette.

Etterord:

Det er ikke alle miljøspørsmål som er helt enkle å svare enkelt eller sikkert på. Men det viktigste mht miljø er at vi har en grunnleggende vilje i oss til å verne og respektere skaperverket i hele sin bredde, og særlig når vi bruker naturen til produksjon av ting og energi. Så får vi heller delta eller lytte til diskusjonene med et kjærlig og sannhetssøkende sinn, og i tillegg gjøre så godt vi kan i praksis.

Bibelvers:

Menneskenes opprinnelige arbeid, gitt dem av Gud Skaperen:

1.Mos. 2,15: «Så tok Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og verne hagen». Altså hagen – naturen – skulle ikke bare dyrkes og brukes, den skulle også vernes.

Himmelen er full av lovsang til Skaperen, siden han har skapt så mye fint, på slik en underfull måte:
Åp. 4,11: "Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få all pris og ære og makt. For du har skapt alle ting; du ville det, og de ble til, skapt av deg".

Alle som ødelegger jorda, skal Gud en gang ødelegge:

Åp. 11,18: «Hedningefolkene raste, men nå er din vredesdag kommet, og tiden da de døde skal dømmes. Da skal du lønne dine tjenere profetene, de hellige og de som har respekt for ditt navn, små og store, og ødelegge de som ødelegger jorda.»

Å ha respekt for Guds navn, er også å ha respekt for Gud Skaperen og skaperverket hans.

Gud skapte oss til gode gjerninger:

Ef. 2,10: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.»  - Det er godt å verne skaperverket!

Alt som er godt, alt som er ære verd – gi akt på det:

Fil. 4,8: «Ellers, brødre: Alt som er sant, alt som er gjevt, alt som er rett, alt som er rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som rosverdig er, legg vinn på det.»

Bruk ikke friheten til å tjene kjødet, eller gjøre ukjærlige ting:

Gal. 5,13: «Dere er kalt til frihet La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil (f.eks sløseri, overdådig livsførsel), men tjen hverandre i kjærlighet» (tjen også neste generasjon, og ikke ødelegg fjella og matjorda deres – for eksempel)

Brev til ungdommen - om Jesus

Kjære ungdom,

Jeg er fortvilet over tanken på at så få av dere har fått muligheten til å velge Jesus. Dere har fått høre så lite om ham. Og så lite om Gud, fra noen som kjenner ham.

Jeg ønsker at barn og unge her i landet kunne få ha Jesus i hjertet. Ha ham der, og hans gaver og verdier som er: Trygghet, fred, sannhet, glede, meningsfullhet, renhet, hjelp i rette tid, rettferdighet, mot, integritet og mange andre fine ting. Frihet, håp. Arbeidslyst, medfølelse. Styrke. Ekthet. Kjærlighet. Framtidstro. Ydmykhet, vennlighet, overbærenhet. Utholdenhet, styrke til å tåle.

Det er slike ting Jesus fyller sine folk med.

Jo nærmere man lever Jesus, jo mer slikt blir man fylt med. «Åndens frukter», kalles disse egenskapene. Åndens gaver, åndens frukter. Jesu Ånd i vårt indre skaper slike ting i oss.

Folk med slike frukter har det bra inni seg. De er gode for andre å være sammen med også.

Forutsetningen for å få det slik, er at man har tatt imot Jesus i hjertet. Og vil ha Jesus til lærer, herre, hjelper, frelser og venn. Og at man er lydig til det man skjønner at Gud vil vi skal gjøre.

Hvem er Jesus?

Levde for 2000 år siden i Israel. Født av Maria, men ingen jordisk far. Dvs Guds sønn, helt bokstavelig.

Eldst i en stor søskenflokk (minst 5 barn), de andre hadde Marias mann Josef som far. Bodde i byen Nasaret som barn, flyttet siden til Kapernaum, der han samlet rundt seg en stor flokk disipler. De fulgte med ham rundt i Israel, der han forkynte om «Guds rike» - om hvor verdifulle menneskene er for Gud, om hvordan Gud tenker – om hva som virkelig har verdi. Om overlegenhet og sjølgodhet, om barmhjertighet og ydmykhet.

