Bli som et barn - om de stores problemer med å tro

"Jeg bringes til ro

ved enkelt å tro
at Han døde på korset for meg"

(Eldre bedehussang fra vestlandet)

Jeg skrev en gang en sang om å finne gleden, finne Jesus.
Her er sangen, innspilt i Brooklyn NY 2016: Det finnes en glede

Den er vel fin! Det er jeg som både spiller og synger.

Men sangen er også sår, fordi den sier noe om at Gleden, den med stor G, ikke er like lett å finne for alle.

Bibelen sier det, og all erfaring sier det.

De rike, de smarte, de populære og store og kloke i denne verden – finner ikke Gud lett.

Mark. 10.15 – Jesus sa:

Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det.

Matt 19, 23-26:

Jesus sa til disiplene: «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket. Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og spurte: «Hvem kan da bli frelst?» Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»

2. Kong. 5,1-14 (Om en stor mann som syntes det var for pinlig enkelt å få hjelp av Gud):
Na’aman, arameerkongens hærfører, hadde mye å si hos sin herre og var høyt aktet; for ved hans hjelp hadde Herren gitt arameerne seier. Han var en stor kriger, men han hadde en hudsykdom som gjorde ham uren.
     2 På et herjetokt hadde arameerne en gang tatt med seg en liten pike fra Israel som fange. Nå tjente hun hos Na’amans kone.  3 En dag sa piken til sin matmor: «Bare husbonden min kunne komme til profeten som bor i Samaria, skulle han nok befri ham for hudsykdommen.»  4 Na’aman gikk til sin herre og fortalte ham hva piken fra Israel hadde sagt.  5 Da sa arameerkongen: «Bare dra dit! Jeg skal sende med deg et brev til kongen i Israel.» Så drog han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti festdrakter.
     6 Na’aman leverte brevet til kongen i Israel, og der stod det: «Når du mottar dette brevet, vil du se at jeg har sendt min tjener Na’aman til deg for at du skal befri ham for den sykdommen han lider av.»  7 Da Israels konge hadde lest brevet, flerret han sine klær og sa: «Er jeg Gud, så jeg rår for liv og død, siden han sender bud til meg og vil at jeg skal befri en mann for hans hudsykdom? Nå kan dere tydelig se at han vil yppe strid mot meg.»  8 Men da gudsmannen Elisja fikk høre at kongen hadde flerret sine klær, sendte han bud til ham og sa: «Hvorfor har du flerret klærne dine? La mannen komme til meg, så skal han få sanne at det er en profet i Israel.»
     9 Så kom da Na’aman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.10 Elisja sendte et bud ut til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Så skal kroppen din bli frisk og du bli ren.» 11 Da ble Na’aman sint og drog bort. Han sa: «Jeg trodde da at han ville komme ut til meg, stå fram og påkalle Herren sin Gud og føre hånden fram og tilbake over det syke sted, så jeg ble befridd for sykdommen. 12 Er ikke elvene ved Damaskus, Abana og Parpar, like gode som alle vassdrag i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» Så snudde han om og drog bort i fullt sinne.
    13 Men Na’amans tjenere kom til ham og sa: «Kjære husbond, hadde profeten pålagt deg noe vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer nå når han bare sier til deg at du skal vaske deg og bli ren!» 14 Så drog Na’aman ned til Jordan og dukket seg sju ganger i elven, slik gudsmannen hadde sagt. Da ble kroppen hans frisk igjen som kroppen til en liten gutt, og han ble ren.

1.Kor 1, 17-31 - Paulus sa:

Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med talekunst og visdom, for at ikke Kristi kors skal miste sin kraft. ¹⁸ For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. ¹⁹ For det står skrevet:

        Jeg vil ødelegge de vises visdom,

        og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet.

    ²⁰ Hva da med den som er vis eller skriftlærd eller er en forsker i denne verden? Har ikke Gud vist at verdens visdom er uforstand? ²¹ For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud gjennom Guds visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap vi forkynner. ²² For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, ²³ men vi forkynner en korsfestet Kristus. For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand, ²⁴ men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. ²⁵ For Guds uforstand er forstandigere enn menneskers visdom, og Guds svakhet er sterkere enn menneskers styrke.

    ²⁶ Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornem ætt. ²⁷ Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. ²⁸ Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, ²⁹ for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud. ³⁰ Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, ³¹ for at den som roser seg, skal rose seg av Herren, slik det står skrevet.

1.Kor 3, 18-21  -  Paulus sa:

Ingen må bedra seg selv! Hvis noen regner seg for å være vis i denne verden, la ham da bli uforstandig, for at han kan bli virkelig vis. ¹⁹ For denne verdens visdom er uforstand i Guds øyne. For det står skrevet:

        Han fanger de vise i deres egen list,

        og:

    ²⁰ Herren kjenner de vises tanker

        og vet at de er intet verd.

    ²¹ Derfor må ingen rose seg av å være tilhenger av noe menneske.

Likevel priser bibelen andre steder i høye ordelag det å søke visdom, og det å utføre sitt arbeid med innsikt og dyktighet.

Det er stolthet Gud vil til livs. Hovmod.

Er man høy på seg selv, blir man ikke lett frelst.

Vil man være populær og venn med verden, blir man Guds fiende.

Jak. 4, 4-7  - Jakob sier:

Dere troløse! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.  ⁵ Eller tror dere det er tomme ord når Skriften sier: Med hellig iver krever Gud den ånd han har latt bo i oss.  ⁶ Men større er den nåde han gir; derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.  ⁷ Bøy dere da for Gud!

2. Kor 5, 15-21  - Paulus sa:
...han (Jesus Kristus) døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og stod opp for dem..... 17 Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til. 18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv... 19 Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger....20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud! 21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.
   

Sex - ikke noe å ta på vei for?