Han helbredet syke og gjorde hjelpsomme og medfølende under overalt hvor han kom. Blant annet skaffet han mat til enorme menneskemengder, gjorde vann til vin under et bryllup, kastet ut vonde ånder (dvs helbredet gale mennesker), fikk døde til å bli levende igjen (bibelen forteller om 3 slike oppståtte døde), gikk på vannet og fikk naturen til å lyde seg (stanset vind og bølger, drepte et tre med sine ord).

Jesus bemerket seg også med at han holdt lag med de små i samfunnet; også tollere (sett på som landssvikere) og syndere. Men han besøkte også folk i høye stillinger.

Han sa ofte «dine synder er deg tilgitt» til de han helbredet. Han sa han hadde makt til å tilgi. Altså slik at menneskene ble rene i Guds øyne, uten synd, når Jesus sa det. Han «bar verdens synd», sa døperen Johannes om ham. Alle i Israel på den tida visste at Gud ikke tålte synd, og at man måtte være tilgitt eller syndfri for å få være nær Gud. Jesus satte altså mennesker i en slik syndfri stilling i forhold til Gud.

Han ble svært populær blant folk flest, men store deler av landets elite var redde og rasende på ham. Han gav uttrykk for at han hadde et svært nært forhold til Gud, og kalte Gud for sin far. Jesus kom «utenfra», ikke fra de vanlige presteskolene, og satte det vanlige presteskapet helt i skyggen. Han kritiserte dem kraftig for hykleri og urenhet.

Ingen andre har noen gang gjort slike undre som ham, og levd slik som ham. Ikke så mange, og kanskje ikke så store undre. Men rett som det er, hører vi om kristne, dvs slike som tror på Jesus, som også har fått diverse undre til å skje. Dette skjer oftere i land med lavt utdanningsnivå, der folk ikke har lært kritisk/vantro tenkning i sin kultur. Det kreves tro for å ta imot et under.

Jesus ble drept på et kors. Misunnelige prester og skriftlærde sto bak.

Men etter tre dager sto han opp igjen fra de døde – «døden kunne ikke holde på ham». Han viste seg for over 500 mennesker til sammen, i løpet av en 40-dagers periode. De tolv disiplene fikk treffe ham flere ganger. Og så ble han fysisk, levende, løftet oppover mot himmelen. Og forsvant. Men siden er det mange, mange som har vitnet om at de også har hatt korte, uforklarlige besøk av Jesus. I 2000 år har det vært slik.

Da Jesus døde på korset, var det å regne som et offer for alle menneskers synder. Jesus bar våre synder på seg, opp på korset. Jesus gjorde seg til ett med våre synder. Gud syntes det var et grusomt syn, og straffet ham med døden – straffet med å forlate Jesus. Men han sto altså opp igjen – han smakte døden for oss, men ble ikke værende.

Hva trodde Jesus på?

Jesus trodde på Det Gamle Testamente, dvs trodde på de gamle jødiske skriftene – og altså på den Gud vi finner der. Det samme som de fleste andre i Israel også trodde på. Men han forsto skriftene mye bedre enn alle andre. Han tok dem svært på alvor. Men han satte seg også over det som sto der. Han forlangte enda mer renhet og moral enn bibelens skrifter. Men samtidig var han mye mer nådig. F.eks. står der at en som blir grepet i hor, skal steines. Men Jesus lot være å dømme en slik kvinne en gang, og sa i stedet at hun ikke skulle synde mer.

Jesus vandret helt tett med Gud, sin far, og var helt lydig mot ham. Men til gjengjeld kunne han administrere, kunne bruke fritt av - Guds makt.

Han var full av nåde og sannhet.

Han var slik som Gud.

Jesus har fått all makt i himmel og på jord, fortalte han sine disipler like før han dro til himmelen, 40 dager etter at han var stått opp fra de døde.

Jesus ønsker at alle mennesker skal bli disipler – dvs elever – av ham selv, og lære å bli slik som Jesus, gjøre slik som Jesus.

Jesus ville – og vil - at hans disipler skal gjøre alle verdens mennesker til disipler av Jesus. Han vil at vi skal føre våre medmennesker til ham, og lære dem å holde alt han har sagt. Jesu bud kan sammenfattes i dette: at vi skal elske Gud og hverandre.