Lenken under handler om tre menn som ble frikjent for å ha gjengvoldtatt en ruset 18 år gammel jente - enda de faktisk hadde gjort det. Det var de som hadde ruset henne også.
Hun var sannsynligvis ikke i stand til å protestere eller å ha noen mening om saka, da de utførte gjerningene.
http://www.miafrogner.no/dette-gjor-meg-forbanna/

Men legdommerne - ikke juristene, men den vanlige respekterte mann/kvinne i gata - ville ikke dømme mannfolkgjengen.
Disse dommerne syntes ikke mennene hadde utført noe galt nok, til å dømme dem skyldig, eller til å straffe dem. De kunne i alle fall ikke være helt sikre på det. Kanskje, kanskje var det hele frivillig. Eller kanskje var ikke saka noe å ta på vei for.

Jeg har ikke lest dommen, bare sett overskrifter og lest bloggen over.

Hva hadde jenta gjort?
- Blitt med dem
- Tatt imot rusmidler

Hva hadde skjedd med jenta?
- Gjennomgått - blitt utsatt for - svært mye sex (- også grov sex) i svært ruset tilstand
- Blitt psykisk skadet av det. Trolig langtidsskadet - for livet.

Mente mennene å skade henne?
Trolig ikke i utgangspunktet - de har ønsket sex med henne, og har gjort det de antok trengtes for å få sine ønsker oppfylt alle mann - dvs bare fulgt sine lyster. Og hun har blitt med på opplegget deres inntil hun ikke lenger var i stand til å ha noen vilje. Da tok mennenes vilje over.

Burde de forstått at hun kunne bli skadet av det de gjorde mot henne?
Vel - verdien av sex er blitt kraftig devaluert de senere år.
Sex vises, reklameres for, omtales, vitses med, undervises i, snakkes åpent om, vises åpent fram, skrytes av - overalt. Gruppesex også. Alminnelige medier omtaler gruppesex som en normal variant av sex. Analsex er også blitt det.
Sex er på et vis blitt av-privatisert.
"Alle" jenter går halvnakne rundt omkring, eller med svært tettsittende klær - og viser - mer enn antyder - dermed fram det meste, til alle.
Men det er jo bare det private man selv har eiendomsrett over.
Dessuten er det kollossalt mye seksuelle ytringer nå - overalt.
Hvordan kan noen sette verdien av det høyt, da? Viktigheten av det? Slike uvesentlige ting, en engangshendelse,  som bare er en del av et overdådig massekonsum - kan jo ikke bety så mye? For henne heller, hun var jo nesten ikke bevisst, engang!

Men jeg mener mennene burde forstått at dette måtte være skadelig uansett om de selv var temmelig dopet, de også. Kollossalt nedverdigende. Til tross for samfunnets, eller medias, vanvittige lærer og normer mht sex.
Visse ting bare vet man.

Burde hun ha forstått at hun selv kunne komme til å bli skadet av å bli med de fremmede guttene til hytta?

Vel - nå har hun i alle fall fått erfare det.

At lyster og sex ikke er til å spøke med.

For tretti  år siden kunne man kanskje unnskylde en 18-åring med at hun var naiv og uerfarien og godtroende - ja, tillitsfull, og det er jo positivt - som ble med en gjeng fremmede menn på denne måten.
I dag - tror jeg nok at de fleste faktisk vet bedre. Dette er farlig oppførsel.
Bare hun selv kan vel svare for sin egen skyld i saka. Om hun husker den. Om hun makter å være ærlig.

Det jeg legger merke til, er diskusjonen omkring hennes skader.
Man antar at skadene ville vært mindre om samleiene hadde foregått bevisst og frivillig fra hennes side.
Man bruker skadeomfang som argument på at sexen MÅ ha vært ufrivillig.
I dag lærer jo samfunnet at det bare er den ufrivillige sex som er farlig/uønsket. Eventuelt også den angrede sex.

Og det er her man trår feil.
Som om folks lyster er hellig - gjør ikke vold mot folks lyst eller ulyst! Vilje eller uvilje! Lærer verden oss.
Og dessuten tror jeg mange antar noe bortimot at folks lyster også er deres vilje så lenge man er singel.
I alle fall kan disse tre mennene godt ha trodd noe slikt. Hun ble jo med på leken så lenge! Hun har hatt visse lyster!

Men all sex er farlig - dvs kan få store alvorlige konsekvenser - for sjelene.

Det vet jo alle.  Egentlig.

En journalist i lokalavisa har skrevet om saka her:
http://hallingdolen.no/article/20160802/ARTIKKLER/160809992/1001

Bibelen - Gud - bibeltro kristendom - setter svært strenge regler for sex. Sex skal kal kun nytes innenfor ekteskapet, av én kvinne og én mann.
Det er fordi sex gjør noe med folk - særlig med kvinner, har jeg mistanke om - på dypet av sjelen. Men med menn også. Sex gjør deg til ett med den du har sex med. Også i ettertid.
Slik lærer bibelen.

Ikke sikkert man er seg helt bevisst at det er slik - at man er ett med den man har hatt omgang med, og siden gått fra - men der er et ubehag, noe feil...et sted inne i en... og noen merker det mer enn andre.
Tenk å være ett med noen som til de grader mangler respekt for deg. Som har trampet på deg på det groveste. Slik disse guttene gjorde. Trampet på - knust -  en helt hjelpeløs jente. Forferdelig.

Hvis sex ikke gjør noe med deg, utover stundens nytelse eller evt ubehag, da er du et forherdet menneske.
Men det er ikke alle som er forherdet. I alle fall ikke gjennom-forherdet. Kanskje disse tre mennene fra Oslo faktisk ikke forsto dette.

Og hvorfor forsto de det ikke, i tilfelle?
Hele samfunnet er jo så overmåte sex-bejaende - ut over alle grenser - at slike misforståelser faktisk lett kan oppstå ut fra antatt alminnelig konsensus: At sex er ikke noe å ta på vei for.  Det handler bare om nytelse her og nå. Så slutt å klage, og join heller the fun of it. Er du ruset, vet du jo nesten ikke om det, engang - da er det vel ihvertfall ikke farlig!
Man kan sikkert nesten fullstendig klare overbevise seg selv om at slik er det.
Meddommernes manglende domfellelse viser at det faktisk er slik. det MÅ være slik - at verdien og viktigheten og konsekvensene av sex nå er svært redusert i landet vårt.
Nå kan vi gjøre med vår egen seksualitet som vi vil.
Og nesten med andre sin også - så lenge man ikke har fått et svært, svært tydelig nei.
Tenk - at det har disse tre dommerne ment - at det kreves et helt tydelig nei for at du ikke skal ha lov å gå løs på folk. Er folk uklare, utydelige, tvilende - er det visst bare å kjøre på!
Jamfør denne dommen.
Disse dommerne prøvde sikkert bare følge norsk lov, som krever svært sterke beviser for at noen kan dømmes skyldig for noe.
Hadde dommerne fulgt bibelens lover - så hadde de dømt dem svært skyldige, særlig mennene men også jenta.

Et annet moment gjelder innvandrede gutter.
De bærer ikke norske familiers og tradisjoners holdninger i seg mht sex. De ser bare reklamens og medias og kunstens nymoderne framstillinger av saken. De kan tro at alminnelige folks holdninger til sex samsvarer med medias, og blir sikkert ekstra frimodig pga dette. Her i landet er det fri sex. Punktum.
Jeg vet ikke om disse voldtektsmennene var norske eller ikke.

Men i alle fall - både guttenes og dommernes (dvs i alle fall de norske lover/rettsvesenets)  oppførsel i denne saka ligger langt utenfor det bibelen anbefaler.
De har alle satt Skaperens bud og visdom helt til side.

Han som sier: Du skal ikke drive hor.

Hvilket er utlagt: Du skal ikke ha sex utenfor ekteskapet, med noen annen enn den du frivillig har bundet deg til også sjelelig, åndelig, økonomisk og familiært med. Den du virkelig mener å være ett med.
For sex binder deg til din sexpartner for livet.

Slike ting kan man ikke bestemme selv.
Altså hvilke konsekvenser sex skal ha.
For slik har nemlig Skaperen skapt oss - at sex har dype virkninger - til hjelp for å holde par sammen, til hjelp for barna som trenger både far og mor tilstede i livet sitt, hele livet. Til hjelp for å bygge et stødig samfunn med familien til viktigste byggestein.

Men jentas oppførsel er faktisk også ubibelsk - det er et bibelsk prinsipp å ha forsvaret på plass og ikke LA seg bruke til gale ting. Og heller ikke føre andre i fristelse.

Ikke rart Norge synes å rase sammen.
Vi som består av så mange enslige løsrevne norske småsteiner med så mange sår.
Jeg hører jo at det særlig er mange unge som strever med livene sine. De som ikke har fått noen kirkes bremser lagt inn i sjela i forbindelse med seksualitet.
De har bare fått lære at hvis du har lyst, har du lov.
Og du trenger å være tiltrekkende. Seksuelt tiltrekkende.
Det er et must.
Hele tiden.
Meningen med livet er å være attraktiv.
Lærer verden.

Den gode nyheten er at Gud både kan bryte lenker og forbinde sår og gjør folk gode igjen som måtte være blitt skadet av misbrukt seksualitet.
Men da er vi altså inne på overnaturlig område.

Et samleie varer lenge. Både de frivillige og de ufrivillige.
Ikke rart mange angrer.
Og kanskje prøver legge urett skyld på partneren. Det må jo være noen sin skyld, når det gjør så vondt!

Og ikke rart vi må være forsiktige.

Men husk at Gud er god mot de som roper på ham.
Rop: "Jesus!!!!".


Hør på denne trøstesangen min:
Det finnes en glede

Ekteskapet. Eller: hvorfor ble Eva skapt?

Fordi Gud så at det ikke var godt for mannen å være alene.

Adam hadde nemlig fått en jobb, et oppdrag: Å passe en hage, dyrke jorda. Få ting til å spire og gro, gjøre det fint. Siden delt arbeid er halvt arbeid, og delt glede er dobbel glede, så  ville det være fint å ha en medarbeider!!! Eva ble hans medarbeider. Hans hjelper.

De var selvsagt medarbeidere mht barneoppdragelse og familiebygging også. Det var deres andre gudgitte jobb: Å formere seg og bli mange. Å fylle jorda. De skulle dessuten råde over jorda.
Og slike krevende oppgaver løses best i fellesskap. Det var godt han fikk en kone.

Adam var også skapt med språk, og med kreativitet. Han fikk lov å bestemme navn på de ulike dyreartene. Men han hadde ingen å diskutere det med. Ingen å kose seg med over de flotte lydsammensetningene han fant på. Ingen å motta innspill fra. Ingen å vokse med gjennom språklig utvikling. Jo, med Gud selvsagt. Men ikke med noen som var hans like, ikke med noen på sitt eget nivå. Det er så godt å ha en likeverdig og tilstedeværende samtalepartner! En å oppleve gleder og sorger og seire med.

For Gud inntok tilskuerrollen: Han ville SE hva mannen ville kalle dyra, står det i bibelen.

Og ikke var Han der i hagen hele tida, heller. Han kom der på tur, rett som det var – og så til sin fremste skapning. Godt derfor at Eva kom og ble værende der!

Dernest var Adam skapt med forplantningsoppdrag, forplantningsevne og lyst. Det sier seg selv at han trengte noen å forplante seg sammen med – slik er engang mennesket skapt. Når man er to om forplantningen - det er da det blir spennende: Hvilken nese får barnet? Hvilket lynne? Fra meg eller deg, min eller din slekt?

Tenk så kjedelig om Adam bare kunne få tro kopier av seg selv!

Den etthet de 2 har, fører til 1 nytt menneske (-ett om gangen, vanligvis). Kjempespennende.

Man trenger en forplantningspartner.

Dessuten er den nærheten et annet menneske gir, gull verd. Ingen gir deg slik en nærhet som en ektefelle – når det funker. Alle trenger vi noen å være nær.