Utover i evangeliene blir det stadig klarere at Jesus ser seg som helt ett med Gud - han tar bl.a imot tilbedelse. Selv om det er strengt forbudt å tilbe noen andre enn Gud, i følge de 10 bud i GT. Jesus bruker også uttrykket "Jeg er" noen ganger, på en slik måte at folk falt til bakken. "Jeg er" er navnet Gud ga seg selv i Det Gamle Testamentet. Så kristendommen skiller ikke så skarpt mellom Gud og Jesus.  Jesus er Gud på jorda. 
Det var særlig dette som provoserte jødene - at Jesus gjorde seg lik Gud.

Nå er Jesus i himmelen, han sitter ved Guds høyre hånd og ber for oss. Sin ånd har han sendt til alle oss som tror på ham, for at vi fremdeles skal kunne ha kontakt, selv om Jesus er borte fra jorda.
Jesus skal komme igjen til jorda - for å hente de som tror på ham, for å styre jorda i tusenårsriket, og for å dømme levende og døde. Disse hendelsene kan ligge langt fra hverandre i tid, men mange kristne tror det må være kort tid til Jesus kommer for å hente de som tror på ham.

Samme tekst, større skrift:

Kjære ungdom,
jeg er fortvilet over tanken på at så få av dere har fått muligheten til å velge Jesus. Dere har fått høre så lite om ham. Og så lite om Gud, fra noen som kjenner ham.

Jeg ønsker at barn og unge her i landet kunne få ha Jesus i hjertet. Ha ham, og hans gaver og verdier som er: Trygghet, fred, sannhet, glede, meningsfullhet, renhet, hjelp i rette tid, rettferdighet, mot, integritet og mange andre fine ting. Frihet, håp. Arbeidslyst, medfølelse. Styrke. Ekthet. Kjærlighet. Framtidstro. Ydmykhet, vennlighet, overbærenhet. Utholdenhet, styrke til å tåle.

Det er slike ting Jesus fyller sine folk med.

Jo nærmere man lever Jesus, jo mer slikt blir man fylt med. «Åndens frukter», kalles disse egenskapene. Åndens gaver, åndens frukter. Jesu Ånd i vårt indre skaper slike ting i oss.

Folk med slike frukter har det bra inni seg. De er gode for andre å være sammen med også.

Forutsetningen for å få det slik, er at man har tatt imot Jesus i hjertet. Og vil ha Jesus til lærer, herre, hjelper, frelser og venn. Og at man er lydig til det man skjønner at Gud vil vi skal gjøre.

Hvem er Jesus?

Levde for 2000 år siden i Israel. Født av Maria, men ingen jordisk far. Dvs Guds sønn, helt bokstavelig.

Eldst i en stor søskenflokk (minst 5 barn), de andre hadde Marias mann Josef som far. Bodde i byen Nasaret som barn, flyttet siden til Kapernaum, der han samlet rundt seg en stor flokk disipler. De fulgte med ham rundt i Israel, der han forkynte om «Guds rike» - om hvor verdifulle menneskene er for Gud, om hvordan Gud tenker – om hva som virkelig har verdi. Om overlegenhet og sjølgodhet, om barmhjertighet og ydmykhet.

Han helbredet syke og gjorde hjelpsomme og medfølende under overalt hvor han kom. Blant annet skaffet han mat til enorme menneskemengder, gjorde vann til vin under et bryllup, kastet ut vonde ånder (dvs helbredet gale mennesker), fikk døde til å bli levende igjen (bibelen forteller om 3 slike oppståtte døde), gikk på vannet og fikk naturen til å lyde seg (stanset vind og bølger, drepte et tre med sine ord).

Jesus bemerket seg også med at han holdt lag med de små i samfunnet; også tollere (sett på som landssvikere) og syndere. Men han besøkte også folk i høye stillinger.

Han sa ofte «dine synder er deg tilgitt» til de han helbredet. Han sa han hadde makt til å tilgi. Altså slik at menneskene ble rene i Guds øyne, uten synd, når Jesus sa det. Han «bar verdens synd», sa døperen Johannes om ham. Alle i Israel på den tida visste at Gud ikke tålte synd, og at man måtte være tilgitt eller syndfri for å få være nær Gud. Jesus satte altså mennesker i en slik syndfri stilling i forhold til Gud.

Han ble svært populær blant folk flest, men store deler av landets elite var redde og rasende på ham. Han gav uttrykk for at han hadde et svært nært forhold til Gud, og kalte Gud for sin far. Jesus kom «utenfra», ikke fra de vanlige presteskolene, og satte det vanlige presteskapet helt i skyggen. Han kritiserte dem kraftig for hykleri og urenhet.