Dernest er det Gudsforholdet.

Jeg vet ikke helt hvordan dette artet seg i starten, mens de enda var i Paradis, men nå er det i alle fall slik at det følger en ekstra velsignelse med når to eller tre er samlet i Guds navn. Da er Gud midt IBLANT oss, ikke bare inni oss. Det samspillet Gud lar oss få oppleve når vi er flere, kan være fantastisk. Den ene får himmelske råd eller himmelske åpenbaringer han kan få gi til den andre. Eller den andre får himmelske øyne så hun ser hva som skjer med partneren, og får hva han trenger. For eksempek himmelsk utholdenhet å trøste med. Det står jo også et 1 slår tusen, mens 2 slår ti tusen. Man er altså mye sterkere i kamper når man er to, enn når man er alene. Mye mer enn dobbelt så sterk. Riktignok kan disse to godt være ”bare venner”. Men har du en ektefelle, er denne toer-personen gjerne mye mer tilgjengelig og informert og med felles interesser – når ting er som det burde være.

Å få legge fram saker for Gud sammen med en ektefelle, er en stor velsignelse.

Bibelen skryter selv av hvor sterk en tre-tvunnet tråd er. Dvs hvor sterk en mann+en kvinne+Gud er, når alle tre drar i samme retning. Man kan nok være en person +en person til+Gud også, og være sterk sammen. Men så ett, så tvunnet, som man kan bli med sin ektefelle, blir man jo ikke med en venn.

I alle fall, det er godt å ha en medvandrer og stridspartner og bønnepartner. Enten ektefelle eller venn.

Ja, det er godt å være to.

Godt å ha en som kan hjelpe seg i livets strid, når en faller og er svak. Og en som trøster.

Godt å selv ha noen å hjelpe og bry seg om. Noen å elske.

Det er godt å være to.

Når disse to virkelig er ett på de fleste felt. Og ikke bare kroppslig.

Når de to drar i samme retning.

Når de har samme mål, og samme standarder i livet.

På den annen side: Tenk så fælt hvis den ene elsker å dra på tur, og den andre hater det. Eller den ene ønsker mange barn og hus på landet, mens den andre trives i storbyen og bare vil ha ett barn - om ti år, kanskje. Ikke mye ett -

Eller tenk så fælt hvis den ene følger ett sett regler, og den andre et helt annet sett – hva skal de da gjøre, når de gjør noe sammen? Bruke mine regler eller dine regler? Bruke Bibelen eller egne lyster, for eksempel? Eller egne filosofiske regler? Hvem skal bestemme? Her blir det vanskelig!!

Men det er ikke alltid bra å være ett. Eva fulgte Satan mht eplespisingen. Adam lot seg overtale av  henne, og fulgte dermed også Satan. Begge ble kastet ut av Guds nærhet. Ut av hagen.

Det er ikke lett å ta avstand fra den man lever sammen med. Det er nok dessverre lett å bli ett i sine fall, slik Adam og Eva syndet sammen i GT, og slik Ananias og Saffira begge løy i NT (Ap.gj 5,1-11). Begge parene måtte betale høyt for sin syndige enhet.

Jeg ønsker ikke å være ett med en som lett faller for fristelser! For da faller sannsynligvis jeg også.

Og ellers har jeg sett at det å ha ulike helter virkelig er det som skiller mennesker – kanskje mer enn noe annet.

Det er for eksempel uaktuelt for meg å være kjæreste med en som ikke tror på, eller ikke kjenner, Jesus.

Det er også vanskelig for meg å respektere et menneske som f.eks setter Donald Trump høyt. Vedkommende må jo like vulgaritetene hans! De kollossalt fiendtlige og ensporete generaliseringene! Eller være fullstendig blind for dem. Eller bagatellisere dem. En slik person blir vanskelig for meg å beundre. På samme vis som jeg ikke beundrer Trump.

Jeg setter dessuten Bibelen høyt. Hvis min eventuelle ektefelle ikke gjør det, kommer vi til å få store problemer. Jeg kommer ikke til å stole på hans vurderinger, for de er jo ikke bibelsk fundert. Da kan jeg ikke overlate meg, eller hengi meg, til ham heller. Han kan jo ikke passe på meg! Trygghet er nok en hovedting vi mennesker søker hos hverandre.

Bare en troende og en lydig sådan, vil kunne ta vare på meg slik jeg ønsker og trenger det. Det står jo i bibelen at mannen er kvinnens hode – men da må han altså selv ha et hode, en tenkemåte, som jeg kan stole på. Har han heller ikke et hjerte jeg stoler på – så blir det et lite fristende parti. Han må ha både verdier og vurderinger og logikk som jeg stort sett er enig i. Ellers kommer jeg til å bli full av mistillit og selv begynne agere hode – eller vi trenger diskutere svært mye - og det tror jeg blir et ulykkelig liv.

Eva og Adam var hverandres like. Gud skapte dem ”like”, står det. Bare like mennesker kan være lykkelige sammen – like mht de viktigste tingene – så kan ulikhetene få utfolde seg fritt og fargerikt på mindre grunnleggende områder.

Spørsmålet blir: Hva er de viktige tingene. Hvor trenger man være lik.

I hjertet, i språket - jeg tror man trenger ha samme tro, samme språk, muligens samme bakgrunn - for å være lykkelig. For man trenger forstå hva den andre snakker om.

Aktuelle bibelvers:

2. Mos 2, 15-22:

Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. Og Herren Gud gav mannen dette påbud: «Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.»

   Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.» 19 Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha. Så satte mannen navn på alt feet, alle fuglene under himmelen og alle ville dyr i marken. Men for seg selv fant mannen ingen hjelper som var hans like.

   Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham.

1. Mos. 2, 24:
Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.

1.Mos 1,28:

Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!»

1. Tess. 4, 3-5:
For dette er Guds vilje – deres helliggjørelse: Dere skal holde dere borte fra hor;  4 enhver skal vite å vinne seg sin egen hustru i hellighet og ære,  ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud.

Matt. 18, 19-20:

Alt det to av dere her på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.

1. Pet. 3,7:

Og nå, dere ektemenn: Vis forståelse i samlivet med hustruen, som er den svakere part; og vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke bønnene deres blir hindret.

Fork. 4, 9-12:

Det er bedre å være to enn én; de får god lønn for sitt strev. For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp.

Men stakkars den som er alene! Når han faller, har han ingen til å reise seg opp.

Når to ligger sammen, blir de varme, men hvordan kan den enslige bli varm?

Om noen vinner over den som er alene, vil to kunne stå seg mot ham.

En tretvinnet tråd kan ikke så lett slites av.

Så finnes der andre bibelvers som advarer mot ulykkelige forhold.

En kranglete person er visst det verste man kan komme borti.

Og i nødstid synes ikke Paulus det er lurt å gifte seg:

Ordsp. 21,9:

Det er bedre å bo i en krok på taket enn å være i hus med en trettekjær kvinne.

Ordsp. 21,19:

Det er bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.

1.Kor 7, 26:

På grunn av den nødstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske at det fortsetter å være ugift. Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet, så finn deg ingen kone. Om du likevel gifter deg, gjør du ingen synd, og om en ung pike gifter seg, synder hun ikke. Men de gifte vil få vanskeligheter som livet fører med seg, og dette vil jeg gjerne spare dere for.

Det slåes også fast at ikke alle er egnet til ekteskap – og noen har selv ofret ekteskapelig liv for himmelrikets skyld:

Matt. 19,12:

For det finnes noen som lever ugift fordi de er født uskikket til ekteskap, andre fordi mennesker har gjort dem uskikket til det; men det er også noen som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets skyld. Den som kan, la ham ta det til seg (Jesus).

Postludium:

Dette stykket ble skrevet som en kommentar til taleren hos "Kvinner i Nettverk"s konferanse i Oslo våren 2016.
Hun talte varmt for singellivet, og mente at Gud ikke innstiftet ekteskapet for å bøte på ensomhet (den som har Gud, er ikke ensom), men fordi det er greitt med et arbeidsfellesskap. Menneskets kall er først og fremst å arbeide med skaperverket.
Og så kalles man enten til å være singel eller å gifte seg.
Sa hun visstnok, jfr et referat jeg leste. Selv hørte jeg henne i en annen tale til ledere samme dag, om å tåle klagende og løgnaktige undersåtter, men måtte gå før denne siste talen ble holdt.

Jeg syntes det hun sa er viktig, men noe fordreid og for enkelt.
Selvsagt kan man være ensom selv om man har Gud.
Vi mennesker har dessuten et generelt kall til å finne oss en ektemake. Men det er jo likevel en frivillig sak, og noen av oss kan sikkert få et spesielt kall til å leve ugift, dvs singel. Ikke som samboer, altså. Vi er jo kalt til å være så ett som det går an, hvis man først tar seksualiteten i bruk. 

Men kallet til ekteskap er på grunn av mange andre ting enn for bare å arbeide sammen.
Det er likevel verd å merke seg at samarbeidsdimensjonen i bibelen er sterk. Eva ble kalt til å være Adams hjelper og like. Ikke først og fremst hans elsker - det er noe som følger naturlig med, men det kommer ikke først (""Egg ikke kjærligheten før kjærligheten selv vil det").
Så finn mye å samarbeide om! Mange barn, hus, hage, gård.... menighetsarbeid, idrettslagsarbeid, kor; få et felles liv, der en hjelper hverandre.
Da er ekteskapet slik det var ment å være.

Åjo, det er nok fint å være litt alene også. Jeg er alene.
Men i sted fikk jeg øye på gamle passordet mitt til Skype.
Ja!!! tenkte jeg opplivet. Jeg vil ringe Stein Arild!! Vi pleide ofte skype sammen når vi var borte fra hverandre. Det er godt å ha noen å skype med. 

Gleden varte i bare et sekund eller to. 
Så kom sorgen.

Jesus

Teksten over er egentlig en plaket jeg laget for flere år siden, og som jeg har tatt bilde av. Jeg klarer ikke få bildet passe stort til å leses, så jeg skriver det på nytt her:

Jesus levde 
for 2000 år siden

og utførte da mange fantastiske, medfølende undre (laget svære måltid av lite råstoff, gikk på sjø, vekket opp døde mennesker osv).

På denne måten utpekte Gud ham, for at folket skulle høre etter hva han sa oh skjønne hvem han var, nemlig:

GUDS SØNN, sendt fra himmelen, fra Gud, full av kjærlighet, sannhet og nåde - for å redde menneskene fra å gå fortapt.

I stedet skal de få sine synder tilgitt og få evig liv i gave.

Men prestene på den tiden ble misunnelige på Jesus. De hisset opp resten av folket, og fikk ham hengt på korset.

Han døde

men sto opp fra graven

og viste seg levende for over 500 mennesker, før han etter 40 dager dro tilbake til sin far i himmelen. Der er han nå, men

Han kommer igjen

for å hente sine, og for å dømme levende og døde.

Den som tror på Jesus og tar imot ham, er Guds barn og får evig liv, og slipper å bli dømt. 

Se Joh. 1,12 og Joh 3, 16-18.

Straffen han skulle hatt, sonet nemlig Jesus da han døde på korset.

Og så skal Gud skape en ny himmel og en ny jord, der alt er rettferdig. Se 2. Pet3, 9-13 - og alt vondt er borte.
 Gled deg!

Pinse - og om å få være med i bryllupet

Pinse er oljetid. Hellig-Ånd-tid.

Da feirer vi at disiplene ble døpt av, eller med, den Hellige Ånd.

Den Hellige Ånd blir omtalt som både olje og vann i bibelen. Begge deler flytende og formløst ubestemmelig men likevel vel definerte ting. I lignelsen om de ti brudepikene som ventet på brudgommen, altså på Jesus, trengte de BÅDE olje (ånd) og lampe (Guds ord) for å kunne møte ham.

Av de ti brudepikene som ventet på brudgommen – så fikk de 5 som bare hadde lamper, ikke være med på bryllupet. De oppdaget for sent at de måtte ha olje også, for å få lys. Lamper står trolig for ord og teori og kanskje tradisjoner og form. Lamper er begripelig håndfast i formen, akkurat slik som bibelvers og tradisjoner. "Ditt ord er en lykt for min fot", sier salme 119. Men det er ikke nok for en brudepike. De som manglet olje, som manglet Den Hellige Ånd, ble altså avvist med at Jesus ikke kjente dem. Bare kjenninger av Jesus får være med, ikke teoretikere, sier denne lignelsen. Ikke engang om teoretikerne har utført mirakler. De får i alle fall ikke være brudepiker.

Oppsøk oljen!!! Om dere ikke allerede har fått ånden (- den kan merkes, som et indre liv med Jesus, hvis man har den, jfr 2. kor 13,15 ). Den som ber, han får. Be om olje. Be om ånd. Så akkurat i ordboka at det norske ordet "bryllup - brudlaup" trolig handler om å føre bruden hjem i raskt løp - litt av et apropos på slutten av pinsen - skynd dere!!! Jesus kommer snart og henter bruden – og brudepikene - alle tegn tyder på det. Hold ut, dere som strever. Det er den som holder ut (Ånden hjelper), og som holder fast på Ordet (lampen er også obligatorisk, ser vi) - som får være med på evighetsvandringen med Gud. Som skal “nå fram til livet” (Luk 21,19).

Og av alle ord, er ordet om korset det viktigste. At Jesus døde der, for våre synder, så vi kunne bli tilgitt. På grunn av hans blod, hans stedfortredende lidelse, så slipper vi all den straff vi måtte ha fortjent, den dagen dommen faller. Vi som tror på Jesus på korset. Vi som tar tilflukt til hans nåde.

Der kommer jo en dommedag. Jesus sier han skal komme igjen for å dømme levende og døde.

Hvem kan stå oppreist den dagen? Hvis du kan stå med rak rygg uten noen synd eller brister foran den strenge, rettferdige dommer - da trenger du ikke Jesus og hans tilgivelse.

Forrige gang Jesus kom til jorda – for 2000 år siden – sa han: Jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for at verden skal bli frelst ved meg. Og så lærte han folk, han helbredet folk – og han lot seg korsfeste.

Men neste gang han kommer – da skal han hente sine hjem til himmelen.

Og så skal han holde dom.

Han skal avgjøre hvem som får bli med ham i evigheten, og hvem som må være utenfor, der de “gråter og skjærer tenner”.

Relevante bibelvers:

Joh 17,3 - Jesus sa:

Og det er det evige livet, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og han du sendte, Jesus Kristus.

Luk. 11,13 – Jesus sa:

Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!

2. kor 13,5  -  Paulus sa:

Ransak dere selv om dere er i troen. Prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Består dere kanskje ikke prøven?
(Hvis ikke, så be Jesus flytte inn i hjertet ditt, be om tilgivelse for syndene, evt be Gud vise deg hva du trenger omvende deg fra - og be om å få den Hellige Ånd. Legg merke til at det er ikke hvorvidt du har tungetale eller ei, som avgjør om du er i troen - men det er om du merker at Jesus lever i deg. For der er mange nådegaver, og taler vel alle i tunger? sier Paulus)

Salme 119,105 – salmeforfatter sa om lykt:

Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. (Jesus snakket til et folk som hadde denne salmen som del av grunnmuren i livet. Altså mentes det trolig “Guds ord” hvis noen snakket om en lampe under en tros-samtale)

Matt. 25, 1-13 – Jesu lignelse om de 10 brudepikene:

Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. 2 Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. 3 De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. 4 Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. 5 Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.

6 Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’ 7 Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand. 8 Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’ 9 ‘Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’

10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. 11 Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’ 12 Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’

Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.

Luk. 13, 23-28 – om alvoret ved å ikke forberede seg/vende om i tide:

Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor.

Matt. 22, 2-13  -  Jesus om (de andre?) bryllupsgjestene - de må være rene og pene - dvs ha vasket seg i lammets blod:

Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin. …Men de (gjestene) brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning. 6 Resten av dem la hånd på tjenerne (innbyderne), mishandlet dem og slo dem i hjel. 7 Da ble kongen sint og sendte ut troppene sine, som drepte disse morderne og brente byen deres. 8 Så sa han til tjenerne: ‘Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige. 9 Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner.’ 10 Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
11 Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. 12 Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. 13 Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ 14 For mange er kalt, men få er utvalgt.»

(Vi ser at kravet til å kjenne Gud virker mye mindre her, enn i lignelsen om brudepikene. Det er kanskje fordi de ikke er brudepiker, men mer vanlige gjester? Som bare trenger vaske seg og sine klær (sine gjerninger) i Jesu blod?) 

Åp. 19, 7-9 - Om lammets bryllup og brudekjolen:
 La oss glede oss og juble og gi ham æren!
          For tiden for Lammets bryllup er kommet.
          Hans brud har gjort seg i stand,

     8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.»
Linet er de helliges rettferdige gjerninger.
     9 Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.» 

Joh 17,6 – Jesus sa:

Eg har openberra ditt namn for dei menneske du gav meg av verda. Dei var dine, og du gav meg dei, og dei har halde fast på ordet ditt.

(Ser ut som om det er tett sammenheng mellom å holde fast på Guds ord, og å få åpenbaringer av hvordan Gud er – dvs å kjenne Gud)

Joh. 14, 21-24 – Jesus sa:

Den som har boda mine og held dei, han er det som elskar meg. Og den som elskar meg, han skal Far min elske. Eg òg skal elske han og openberre meg for han.

(Tett sammenheng mellom å holde fast på orda/buda – og å få åpenbaringer av/få se/kjenne Jesus)

Joh. 3,17-18 – Jesus sa:

Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

2.Tim. 4,1-3 - Jesus skal dømme levende og døde, og opprette "sitt rike":
Så sant som han kommer og oppretter sitt rike, pålegger jeg deg for Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde:  2 Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!  3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret. 

Jeg skal prøve finne flere relevante bibelvers senere. Liker å kunne vise både andre og meg selv at (om...) jeg skriver bibelsk, med dekning i bibelen.
Beklager de ulike skrifttypene. Det kommer av at jeg har importert de fleste bibelversene fra en nettbibel, og de nekter la seg korrigere mht form og farge. Huff.
I det hele tatt er denne bloggmalen åpenbart blitt foreldet siden sist - i alle fall grensesnittet til mine programmer. For dette her er helt vilt - alt som har med skriftstørrelser -og typer å gjøre lyder overhodet ikke kommando.

Jeg vet at min frelser lever

Han heter Jesus.

Han i bibelen.

Han med alle undrene og den store hjelpen til folk, han som ble drept, døde og ble gravlagt – og som sto opp igjen et par dager senere.
Og som lever fremdeles.
Som sa han var Guds sønn – og som kraftfullt indikerte at Han var Gud, også. Han gjorde jo så store og kjærlighetsfulle undre.
Det står i Bibelen at denne Jesus døde for menneskenes synder – dvs at Jesu død var en straff han tok på seg, i stedet for at vi skulle straffes for det vonde og vrange vi gjør.
Vi har jo en Gud som er ren og rettferdig og straffer synd.
Det er problematisk å komme til denne Gud, denne fantastiske Skaper og livgiver – for den som er uren og urettferdig.
Men Jesus har altså ordnet opp i den saken. Han tok først synden vår på seg, og siden straffen vår - som er ”døden”, altså atskillelse fra Gud, fra Livet selv –
Ja, Jesus har gitt meg tilgivelse og renhet i gave.
Jeg får være nær Gud – både nå og i evigheten.

Jesus – Gud - har hjulpet meg mange ganger med andre ting også..
I sorg, i frustrasjon, i sykdom, i fristelser, savn, usikkerhet.
Hjulpet med smått og stort.
Han har funnet nøklene for meg, latt meg nå bussen, fylt meg med glede, tatt knekken på blåbærallergien, på annen matintoleranse, vekket meg i tide, latt meg treffe rett person til rett tid – alt mulig slikt.

Når troen min på denne gode Herre, venn og frelser har vært liten og skjelvende, har jeg fått leve i håp og støtte og fred likevel – når jeg har hvisket hans navn, når jeg likevel har holdt fast i Ham - men da har gjerne de konkrete underne uteblitt. Jeg venter fremdeles på noen store undere jeg har bedt om…

Når jeg har hatt visshet og tro på at Han ville hjelpe, har også hjelpen vært sikker. Hjelpen har faktisk kommet. Riktignok i aller siste øyeblikk, av og til.

Slik er det bare.

Gud, min Gud, min Jesus: millioner takk for hjelpen, for millioner ganger hjelp - og for de enorme mengder trøst og gleder og levd liv sammen med deg.

Akkurat nå kjenner jeg på sorg fordi jeg ikke alltid har klart å være klok og sterk, ikke har vandret dine veier, Gud. Blant annet i noen saker som er på gang akkurat nå. Da vet jeg jo at de gode tingene du hadde tenkt langs de veiene, ikke skjer. Verken for meg eller for de rundt meg.
Det er en stor sorg å vite.

Men samtidig vet jeg at der finnes andre gleder fra deg, andre gaver.
Nestbeste gaver og gleder for både meg og dem.
Du har jo veier i ørkenen og i dypeste daler.
Der lar du deg også finne.
Også mine feilsteg kan du vende til det gode.
For ALLE ting ting fører til det gode for den som elsker Gud, står det.

Men gi meg bedre ører til å høre deg, la meg kjenne deg mer. Stole mer på deg. Elske deg mer. Elske folkene rundt meg mer. Og gi meg mer tro! Mer lydighet. Mer vett.
Men aller mest: Gi meg mer kjærlighet.

Størst av alt er kjærligheten.

Årets utsagn - om normle damer

Årets utsagn

kom fra en mannlig ny bekjent, vi var på samme sted et par dager, og en kveld hadde vi følgende samtale:

Han: Du har ikke vurdert å farge håret, da?

Jeg: Nei, jeg ønsker å være et eksempel på naturlighet.

Han: Ja, hvis ikke du vil farge håret, da kan du like gjerne slutte å vaske deg!

Jeg husker ikke hvordan jeg ordla meg etter dette, men han skjønte nok at jeg ble forarget!

For han mente åpenbart at jeg forpestet verden visuelt med min grå lugg.

Det var like ubehagelig for ham å se meg slik, som det ville være å kjenne lukten av et lenge uvasket menneske. Det var faktisk det han sa! Rimelig tolket.

Damer skal nemlig være lekre.

Vel - det er ikke uten grunn jeg har flyttet til Nordland!

Folk her tåler nok fremdeles bedre naturlige mennesker, enn hva Oslos urbane befolkning gjør. I alle fall slapper jeg bedre av i nord enn sørpå. Mannen med det kresne blikket er ikke alene i storbyen med sin krevende smak.

Men jeg synes han var imponerende ærlig. Noe slikt hadde jeg faktisk ikke ventet meg fra en dannet byherre. Ære være ham! Det var ikke sagt med merkbar vemmelse heller  - han ville muligens bare hjelpe meg -

Jeg liker et direkte utsagn. Det kan jeg protestere på, argumentere mot eller være aldeles enig med. På en like direkte måte. Fair play. Jeg er direkte sjøl. Og uvenner ble vi ikke.

Men mer enn noe annet synes jeg det han sa, er uhyre interessant – og djupt tragisk.  Han mente jo trolig sitt horrible utsagn. Han syntes ikke det var noe attraktivt å se ut som jeg gjør. Ja mer: det var rett og slett frastøtende for ham. Det er mulig han ble mer vant til meg etter hvert og ikke la like godt merke til håret lenger, jeg vet ikke. Tipper det. Han fikk sikkert noe å tenke på, dessuten, da jeg protesterte.

For jeg tror altså utsagnet hans er uttrykk for en nokså ny, mer generell holdning, et generelt og temmelig grusomt kvinnesyn, som etterhvert deles av alle, både hokjønn og hankjønn i dette landet, dersom de er under 60 i alle fall: Damer SKAL være lekre. Uansett alder. De skal skinne og se ut som damene på tv, damene i bladene – og altså: damene i storbyen. Ellers er de ikke noe verd. Man ønsker ikke å bli sett sammen med dem, engang – hvis de er ufikse.

Det tolereres ikke å være ufiks eller grå i håret, eller ufiks i klærene. Eller å ha gule tenner. Eller å ha bleke farger i ansiktet – altså være usminket. Skjønt solbrun trenger man ikke lenger være – bare man er svart rundt øynene. Dramatisk, interessann. Man skal ha brukt penger og tid på seg selv. Seg selv, seg selv!

Helt inn i døden skal kvinnene holde standard. På sykehjemmene skal håret legges og neglene males – hvis ikke er det uverdig for beboerne. Jeg har sett utsagn fra kvinner som ønsker å utførre assistert selvmord - få aktiv dødshjelp - hvis de ikke lenger kan framstå attraktive. Foreløpig er vel slike utsagn helst å finne hos svært feterte eller eksentriske personer – men likevel; det kommer, dette synet. Det er på vei. Man må alltid - alltid - være vakker. Man må både leve og dø med verdighet.

Det er uverdig å ikke være vakker.

Vakker utenpå.

Stakkars, stakkars damer som har et slikt press på seg.

Tror det er viktig å stå imot det – la oss bli mange. Våge å være den vi er, og våge å eldes. Det er nemlig ingen ende på personlige, fysiske forbedringer vi kan ta oss til – og som helt vil slite oss ut om vi går inn på den veien.

Men vi kan pynte oss til fest. Det er nok, det. Og gøy også.

Det er ikke rett å feste hver eneste dag.

Til hverdags må det være nok med en viss ordentlighet. Men aldri må det være nødvendig å se 20 år yngre ut enn man faktisk er.

Dagens unge jenter er jo ofte utslitte av det konstante stilpresset allerede som 18-åringer! – har jeg hørt. Hele tida må de være så fryktelig fine. Og så blir de uføretrygdet eller rusmisbrukere på grunn av presset. Og mister all skjønnhet.

Jeg har selv hatt det usedvanlig lett med min egen gråning og alle mine andre ufiksheter, for den gode mannen min tålte det usedvanlig godt. Han sa han var nærmest redd alle de stilige, sminkede, høyhælte damene – hadde det bare vært slike i verden, hadde han aldri fått noen kjæreste. Det var mye mer avslappende med slike som meg.

Nå som han er borte, kan det muligens bli verre hvis jeg ville hatt en ny mann. For standarden i samfunnet har endret seg voldsomt bare siste tiåret, tror jeg. Jeg mistenker at de fleste menn under 55 ikke vil være fornøyd med ei naturlig jente, særlig ikke en av moden årgang. Samfunnet har nemlig plantet inn en forventning hos dem hvordan en dame skal se ut: Fin. Ung. Overnaturlig vakker. Og slett ikke grå i håret. Slikt er for 70-80-åringer. Jeg tror ikke mennene vet det helt selv? Slik som denne nye kameraten min? Han visste trolig ikke for et krevende kvinnesyn han hadde før jeg protesterte på det.

Menn tror kanskje det er naturlig at vi kvinner er vakre og tiltalende? Alltid?  Det er jo bare å vaske seg litt, sminke seg litt, farge håret, kjøpe moteriktige klær, dyre sko, barbere hele kroppen, ta tannbehandling, slanke seg litt, stramme opp… fylle i…fjerne… dekke… seg litt.

Og vi damene følger opp.
Vi må følge opp - være vakre - for å beholde selvrespekten.
Og for å få respekt fra alle andre. Bare tenk på boka som nylig ble gitt ut om Erna Solbergs utseende. Bare om utseendet. Og det var også hovedtanken min da hun vant valget - at hadde hun sett slik ut på håret nå, som for 20 år siden, hadde hun aldri, aldri blitt statsminister.

At hun er fyldig, er faktisk ikke like viktig. Kroppen kan kles inn i vakre gevanter.
Nei, det er frisyren
som teller
mest

skulle man tro, men min erfaring er at et trygt og kvikt og våkent blikk kan veie opp for ganske mye hos store deler av befolkningen. Bare man har en viss minimumsstandard ytre sett. Mens for andre er det øynenes eventuelle snillhet og vennlighet som teller mest.  Det gjelder bare ha humør og selvtillit og ånd og kjærlighet nok til å få et sådant blikk - blikket kan jo bare komme innenfra.

Det jeg aner og prøver påpeke, er at denne helt nødvendige minimumsstandard trolig har blitt slitsomt mye høyere siste åra, og koster dessuten flesk.

Relevante bibelvers:

Salomos ordspråk 31, 31-32:

Ynde svikter, og skjønnhet forgår;

men en kvinne som frykter Herren, skal ha ros.

Pris henne for frukten av hennes arbeid,

hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!

(Med andre ord – hvis man har gode (gudfryktige) holdninger og gjør noe bra, kan det veie opp for manglende skjønnhet.)

1. Pet. 3, 3-4:

La ikke ytre stas, frisyrer, gullkjeder og fine klær være det som pryder dere. Deres smykke skal være det indre, skjulte menneske med sitt milde og rolige sinn, som er uforgjengelig og dyrebart for Gud.

(Dette var riktignok sagt til gifte kvinner, men antar at det var ment til alle voksne damer – det var jo normalt å være gift)