Ingen andre har noen gang gjort slike undre som ham, og levd slik som ham. Ikke så mange, og kanskje ikke så store undre. Men rett som det er, hører vi om kristne, dvs slike som tror på Jesus, som også har fått diverse undre til å skje. Dette skjer oftere i land med lavt utdanningsnivå, der folk ikke har lært kritisk/vantro tenkning i sin kultur. Det kreves tro for å ta imot et under.

Jesus ble drept på et kors. Misunnelige prester og skriftlærde sto bak.

Men etter tre dager sto han opp igjen fra de døde – «døden kunne ikke holde på ham». Han viste seg for over 500 mennesker til sammen, i løpet av en 40-dagers periode. De tolv disiplene fikk treffe ham flere ganger. Og så ble han fysisk, levende, løftet oppover mot himmelen. Og forsvant. Men siden er det mange, mange som har vitnet om at de også har hatt korte, uforklarlige besøk av Jesus. I 2000 år har det vært slik.

Da Jesus døde på korset, var det å regne som et offer for alle menneskers synder. Jesus bar våre synder på seg, opp på korset. Jesus gjorde seg til ett med våre synder. Gud syntes det var et grusomt syn, og straffet ham med døden – straffet med å forlate Jesus. Men han sto altså opp igjen – han smakte døden for oss, men ble ikke værende.

Hva trodde Jesus på?

Jesus trodde på Det Gamle Testamente, dvs trodde på de gamle jødiske skriftene – og altså på den Gud vi finner der. Det samme som de fleste andre i Israel også trodde på. Men han forsto skriftene mye bedre enn alle andre. Han tok dem svært på alvor. Men han satte seg også over det som sto der. Han forlangte enda mer renhet og moral enn bibelens skrifter. Men samtidig var han mye mer nådig. F.eks. står der at en som blir grepet i hor, skal steines. Men Jesus lot være å dømme en slik kvinne en gang, og sa i stedet at hun ikke skulle synde mer.

Jesus vandret helt tett med Gud, sin far, og var helt lydig mot ham. Men til gjengjeld kunne han administrere, kunne bruke fritt av - Guds makt.

Han var full av nåde og sannhet.

Han var slik som Gud.

Jesus har fått all makt i himmel og på jord, fortalte han sine disipler like før han dro til himmelen, 40 dager etter at han var stått opp fra de døde.

Jesus ønsker at alle mennesker skal bli disipler – dvs elever – av ham selv, og lære å bli slik som Jesus, gjøre slik som Jesus.

Jesus ville – og vil - at hans disipler skal gjøre alle verdens mennesker til disipler av Jesus. Han vil at vi skal føre våre medmennesker til ham, og lære dem å holde alt han har sagt. Jesu bud kan sammenfattes i dette: at vi skal elske Gud og hverandre

Ny julesang: Når julegrana tennes nedpå torget

Med tekst og noter.

Stjerner og glitter, lukter, farger, lys og familiefest.  Nye og gamle tradisjoner. Jesus.
I fjor skrev jeg en hyllest til den alminnelige norske jula. Jeg satt på innvandrerkafeen Chilipepper en mørk november ettermiddag 2016 midt i Hønefoss sentrum og skrev, så hele sangen er egentlig tilegnet denne fine byen. Hun bak disken skrudde ned bakgrunnsmusikken så jeg skulle få arbeidsro. Tusen takk!

Her er teksten:

Når julegrana tennes nedpå torget

Når julegrana tennes nedpå torget

da blir det trivelig i byen hvor vi bor

Når juletoner spilles - overalt uten stans

og vinternatta byr oss opp på himmelstjernedans

da høres det et kor: Fred på jord

Når juleribba settes inn i ovnen

og sender sine dufter ut i gata vår

Når juletoner spilles - overalt uten stans

de gamles grav blir pyntet med en vakker julekrans

da høres det et kor: Fred på jord

Når julekrybba settes opp på peisen

og bordet dekkes nydelig til julefest

Når juletoner spilles - overalt uten stans

og tusen skjønne julelys er tent i stråleglans

da høres det et kor: Fred på jord

Når juleevangeliet blir lest

om englesang og gjetere og Jesusbarn

Når juletoner spilles - overalt uten stans

og Jesus Kristus feires siden det er dagen hans

da synger vi i kor: Fred på jord

💗💗

Her er bilde av notene: